Regin Dahl
Regin Dahl (1918–2007) var en færøysk lyriker og komponist. Han var bosatt i Danmark det meste av livet, men diktet på morsmålet færøysk. Dahl koblet kvadtradisjonen til mer moderne og personlig særegne uttrykksmåter, og frigjorde seg tidlig fra den nasjonalromantikken som dominerte færøysk lyrikk.[2] Hans lyrikk er dessuten utpreget musikalsk, ofte sangbar, med sterk vekt på rytmiske elementer og språklig velklang.[3] Dahl har blitt omtalt som den «største lyrikeren Færøyene har fostret» av Carl Jóhan Jensen,[1] og regnes som en av Færøyenes betydeligste lyrikere på 1900-tallet.[4][5]
| Regin Dahl | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. nov. 1918 Tórshavn | ||
| Død | 29. mars 2007 (88 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Forlagskonsulent | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Far | Jákup Dahl | ||
| Nasjonalitet | Danmark Færøyene | ||
| Språk | Dansk | ||
| Påvirket | Carl Jóhan Jensen[1] | ||
Bakgrunn og karrière
Han ble født i Sandagerði i Tórshavn i 1918, som den yngste av Maria (født Hansen) og prost Jákup Dahls fire barn.[6] Maria Dahl fra Tórshavn var datter av den kjente musikklæreren Georg Casper Hansen, også kalt Bakar Hansen, som opprinnelig var fra Bornholm. Jákup Dahl fra Vágur var sønn av kjøpmannen Petur Hans Dahl. Regin Dahl vokste opp i et hjem hvor faren forfektet kristendom og klassisk dannelse, men også selvstyre- og nasjonalbevegelsens krav om anerkjennelse av det færøyske språket, og fikk også opplæring i latin fra faren.[7] Gudstroen kan også spores i noe av hans senere diktning. Mye brukte karakteristikker om Regin Dahls væremåte skulle bli usnobbete, bluferdig, selskapsmenneske og levemann.[7]
Regin Dahl dro etter folkeskolen til Danmark i 1934, og tok examen artium ved Sorø Akademi i 1937. Vinteren 1937/1938 var han hjemme på Færøyene, og han dro senere tilbake til Danmark og studerte litteratur og norrønt ved Københavns Universitet. I 1947 ble han ansatt som konsulent i sin venn Ole Wivels forlag, og ble med videre som konsulent da dette inngikk i Gyldendal i 1953. Ved siden av rådgiverstillingen mottok han etterhvert kunsterstipend. Dahl ble boende i Danmark resten av livet, men hadde tett kontakt med andre færøyinger i landet, blant annet gjennom aktiv deltagelse i Føroyingafelag. Han var medredaktør i Føroyingafelags juleblad, Jól uttanlendis, sammen med Karsten Hoydal 1940–1944.
Dahl var gift og hadde tre døtre.
Diktning
Dahl fikk sin første prosa på trykk i Varðin i 1936, og senere i Jól uttanlendis og Útiseti, men denne skilte seg lite fra den stilen man fant hos Jóannes Patursson, Hans A. Djurhuus og Janus Djurhuus.[6] I 1937 debuterte han imidlertid med diktsamlingen Í útlegd («I landflyktighet»), hvor han beviselig hadde funnet sin egen stil.
Utmerkelser
| År | Pris | Merknader |
|---|---|---|
| 1998 | Mentanarvirðisløn Landsins | |
| 1979 | Statens Kunstfond: Produktionspræmie | For Orðakumlar |
| 1979 | Jeanne og Henri Nathansens Fødselsdagslegat | |
| 1979 | M.A. Jacobsens Heiðursløn | For Orðakumlar |
| 1979 | Johannes Ewald Legatet | |
| 1973 | M.A. Jacobsens Heiðursløn | For Sneisaboð. Delt med Jens Pauli Heinesen |
Bibliografi
Diskografi
Referanser
Eksterne lenker
- (no) «Regin Dahl» i Store norske leksikon
- (da) Regin Dahl i Den Store Danske Encyklopædi
- Regin Dahl på snar.fo
- Regin Dahl på bokasolan.fo