Rune Larsson
Verktøy
Handlinger
Generelt
Skriv ut / eksporter
På andre prosjekter
Rune Larsson | |||
---|---|---|---|
Født | Karl Rune Larsson 17. juni 1924 Stockholm (Sverige) | ||
Død | 17. sep. 2016[1] (92 år) Stockholm (Sverige)[1] | ||
Beskjeftigelse | Sprinter | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Bromma kyrkogård (2016–)[2] | ||
Sport | Friidrett | ||
Høyde | 178 centimeter | ||
Karl Rune Larsson (1924–2016) var en svensk friidrettsutøver. Han var spesialist på 400 meter hekk og 400 meter flatt. I løpet av karrieren ble han svensk mester åtte ganger, og vant fire medaljer, samtlige i valøren bronse, i internasjonale mesterskap.
Under OL 1948 i London tok han bronse på 400 meter hekk. Deretter deltok han på Sveriges lag på 4 x 400 m stafett, der han ble ny bronsemdalje, sammen med Kurt Lundquist, Lars Wolfbrandt og Folke Alnevik.
Larsson har også to medaljer fra europamesterskap. I det første internasjonale friidrettsmesterskapet etter krigen, EM 1946 i Oslo, tok han bronse på spesialdistansen 400 meter hekk. Fire år senere, under EM 1950 i Brussel, tok han igjen bronse med det svenske laget på 4 x 400 m stafett.
Larsson ble tildelt Svenska Dagbladets gullmedalje i 1951, «for avgjørende innsats i landskampen mot Frankrike».[3]
Svenske mestere i friidrett på 400 m, menn | |
---|---|
|
Forrige mottaker: Lennart Bergelin | Svenska Dagbladets gullmedalje (1951) | Neste mottaker: Valter Nyström |