Sam Bradford

Bradford ble født til Kent og Martha Bradford i Oklahoma City i Oklahoma.^[1] Han gikk på Putnam City North High School i Oklahoma City, hvor han spilte amerikansk fotball, basketball, baseball og golf for Putnam City North Panthers.^[2] Bradford spilte pitcher i baseball, men droppet sporten etter freshman-året. Han ble utvent til All-City som en junior quarterback av The Oklahoman.^[3] Etter senior-sesongen hvor han kastet for 2 092 yards og 17 touchdowns i 12 kamper ble Bradford utnevnt til Oklahoma Coaches Association All-State Team og ble av The Oklahoman utvalgt til All-States andrelag.^[4][5]

Bradford spilte også basketball på et Division I-nivå. Som senior hadde han i snitt 18,6 poeng og 10,5 rebounds per kamp og spilte på samme AAU-lag som fremtidig Detroit Pistons-spiller Blake Griffin.^[6] I golf slo Bradford de fremtidige PGA-proffene Kevin Tway og Robert Streb i high school. Bradford spilte også hockey i sin ungdom. I 1999, da Bradford var 12 år gammel, vant laget han spilte for, Junior Blazers, en regional tittel etter å ha slått et lag fra Houston. Han droppet idretten samme år. Ifølge hans hockeytrener Mike McEwen, som spilte for New York Islanders da de vant tre Stanley Cups, hadde Bradford talentet til å skape seg en karriere i NHL. McEwen sa også at Bradford var en av de beste spillerne han hadde vært trener for.^[7]

I våren 2005, mot slutten av Bradfords juniorsesong, fikk flere Division I-universiteter øynene opp for ham, inkludert Stanford, Michigan, Texas Tech og Oklahoma. Etter seniorsesongen ble Bradford rangert som en to- til tre-stjerners rekrutt og var ikke rangert høyt blant quarterbackene i 2006.^[8] Bradford var rangert under Pat Devlin, "Juice" Williams og Josh Freeman, og ble til en viss grad glemt bak fem-stjerners rekrutter som Mitch Mustain, Matthew Stafford og Tim Tebow.^[5][9]

Bradford fikk et idrettsstipend fra University of Oklahoma hvor han spilte for trener Bob Stoops' Oklahoma Sooners fra 2006 til 2009. Han var en redshirt som freshman i 2006 før han ble utpekt til starter i 2007 og hadde en av de beste sesongene noensinne for en quarterback, med 4 720 pasningsyards, 50 touchdowns og kun åtte interceptions.^[10] Han endte opp med å vinne Heisman-troféet, kun den femte spilleren fra Oklahoma til å vinne troféet. Etter at Oklahoma tapte BCS National Championship Game i 2009 24–14 mot Florida bestemte Bradford seg for å bli i Oklahoma for en andre sjanse på å vinne tittelen snarere enn å registrere seg for NFLs draft.^[11] På grunn av en skulderskade endte han opp med å kun spille tre kamper i sesongen. Sooners, som var rangert som #3 ved sesongstart, avsluttet sesongen 8–5.^[12]

Freshman

I 2006 ble Oklahomas startende quarterback Rhett Bomar kastet ut av laget etter brudd på NCAAs regler.^[13] Paul Thompson, en senior som spilte quarterback før han konverterte til wide receiver, ble lagets nye startende quarterback og leder Sooners til seier i Big 12 Championship Game.^[14][15] Da han forlot laget stod Oklahoma uten en startende quarterback. Seks spillere kjempet om posisjonen i offseason,^[16] inkludert tre walk-ons, true freshman Keith Nichol (rangert som 4-stjerners rekrutt, 6-stjerners dual-threat quarterback i 2007 av Rivals.com), junior Joey Halzle (den eneste med kamperfaring) og Bradford, som var en redshirt freshman. Den 21. august 2007 ble Bradford valgt til startende quarterback for 2007-sesongen.^[17]

I hans første kamp for Sooners, mot University of North Texas, fullførte Bradford 21 av 23 pasninger for 363 yards og tre touchdowns i løpet av mindre enn to kvarter, og slo universitetsrekorden for pasningsyards i en halvdel som tidligere tilhørte hans quarterbacks coach Josh Heupel.^[18] Uken etter slo Bradford tidligere Heisman-vinner Jason Whites universitetsrekord for flest fullførte pasninger på rad med 22 (18 i første halvdel og fire i begynnelsen av andre).^[19]

I andre uke av 2007-sesongen ble Bradford utpekt til National Offensive Player of the Week av Walter Camp Football Foundation^[20] etter å ha tangert universitetsrekorden for flest touchdownpasninger i en kamp med fem.^[21] Med 25 touchdowns i sine ni første kamper var Bradford godt på vei til å slå NCAAs freshmanrekord for 29 touchdowns, som først ble satt i 1998 av Davi Neill og tangert i 2006 av Colt McCoy.

I kampen mot Texas Tech 17. november 2007 pådro Bradford seg en hjernerystelse. Han ble tatt ut av kampen og erstattet av reserven Joey Halzle. Sooners tapte kampen 27–34.^[22] Bradford var klar for kamp igjen 24. november mot rivalene Oklahoma State^[23]

Under kampen mot Oklahoma State satte Bradford den nye NCAA-rekorden for touchdownpasninger av en freshman da han fikk sin 30. på en pasning til Joe Jon Finley i andre kvarter.^[24]

Sooners vant Big 12 Championship Game etter sin andre seier over Missouri i sesongen.^[25] Sooners møtte West Virginia Mountaineers i Fiesta Bowl 2. januar 2008 hvor de tapte 48–28.^[26] Det var første gang Bradford stilte til start i en Bowl Championship Series-kamp.

Sophomore

I uke 8 mot Kansas slo Bradford Josh Heupels universitetsrekord for flest pasningsyards i en kamp med 468.^[27] Bradford ledet Sooners til sitt tredje Big 12 Championship på rad, hvor de slo Missouri 62–21.^[28] På veien slo Sooners Hawaiis rekord fra 2006 for flest poeng i en sesong med 702. Sooners ble også det første laget i NCAAs historie til å score 60+ poeng i fem kamper på rad. Oklahoma avsluttet sesongen 12–1, rangert som #2 i AP Poll og #1 i BCS-tabellen.^[29] Sooners sikret en plass i BCS National Championship Game mot Florida^[11]

Etter seriespillet ble Bradford tildelt Davey O'Brien Award^[30] og Heisman-troféet.^[31][32] Han var den andre sophomoren, etter Tim Tebow i 2007, til å vinne troféet; han var også den femte fra Unviersity of Oklahoma og den andre av amerikansk urfolksopphav til å vinne det etter Jim Plunkett.^[33] Bradford fikk 1 726 poeng i avstemningen og de andre finalistene, University of Texas' Colt McCoy og Tim Tebow, fikk henholdsvis 1 603 og 1 575. Tebow fikk flest stemmer for 1. plass med 309, mens Bradford fikk 300. Bradford vant takket være stemmene for 2. plass, hvor han fikk 315. 926 personer avla stemme.^[34]

Ettersom at Blake Griffin vant Naismith College Player of the Year ble Oklahoma det første universitetet til å ha en vinner av det største individuelle troféet i basketball og amerikansk fotball samme år. Bradford ble også utpekt til Associated Press College Football Player of the Year. Han mottok 27 stemmer, og slo igjen McCoy (17 stemmer) og Tim Tebow (16 stemmer).^[35] Bradford var den tredje spilleren fra Oklahoma til å vinne prisen, etter Josh Heupel (2000) og Jason White (2003). Heupel og White var også quarterbacks, og Heupel var daværende quarterbacks coach for Oklahoma.

Bradford møtte Tebow og Florida i BCS National Championship Game 2009.^[36] Han fullførte 26 av 41 pasningsforsøk for 256 yards, to touchdowns og to interceptions da Florida vant kampen 24–14.^[37]

Junior

Bradford annonserte at han ikke kom til å registrere seg for NFLs draft i 2009, og fortsatte å spille for Oklahoma som junior.^[38] I Sooners' sesongåpningskamp (mot Brigham Youn) pådro Bradford seg en kraftig skulderskade ett play etter han tok rekorden for pasningsyards i en spillerkarriere ved Oklahoma. Med Bradford ute for andre halvdel av kampen tapte Oklahoma 14–13.^[39] Det ble først antatt at Bradford igjen kunne stille til start etter tre til seks uker,^[39] men hovedtrener Bob Stoops nektet tidlig å bekrefte eller avkrefte påstanden.^[40] Etter å ha gått glipp av tre uker med kamper returnerte Bradford for kampen mot Baylor, hvor han fullførte 27 av 49 pasninger for 389 yards og en touchdown og ledet Sooners til en 33–7 seier.^[41] Bradford skadet igjen skulderen 17. oktober på andre drive i en kamp mot Texas. Det ble senere annonserte at han skulle opereres og dermed være ute for sesongen, og at han skulle registrere seg for NFLs draft i 2010^[42]

Priser og utmerkelser

Statistikker

Før draftet

Til tross for at han trolig ville vært blant de første quarterbackene til å bli plukket opp i NFLs draft i 2009 valgte Bradford å returnere til Oklahoma for juniorsesongen sin i januar 2009.^[58] Ikke lenge etter draftet i 2009 ble han rangert som #1 for NFLs draft i 2010.^[59] Den 25. oktober 2009 annonserte Bradford at han ikke kom til å ta sitt siste år ved Oklahoma, og heller registere seg for draftet.^[60] Bradford ble sett på som en av de beste spillerne tilgjengelig i draftet, og gjennom sesongoppkjøringen og begynnelsen av seriespillet var det flere som mente at han var god nok til å bli plukket opp først i draftet.^[59][61][62]

Som et resultat av skulderskaden kastet ikke Bradford noen baller under NFL Combine 2010, men ble målt, deltok i intervjuer og ble undersøkt av leger. Han målte inn på 6 fot 1⁄4 tomme (1,835 m) og 236 pund (107 kg), omtrent 15 pund (6,8 kg) mer enn han veide i college. Bradford fikk 36 av 50 mulige poeng på Wonderlictesten, godt over snittet for de 30 aktive quarterbackene i NFL på 28,5.^[63]

Den 19. mars hadde Bradford et møte med St. Louis Rams' general manager Billy Devaney og offensive coordinator Pat Shurmur i Pensacola i Florida, hvor han hadde trent under rehabiliteringsprosessen etter skulderoperasjonen.^[64]

Eksterne videoer
	Sam Bradford under NFL Combine
	Bradford blir draftet av St. Louis

St. Louis Rams

2010-sesongen

Bradford møtte Thom Goudy, en trener i St. Louis i Missouri, i våren 2010. Goudy hjalp Bradford med å forbedre teknikken sin, og Bradford tilbrakte tre uker i treningsleir med ham før sommerleiren begynte.Den 22. april 2010 ble Bradford valgt av St. Louis Rams som første pick i NFLs draft i 2010.^[66] Det var første gang Rams plukket opp en quarterback i første runde av draftet siden Bill Munson i NFLs draft i 1964. Bradford er den første spilleren fra Oklahoma til å bli plukket som nummer 1 i draftet siden Billy Sims ble valgt av Detroit Lions i NFLs draft i 1980.^[67] Bradford valgte trøyenummer 8 til ære for Troy Aikman, som også gikk på Oklahoma før han gikk til UCLA.^[68]

Den 30. juli 2010 signerte Bradford en 6-årig kontrakt verdt $78 millioner med $50 millioner garantert og en maksverdi på $86 millioner, som gjorde det til den største kontrakten for en nykommer i NFL noensinne.^[69][70]

I åpningskampen av sesongoppkjøringen mot Minnesota Vikings 14. august fullførte Bradford 6 av 13 pasninger for 57 yards og ble sacked tre ganger i kampen, som Rams tapte.^[71] Etter nok en uimponerende kamp mot Browns uken etter fikk Bradford vist seg frem fra sin beste side mot Patriots i den tredje sesongoppkjøringskampen i 2010. Han fikk sin første start som erstatning for A.J. Feeley, som hadde blitt skadet, og kastet to touchdownpasninger i første halvdel og ledet Rams til en 36–35 seier.^[72]

Han konkurrerte med Feeley om stillingen som kampstarter, og den 4. september ble Bradford utpekt til starter for sesongåpningen 2010.^[73]

Den 12. september 2010, i hans første seriekamp som Rams' startende quarterback, fullførte Bradford 32 av 55 pasningsforsøk for 253 yards, 1 touchdown og 3 interceptions da Rams tapte 17–13 mot Arizona Cardinals. Hans første touchdown i NFL var en 1-yard pasning til Laurent Robinson.^[74] Han fikk sin første seier da Rams slo Washington Redskins 30–16 to uker senere, som også avsluttet en 13 kamper lang tapsrekke på hjemmebane.^[75] Uken derpå hadde han 289 pasningsyards for to touchdowns da han ledet Rams til en 20–3 seier over Seattle Seahawks. Dette var Rams' første seier over et divisjonslag siden november 2007.^[76]

I uke 8 mot Carolina Panthers fullførte Bradford 25 av 32 pasninger for to touchdowns.^[77] I hans åtte første kamper scoret han 11 touchdowns, som tangerte en NFL-rekord satt av Dan Marino (1983) og senere ble tangert av Peyton Manning 1998 og Ben Roethlisberger (2004).^[78] Bradford gikk 3–2 som starter i oktober, med 1 019 pasningsyards for 7 touchdowns og tre interceptions. Han ble utpekt til Offensive Rookie of the Month.

I oktober og november satte han en rekord for flest pasninger på rad uten en interception av en nykommer (169), som ble avsluttet da han kastet en interception til William Moore i en hjemmekamp mot Atlanta Falcons 21. november.^[79] Bradford ble den første nykommeren i ligaens historie til å nå 300+pasningsyards og tre touchdownpasninger uten interceptions i en seier på bortebane etter en kamp mot Denver Broncos 28. november 2010.^[80] Han avsluttet november med å bli den første nykommerquarterbacken til å vinne to Offensive Rookie of the Month-titler på rad.

Den 26. desember forbigikk Bradford Peyton Manning for rekorden for flest fullførte pasninger av en nykommerquarterback i NFL (326). Han avsluttet sesongen med 354 fullførte pasninger av 590 forsøk, og slo dermed også Mannings rekord på 575 pasningsforsøk av en nykommerquarterback. Bradford ble den tredje nykommerquarterbacken til å stille til start i alle 16 kampene i seriespillet og nå over 3 000 pasningsyards, etter Manning og Matt Ryan.^[81][82][83] Han ble utvalgt til PFWA All-Rookie Team, den fjerde quarterbacken fra Rams til å vinne utmerkelsen etter Dieter Brock (1985), Jim Everett (1986), og Tony Banks.

2011-sesongen

Det var høye forventninger til Rams og Bradford på vei inn i 2011-sesongen. Etter å ha vunnet alle de fire kampene i sesongoppkjøringen så det ut til at laget skulle oppfylle forventninger, men laget slet med flere skader i løpet av seriespillet. En ankelskade plaget Bradford gjennom sesongen, og han avsluttet med kun 2 164 pasningsyards for seks touchdowns og seks interceptions. I kamper han spilte gikk laget 1–9, og ved sesongslutt hadde Rams kun to seiere til fjorten nederlag.^[84][85]

2012-sesongen

I offseason ble det spekulert i om Rams kom til å velge Baylor quarterback Robert Griffin III, vinner av Heisman-troféet i draftet.^[86] Den nye hovedtreneren Jeff Fisher erklærte at Bradford fremdeles var Rams' quarterback, som ble videre bekreftet da Rams byttet bort sitt pick i første runde av draftet (#2) til Washington Redskins.^[87]

Forventningene var relativt lave for Rams etter fjorårets dårlige resultater, men med solide prestasjoner fra Bradford og nykommerne avsluttet Rams sesongen 7–8–1.^[88] I uke 2 mot Redskins hadde han 310 pasningsyards, tre touchdowns og én interception i en 31–28 seier.^[89] I uke 15 mot Minnesota Vikings hadde han 377 pasningsyards for tre touchdowns og en interception i et 36–22 tap.^[90] Bradford avsluttet sesongen med flere personlige rekorder: 3 702 pasningsyards, 21 touchdowns mot 13 interceptions, en passer rating på 82,6 og 59,5% fulførte pasninger.^[91]

2013-sesongen

Med flere nye spillere lagt til i offseason var forventningene igjen høye for Rams og Bradford.^[92] Sesongen startet med en 27–24 seier over Arizona Cardinals.^[93] I kampen hadde Bradford 299 pasningsyards for to touchdowns og en interception. Uken etter mot Atlanta Falcons hadde han 352 pasningsyards for tre touchdowns og en interception, men Rams tapte kampen 31–24.^[94] Etter to nederlag mot Dallas Cowboys og San Francisco 49ers sikret Bradford 222 pasningsyards og tre touchdowns da Rams vant 34–20 over Jacksonville Jaguars.^[95] Uken etter kastet han igjen tre touchdownpasninger, i en 38–13 seier over Houston Texans.^[96] I uke 7 mot Carolina Panthers pådro Bradford seg en seriøs skade, et revnet korsbånd, etter en takling fra safety Mike Mitchell, som markerte slutten på Bradfords sesong.^[97] I løpet av hans korte sesong hadde Bradford 1 697 pasningsyards for 14 touchdowns, fire interceptions og en passer rating på 90,9.^[98] Med et sesongresultat på 7–9 nådde Rams ikke sluttspillet.^[99]

2014-sesongen: Ute med skade

Etter nok en korsbåndskade etter en sack i sesongoppkjøringen mot Cleveland Browns gikk Bradford glipp av hele 2014-sesongen.^[100]

Philadelphia Eagles

Den 10. mars 2015 ble Bradford byttet til Philadelphia Eagles sammen med et pick i femte runde i 2015 mot Nick Foles, et pick i fjerde runde i 2015 og et pick i andre runde i 2016.^{[101][102][103]} I sin første kamp for laget fullførte Bradford 36 av 52 pasninger for en touchdown og to interceptions i sesongåpningen mot Atlanta Falcons, som endte i tap 26–24.^[104] I uke 4 kastet han tre touchdowns og ingen interception, men og til tross for at han igjen hadde en prosentandel fullførte pasninger under 55% presterte han en passer rating på 122,6 i nederlaget mot Washington Redskins, den eneste gangen han kom til å nå over 90 i sesongen.^[105] Til tross for tre interceptions mot New York Giants i uke 6 sikret Eagles en 27–7 seier, og lå på førsteplass i NFC East med et sesongresultat på 3–3, i hovedsak takket være et solid forsvar og angrep på løp.^[106] Bradford hadde sin dårligste kamp så langt i karrieren i et nederlag mot Panthers hvor han fullførte kun 56,5% av pasningsforsøkene for null touchdowns, en interception og en quarterback rating på 58,7.^[107] Mot Miami Dolphins 15. november pådro Bradford seg en skulderskade og en hjernerystelse som førte til at han måtte stå over de to neste kampene, mot Tampa Bay og Detroit.^[108] I sin første sesong i Philadelphia gikk Bradford 7–7 som kampstarter, og forbedret seg merkbart etter kampen mot Dallas Cowboys i uke 9.^[109] Før uke 9 hadde Bradford prestert svakt i sine syv første kamper, men Eagles' trener Chip Kelly valgte å ikke erstatte ham. I uke 9 kastet Bradford en kampvinnende touchdownpasning på overtid til Jordan Matthews.^[110] I uke 13 ledet Bradford Eagles til en overraskende 35–28 seier over favorittene New England Patriots.^[111] I uke 15 kastet Bradford for 361 yards, to touchdowns og to interceptions i et 40–17 nederlag mot Arizona Cardinals.^[112] Uken etter kastet han for 380 yards og en touchdown, men Eagles tapte allikevel kampen mot Redskins 38–24.^[113] I sesongfinalen mot Giants kastet han for 320 yards, to touchdowns og en interception da Eagles vant 35–30.^[114] Eagles avsluttet sesongen 7–9 og nådde ikke sluttspillet.^[115]

Den 1. mars 2016 signerte Bradford en 2-årig kontraktforlengelse verdt $36 millioner ($26 millioner garantert) med Eagles. Etter at Eagles byttet til seg andre pick i NFLs draft i 2016 fra Cleveland Browns, trolig for å drafte en ny quarterback, ble det spekulert i om Bradford kom til å bli byttet bort, eller beholdt slik at Chase Daniel kunne lære den nylig draftede quarterbacken Pedersons angrepsplaner. Den 25. april 2016 ble det rapportert at Bradford ønsket å bli byttet, og at han ikke lenger skulle delta på lagets arrangementer i offseason.^[116] Eagles valgte quarterback Carson Wentz som #2 i draftet 28. april 2016. Bradford returnerte til laget i mai 2016.^[117]

Minnesota Vikings

2016-sesongen

Etter å ha spilt for Eagles i sesongoppkjøringen ble Bradford byttet til Minnesota Vikings 3. september 2016 mot et pick i første runde i NFLs draft i 2017 (senere brukt på Derek Barnett) og et betinget pick i fjerde runde i 2018.^[118][119] Byttet ble utført etter at Vikings' quarterback Teddy Bridgewater revnet et korsbånd under trening 30. august 2016, og dermed var ute for sesongen.^[120]

15 dager etter byttehandelen fikk Bradford sin første start for Vikings i uke 2 mot Green Bay Packers. Til tross for at han ikke hadde fått videre mye tid på seg til å lære angrepet og en skade i venstre hånd i første halvdel etter en takling fra Clay Matthews ledet Bradford Vikings til sin første seier i sitt nye stadion med 22 fullførte av 31 pasningsforsøk for 286 yards og to touchdowns.^[121] Hans første touchdown for Vikings var en 8-yard pasning til tight end Kyle Rudolph i andre kvarter, og hans andre var en 25-yard pasning til Stefon Diggs sent i tredje kvarter som gav Vikings en 17–7 ledelse. Diggs tok imot ni pasninger for 182 yards i kampen, som var en personlig rekord.^[122] Bradford fikk ros i media og mange beskrev det som den beste kampen han noensinne hadde spilt.^[123] Uken etter kastet Bradford for 171 yards og en touchdown i en 22–10 seier over Carolina Panthers, i hovedsak takket være et solid forsvar fra Vikings som hadde åtte sacks og tre interceptions på Cam Newton.^[124] I Vikings' seier over New York Giants i uke 4 hadde Bradford sin tredje kamp på rad med en touchdownpasning og ingen interceptions. Den eneste andre Vikings-spilleren som hadde gjort det samme i sine tre første kamper i en sesong var Randall Cunningham i 1998.^[125] Med begge startende tackles og Stefon Diggs ute med skade i uke 5 mot Houston Texans prestert Bradford igjen imponerende bra, med 22 fullførte fra 30 pasningsforsøk for 271 yards, to touchdowns og, for fjerde start på rad, ingen interceptions. På første drive i kampen hadde han en 36-yard touchdownpasning til Adam Thielen.^[126]

I løpet av en tre kamper lang nederlagsrekke kastet Bradford kun tre touchdowns og en interception med 725 yards og en prosentandel fullførte pasninger på 66%, betydelig svakere enn i løpet av de fire forrige kampene hvor han hadde samlet 990 yards, seks touchdowns, ingen interceptions og en prosentandel fullførte pasninger på 70%. Vikings avsluttet seriespillet 8–8.^[127][128]

Bradford stilte til starte i 15 kamper i 2016, hvor han fullførte 395 av 552 pasninger for 3 877 yards, 20 touchdowns og fem interceptions.^[129] Med en prosentandel fullførte pasninger på 71,6% slo han Drew Brees' sesongrekord fra 2011 på 71,2%.^[130] Brees fullførte senere 2017-sesongen med 72% fullførte pasninger, og tok rekorden tilbake. Bradfords 395 fullførte pasninger var en ny lagrekord.^[131]

2017-sesongen

I sesongåpningen, under Monday Night Football, fullførte Bradford 27 av 32 pasningsforsøk for 346 yards og tre touchdowns i en 29–19 seier over New Orleans Saints, og ble tildelt sin første NFC Offensive Player of the Week-tittel.^[132] Han måtte stå over kampen mot Pittsburgh Steelers i uke 2 med en kneskade.^[133] Etter å ha gått glipp av tre kamper til ble det den 10. oktober avslørt at Bradford slet med slitasjeskader i kneet etter å ha vært nødt til å operere korsbåndet to ganger.^[134] Den 7. november måtte Bradford igjen operere kneet,^[135] og dagen etter ble han plassert på injured reserve, som markerte slutten på sesongen fro ham.^[136] Den 13. januar 2018 ble Bradford flyttet til den aktive spillerstallen i forkant av kampen mot New Orleans i divisjonsrunden av sluttspillet, men det var Case Keenum som stilte til start basert på hans solide prestasjoner i løpet av sesongen.^[137]

Arizona Cardinals

Den 16. mars 2018 signerte Bradford en 2-årig kontrakt med Arizona Cardinals verdt opp mot $20 millioner det første året, med $15 millioner garantert og en mulighet for å terminere kontrakten etter 2018.^[138] Bradford brukte #9 med Cardinals ettersom at #8 var pensjonert til ære for Hall of Fame safety Larry Wilson.^[139] Etter skuffende prestasjoner i de to første kampene, som begge endte med store nederlag, ble Bradford byttet ut med nykommeren Josh Rosen mot slutten av nok et nederlag mot Chicago Bears i uke 3.^[140] Ettersom at Cardinals bestemte seg for å beholde Rosen som startende quarterback var Bradford inaktiv de fem neste ukene før han ble frigitt 3. november 2018.^[141] Bradfords kontrakt med Cardinals er sett på som en av de dårligste free agent-signeringene på 2010-tallet.^[142]

Selv om Bradford offisielt ikke er pensjonert og er en unrestricted free agent, blir hans profesjonelle karriere i stor grad sett på som ferdig.^[143][144]

Statistikker

Seriespill

Rekorder

Rekorder med Philadelphia Eagles

• Fullførte pasninger, kamp (37, delt med Mark Sanchez)

Rekorder med Minnesota Vikings

• Flest pasningsyards i en quarterbacks første kamp med Vikings (286)

Bradford er 1/16 Cherokee og er en offisiell borger av Cherokee Nation.^[146][147] Bradford var den første personen av Cherokee opphav til å være startende quarterback for et Division I-universitet siden Sonny Sixkiller, som spilte for University of Washington i perioden 1970–1972.^[148] Den 28. april 2023 ble han innlemmet i American Indian Athletic Hall of Fame i First Americans Museum i Oklahoma City.^[149] Faren Kent Bradford var en offensive lineman for Sooners i 1977 og '78.^[150]

Bradford er en ishockeyfan, og favorittlaget hans er Vancouver Canucks.^[151] Bradford spiller også golf med et handikap på 0, og spilte basketball i high school.^[152]

Bradford, som er personlig kristen, var med i kortfilmen "I Am Second" hvor han snakket om sin kristne tro og hvordan det var å vinne Heisman-troféet.^[153] I 2009 erklærte Oklahoma Citys ordfører Mick Cornett 13. januar som "Sam Bradford Day".^[154]

I mars 2016 forlovet Bradford seg med Emma Lavy. Paret giftet seg 15. juli samme år.^[155]

• (en) Sam Bradford – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Profil for St. Louis Rams
• Profil for Philadelphia Eagles
• (en) Karrierestatistikker og spillerinformasjon fra NFL.com · Pro Football Reference