National Football League

Grunnleggelse og historie

Den 20. august 1920 ble det avholdt et møte med representanter fra Akron Pros, Canton Bulldogs, Cleveland Indians, og Dayton Triangles i showroomet for Jordan og Hupmobile i Canton, Ohio.^[12] Dette møtet resulterte i grunnleggelsen av American Professional Football Conference (APFC), en grupp som ifølge Canton Evening Repository ønsket å heve nivået på profesjonell fotball på alle muliget måter, hindre budrunder på spillere mellom rivaliserende klubber, og sikre samarbeid i utforming av program.^[13]

Den 17. september samme år ble et annet møte avholdt med representanter fra lagene i fire stater - Akron, Canton, Cleveland og Dayton fra Ohio; Hammond Pros og Muncie Flyers fra Indiana; Rochester Jeffersons fra New York; og Rock Island Independents, Decatur Staleys, og Racine (Chicago) Cardinals fra Illinois.^[14][15] Ligaen byttet navn til American Professional Football Association (APFA).^[13] Ligaen valgte Jim Thorpe som sin første president, og bestod av 14 lag (Buffalo All-Americans, Chicago Tigers, Columbus Panhandles, og Detroit Heralds ble med i ligaen senere på året). Massillon Tigers fra Massillon, Ohio deltok også på møtet, men stilte ikke med lag i 1920. Bare to av disse lagene, Decatur Staleys (nå Chicago Bears) og Chicago Cardinals (nå Arizona Cardinals) er fremdeles med i ligaen.^[16]

Selv om ligaen ikke holdt en offisiell tabell for sin første sesong i 1920, og lagene spilte mot lag som ikke engang var med i ligaen, tildeldte APFA mesterskapstittelen til Akron Pros, som hadde gått 8–0–3 (S-U-T).^[17] Ligaens første kamp var den 26. september 1920, da Rock Island Independents slo et lag som ikke var med i ligaen, St. Paul Ideals, 48-0 i Douglas Park.^[12][18] Ligaens avholdt sin første fulle uke den 3. oktober 1920.^[19][20] Chicago Staleys vant den neste sesongen på kontroversielt vis mot Buffalo All-Americans.^[21] Den 24. juni 1922 skiftet ligaen navn til National Football League (NFL).^[22][23]

Ved sesongslutt i 1932 var det uavgjort mellom Chicago Bears (6–1–6) og Portsmouth Spartans (6–1–4).^[24] På den tiden ble alle lagene rangert på én tabell, og laget med høyest vinnprosent (ikke inkludert uavgjort) ved slutten av sesongen ble erklært mesteren; dersom det var uavgjort og de to lagene som spilte uavgjort hadde to kamper mot hverandre den sesongen ville resultate av den andre kampen avgjøre hvem som vant mesterskapstittelen (dette var årsaken for kontroversen i 1921). Denne metoden hadde vært i bruk siden ligaen ble stiftet, men situasjonen hadde aldri oppstått før. Ligaen bestemte at det skulle spilles en sluttspillkamp mellom de to lagene for å avgjøre vinneren. Lagene skulle egentlig spille kampen, som ville telle som en seriespillkamp og påvirke tabellen, i Wrigley Stadium i Chicago, men en kombinasjon av snø og ekstrem kulde flyttet kampen innendørs til Chicago Stadium, som ikke hadde en fotballbane med riktig størrelse. Med alternative regler vant Bears kampen 9-0, og dermed også mesterskapstittelen. Det var såpass høy interesse for mesterskapskampen at NFL bestemte seg for at ved begynnelsen av sesongen i 1933 skulle ligaen splittes inn i to divisjoner med en mesterskapskamp på slutten mellom divisjonsvinnerne.^[25] 1934-sesongen var også den første av tolv sesonger hvor det ikke var noen afroamerikanske spillere i ligaen. I 1946 ble forbudet løftet, etter press fra offentligheten samt at Major League Baseball løftet et lignende forbud samme år.^[26]

NFL har alltid vært den største ligaen for profesjonell amerikansk fotball i USA, men hadde rivaliserende ligaer på 30- og 40-tallet. Dette inkluderer tre forskjellige ligaer med navnet American Football League og All-America Football Conference (AAFC), i tillegg til flere regionale ligaer av forskjellig størrelse. Tre NFL-lag kan spores tilbake til en av disse rivaliserende ligaene, inklulder Los Angeles Rams (som kom fra AFL-ligaen fra 1936) og Cleveland Browns og San Francisco 49ers (som kom fra AAFC). Innen 1950-tallet hadde NFL stort sett et monopol på profesjonell fotball i USA; den eneste konkurransen i Nord-Amerika var canadisk fotball, som ble samlet under Canadian Football League (CFL) i 1958. Siden canadisk fotball spilles med noen andre regler enn amerikansk fotball, etablerte CFL seg i et nisjemarked i Canada, og eksisterer fremdeles som en uavhengig liga.

En ny profesjonell liga, den fjerde American Football League (AFL), begynte kampene sine i 1960. Dette ble en utfordring for det etablerte NFL i forhold til popularitet, etter at de fikk lukrative TV-kontrakter og begynte en aggressiv budgivning med NFL over frie spillere og draft picks. De to ligaene annonserte en sammenslåing 8. juni 1966, som skulle tre i effekt i 1970. I mellomtiden hold de to ligaene felles draft og mesterskapskamp. Kampen, Super Bowl, ble holdt fire ganger før sammenslåingen, hvori NFL vant Super Bowl I og Super Bowl II, mens AFL vant Super Bowl III og Super Bowl IV.^[27] Etter sammenslåingen ble ligaen omorganisert til to conferences: National Football Conference (NFL) som for det meste bestod av lag som hadde vært i NFL, og American Football Conference (AFC) som bestod av alle AFL-lagene samt tre fra NFL.^[28]

I dag er NFL den mest populære sportsligaen i Nord-Amerika; mye av veksten kan tilegnes tidligere kommissær Pete Rozelle, som ledet ligaen mellom 1960 og 1989. Årlige tilskuertall økte fra 3 millioner i begynnelsen av hans periode til 17 millioner mot slutte, og 400 millioner så på Super Bowl XXIII i 1989. NFL etablerte NFL Properties i 1963. NFL Properties er ligaens lisensieringsgruppe, og tjener inn milliarder av dollar i året; NFL Charities ble også opprettet under Rozelle, samt et nasjonalt samarbeid med United Way.^[29] Paul Tagliabue ble valgt til kommissær etter Rozelle; hans 17-årige periode som ble avsluttet i 2006 så en stor økning i TV-kontrakter samt fire nye lag,^[30] samt introduksjonen av et initiativ for å øke antallet minoriteter i ligaen og i lederroller.^[31] Ligaens nåværende kommissær, Roger Goodell, har fokusert på å redusere antallet ulovlige taklinger og å gjøre sporten tryggere, hovedsakelig ved å utstede bøter eller suspensjoner til spillere som bryter reglene.^[32] Disse handlingene er blant flere andre NFL har tatt for å redusere antallet hjernerystelser og forbedre spillersikkerhet.^[33] Frem til 2021 hadde NFL justert utbetalinger for spillere rammet av demens basert på hudfarge, noe som ble kritisert frem til ligaen avsluttet praksisen.^[34][35]

Utvikling av sesongen og sluttspillet

Fra 1920 til 1934 hadde ikke NFL et bestemt antall kamper hvert lag måtte spille, men satte istedenfor en minimumsgrense. Ligaen etablerte et 12-kampers seriespill for hvert lag ved begynnelsen av 1935-sesongen, men minket dette til 11 kamper i 1937 og videre til 10 i 1943, i hovedsak på grunn av andre verdenskrig. Etter krigen var over ble antallet kamper økt til 11 igjen i 1946 og til 12 i 1947. I 1961 økte det videre til 14 kamper i sesongen, og i 1978 ble det økt til 16 kamper, som er det antallet kamper som spilles i ligaen nå.^[36] I mars 2021 tok NFL offisielt i bruk en terminliste med 17 kamper i en sesong etter å ha fått i stand en avtale med National Football League Players Association (NFLPA).^[37]

Med et ujevnt antall kamper i seriespillet får halvparten av lagene ni hjemmekamper og den andre halvparten får kun åtte hjemmekamper. For å minimere konkurransefordelene med en ekstra hjemmekamp blir den ekstra hjemmekampen rotert mellom de to conferencene hvert år. Dette er fordi turer til sluttspillet fordeles basert på conference, så alle lagene i en conference har det samme antallet hjemmekamper.

NFL hadde et to-conference system fra 1933 til 1966, hvor vinnerne i hver conference møttes i NFL Championship Game. Dersom to lag var uagjort i sin conference møttes de i én sluttspillkamp for å avgjøre mesteren. I 1967 ble ett nytt lag med i ligaen, som nå hadde 16 lag. Istedenfor å jevne ut de to conferencene ved å legge det nye laget, New Orleans Saints til Western Conference, som da hadde 7 lag, omorganiserte NFL conferencene og delte dem inn i two divisjoner med fire lag hver. Vinnerne i de fire divisjonene møttes i sluttspillet i NFL, som spilles over two runder.^[38] NFL arrangerte også Playoff Bowl (offisielt kalt The Bert Bell Benefit Bowl) fra 1960 til 1969. Dette var stort sett en kamp for tredje plass hvor lagene som kom på andre plass i hver conference spilte mot hverandre, men ligaen har alltid sett på Playoff Bowl som en treningskamp som ikke var en del av sluttspillet. Ligaen sluttet å arrangere Playoff Bowl i 1970 fordi det ble sett på som en kamp for taperene.^[39]

Etter at AFL-lagene ble med i NFL i 1970 splittet NFL de to conference inn i tre divisjoner hver. Den utvidede ligaen, nå med 26 lag,^[28] hadde også et utvidet sluttspill med åtte lag - vinnerne av de tre divisjonene fra hver conference samt ett 'wild card'-lag (laget med den beste vinnprosenten) fra hver conference. I 1978 fikk hver conference ett ekstra wild card-lag, som økte antallet lag i sluttspillet til ti. I 1990 ble det lagt til to til wild card-lag, som førte til sluttspill med tolv lag. Da NFL utvidet til 32 lag i 2002 omorganiserte de igjen, og endret antallet divisjoner fra tre til fire i hver conference. Siden vinneren av hver divisjon går til sluttspillet ble antallet wild card-lag per conference senket fra tre til to.^[40] Sluttspillet ble igjen utvidet i 2020, da det ble lagt til to wildcard-lag, som gir 14 lag totalt i sluttpillet.^[41]

På bedriftsnivået anser National Football League seg selv som en bransjeorganisasjon, bestående av og finansiert av sine 32 lag.^[42] Frem til 2015 var ligaen en ideell organisasjon under seksjon 501(c)(6).^[43] 501(c)(6) gir bl.a. fotballigaer som ikke er organisert for profitt fritak fra føderal inntektsskatt.^[44] Hvert lag (utenom Green Bay Packers som er en ideell organisasjon)^[45] betaler skatt da de alle tar utbytte.^[46]

I 2015, etter kritikk fra offentligheten, ga NFL opp sin status som skattefrie. I en melding sendt ut til klubbeierne beskrev kommissær Roger Goodell det som en «distraksjon», og sa at alle inntekter generert gjennom TV-rettigheter, lisensavtaler, sponsoravtaler, billettsalg og alt annet er inntjent av de 32 lagene, og er skattbare der. Endringen gjør at ligaen kan skylde US$10 millioner i inntektsskatt, men må ikke lenger avsløre hvor mye konsulenter tjener.^[47]

Ligaen har en kommissær, sekretær og kasserer. Hver conference har en president, som er en stort sett en æresstilling med svært lite makt og stort sett seremonielle oppgaver, som overrekkelsen av troféet til conference-vinneren.

Kommissæren velges gjennom et valg hvor man trenger 2/3 eller 18 (det høyeste antallet) av stemmene fra ligaens medlemmer, mens presidenten for hver conference trenger 3/4 eller ti av stemmene fra conference-medlemmene.^[48] Kommissæren velger sekretæren og kassereren og har autoritet i konflikter mellom klubber, spillere, trenere og ansatte. Han er klubbens øverste konsulent^[49] og har autoriteten til å ansette, forhandle TV-kontrakter, disiplinere individer som eier deler av eller hele NFL-lag, klubber eller ansatte individer i en NFL-klubb hvis de bryter noen av ligaens regler eller har oppført seg på måter som kan være skadende for ligaen eller profesjonell fotball.^[49] Kommissæren kan suspendere individer, utstede bøter på opp til US$500 000, kansellere kontrakter med ligaen, og utdele eller fjerne draft picks.^[49]

I ekstreme tilfeller kan kommissæren tilby anbefalinger til NFLs hovedstyre opp til og inkludert kansellering^[49] av en klubbs franchise. Kommissæren kan også dele ut sanksjoner opp til et livstidsforbud fra ligaen dersom et individ med tilknytninger til NFL vedder på et lag eller ikke sier fra til NFL dersom de vet om planer om å vedde eller kampfiksing.^[49] Den sittende kommissæren for National Football League er Roger Goodell, som ble valgt inn i 2006 etter at den forrige kommissæren, Paul Tagliabue, gikk av med pensjon.^[50]

 Vis alle koordinater  : OSM eller | WikiMap

NFL består av 32 lag delt inn i to conferences med 16 lag hver. Hver conference er videre delt inn i fire divisjoner med fire lag i hver divisjon. Under seriespill kan hvert lag ha maksimum 55 spiller i spillerstallen sin, kun 48 av disse kan være aktive (kan spille) på kampdager.^[51] Hvert lag kan også ha en treningsstall med 16 spillere, separert fra hovedstallen^[52]

Hver klubb i NFL blir tildelt en franchise, ligaens autorisasjon for at laget kan operer i hjembyen sin. Denne franchisen dekker 'Home Territory' (75 miles rundt bygrensene eller, dersom laget er innen 100 miles av en annen ligaby, halvparten av distansen mellom de to byene) og 'Home Marketing Area' (Home Territory pluss resten av state klubben oprerer i, samt området laget opererer treningsleiren sin i, mens leiren er i gang). Hvert NFL-medlem har eksklusive rettigheter til å avholde profesjonelle fotballkamper innen its Home Territory, og eksklusive rettigheter til å reklamere og avholde arrangementer innen sitt Home Marketing Area. Det finnes noen unntak for denne regelen, lag som operer i samme by (New York City og Los Angeles) eller samme stat (California, Florida og Texas) deler rettigheter til byens Home Territory og til statens Home Marketing Area.^[53]

Ifølge Forbes er Dallas Cowboys trolig det mest verdifulle laget i NFL og det mest verdifulle sportslaget i verden, verdt omtrent US$58nbsp;milliarder.^[54] 26 av ligaens 32 lag er blant de 50 mest verdifulle idrettslagene i verden;^[55] 16 av NFLs eiere er også inkludert på Forbes 400, som er mer enn i noen annen idrettsliga eller organisasjon.^[56]

Divisjon[57]	Klubb[57]		By	Stadion[58]	Kapasitet	Første sesong[59]	Hovedtrener
American Football Conference
East		Buffalo Bills	Orchard Park, New York	Highmark Stadium	71 608	1960 (AFL), 1970 (NFL)	Sean McDermott
		Miami Dolphins	Miami Gardens, Florida	Hard Rock Stadium	64 767	1966 (AFL), 1970 (NFL)	Mike McDaniel
		New England Patriots	Foxborough, Massachusetts	Gillette Stadium	65 878	1960 (AFL), 1970 (NFL)	Jerod Mayo
		New York Jets	East Rutherford, New Jersey	MetLife Stadium[c]	82 500	1960 (AFL), 1970 (NFL)	Robert Saleh
North		Baltimore Ravens	Baltimore, Maryland	M&T Bank Stadium	71 008	1996[d]	John Harbaugh
		Cincinnati Bengals	Cincinnati, Ohio	Paycor Stadium	65 515	1968 (AFL), 1970 (NFL)	Zac Taylor
		Cleveland Browns	Cleveland, Ohio	Cleveland Browns Stadium	67 895	1946 (AAFC), 1950 (NFL)[d]	Kevin Stefanski
		Pittsburgh Steelers	Pittsburgh, Pennsylvania	Acrisure Stadium	68 400	1933	Mike Tomlin
South		Houston Texans	Houston, Texas	NRG Stadium	71 995	2002	DeMeco Ryans
		Indianapolis Colts*	Indianapolis, Indiana	Lucas Oil Stadium	63 000	1953	Shane Steichen
		Jacksonville Jaguars	Jacksonville, Florida	EverBank Stadium[e]	67 814	1995	Doug Pederson
		Tennessee Titans*	Nashville, Tennessee	Nissan Stadium	69 143	1960 (AFL), 1970 (NFL)	Brian Callahan
West		Denver Broncos	Denver, Colorado	Empower Field at Mile High	76 125	1960 (AFL), 1970 (NFL)	Sean Payton
		Kansas City Chiefs*	Kansas City, Missouri	GEHA Field at Arrowhead Stadium	76 416	1960 (AFL), 1970 (NFL)	Andy Reid
		Las Vegas Raiders*	Paradise, Nevada	Allegiant Stadium	65 000	1960 (AFL), 1970 (NFL)	Antonio Pierce
		Los Angeles Chargers*	Inglewood, California	SoFi Stadium[f]	70 240	1960 (AFL), 1970 (NFL)	Jim Harbaugh
National Football Conference
East		Dallas Cowboys	Arlington, Texas	AT&T Stadium	80 000	1960	Mike McCarthy
		New York Giants	East Rutherford, New Jersey	MetLife Stadium[c]	82 500	1925	Brian Daboll
		Philadelphia Eagles	Philadelphia, Pennsylvania	Lincoln Financial Field	69 176	1933	Nick Sirianni
		Washington Commanders	Landover, Maryland	FedExField	62 000	1932	Dan Quinn
North		Chicago Bears†	Chicago, Illinois	Soldier Field	61 500	1920	Matt Eberflus
		Detroit Lions*	Detroit, Michigan	Ford Field	65 000	1930	Dan Campbell
		Green Bay Packers	Green Bay, Wisconsin	Lambeau Field	81 441	1921	Matt LaFleur
		Minnesota Vikings	Minneapolis, Minnesota	U.S. Bank Stadium	66 860	1961	Kevin O'Connell
South		Atlanta Falcons	Atlanta, Georgia	Mercedes-Benz Stadium	71 000	1966	Raheem Morris
		Carolina Panthers	Charlotte, Nord-Carolina	Bank of America Stadium	75 523	1995	Dave Canales
		New Orleans Saints	New Orleans, Louisiana	Caesars Superdome	73 208	1967	Dennis Allen
		Tampa Bay Buccaneers	Tampa, Florida	Raymond James Stadium	65 618	1976	Todd Bowles
West		Arizona Cardinals*†	Glendale, Arizona	State Farm Stadium	63 400	1920	Jonathan Gannon
		Los Angeles Rams*	Inglewood, California	SoFi Stadium[f]	70 240	1936 (Andre AFL), 1937 (NFL)	Sean McVay
		San Francisco 49ers	Santa Clara, California	Levi's Stadium	68 500	1946 (AAFC), 1950 (NFL)	Kyle Shanahan
		Seattle Seahawks	Seattle, Washington	Lumen Field	69 000	1976	Mike Macdonald
* viser klubber som har flyttet i løpet av sin eksistens † viser at klubben var et medlem av NFL da ligaen ble stiftet

En NFL-sesong består av en tre uker lang sesongoppkjøring, et 18 uker langt seriespill (hvert lag spiller 17 kamper), og et sluttspill bestående av 14 lag som avsluttes med Super Bowl, ligaens mesterskapskamp.

Sesongoppkjøring

NFLs sesongoppkjøring begynner med Pro Football Hall of Fame Game, som utspilles i Tom Benson Hall of Fame Stadium i Canton, Ohio.^[67] Hvert NFL-lag må spille tre kamper i sesongoppkjøringen, hvor NFC må spille minst to på hjemmebane i oddetallsår og lag i AFC må spille minst to på hjemmebane i partallsår. Lagene som spiller i Hall of Fame-kampen samt lag som spilte i en American Bowl-kamp spiller fire kamper i ligaens sesongoppkjøring.^[68] Kampene som spilles i sesongoppkjøringen ses på som treningskamper, og teller ikke mot totalen i seriespillet.^[69] Siden kampene ikke teller så mye pleier lag vanligvis ikke å fokusere på å vinne, men blir heller brukt for å evaluere lagene og la spillere få vise frem ferdighetene sine, både til motstanderlag og til andre lag dersom de blir kuttet ut av spillerstallen før sesongen begynner.^[70] Kvaliteten på treningskampene har mottatt kritikk fra noen tilhengere, som mener at det er urettferdig at de er nødt til å betale full pris for billetter,^[71] samt fra noen spillere og trenere som ikke setter pris på skaderisikoen i kampene, mens andre ser på sesongoppkjøringen som en nødvendig del av NFL-sesongen.^[70][71]

Seriespill

Per i dag møter hvert lag sine 14 motstandere i et 17 kamper langt seriespill hvor terminlisten blir bestemt basert på en formel.^[72] Seriespillet varer i 18 uker med 272 kamper. Siden 2021 har sesongen begynt uken etter Labor Day (første mandag i september) og konkludert uken etter nyttår.^[73] Sesongen åpkningskamp er vanligvis en hjemmekamp for lagets regjerende mester, avholdt på en torsdag.^[74]

De fleste NFL-kampene spilles på søndager, men det er vanligvis også én mandagskamp og én torsdagskamp i uken i tillegg.^[74] NFL-kamper spilles vanligvis ikke på fredager eller lørdager før mot slutten av seriespillet, da føderal lov hindrer profesjonelle fotballigaer å konkurrere med college eller high school-fotball. Siden disse kampene vanligvis avholdes henholdsvis på fredager og lørdager, er det sjelden at NFL spiller kamper på fredager, og sist det skjedde var på 1. juledag i 2020.^[75] NFL-kamper spilles sjelden på tirsdag eller onsdag, dette har kun skjedd tre ganger: i 2010 ble en søndagskamp flyttet til en tirsdag på grunn av en snøstorm, i 2012 ble Kickoff-kampen flyttet fra torsdag til onsdag for ikke å kollidere med Democratic National Convention,^[76][77] og i 2020 ble en kamp utsatt fra søndag til tirsdag etter at spillere testet positivt for koronaviruset.

NFLs terminliste for seriespill blir satt opp ifølge en formel. Innen en divisjon spiller alle fire lagene 14 av sine 17 kamper mot de samme motstandrene - to kamper (hjemme og borte) spilles mot de andre tre lagene i divisjonen, mens én kamp holdes mot alle medlemene fra en av divisjonene i NFC og en av divisjonene fra AFC, basert på en roterende syklus (tre år for conferencen laget er i, og fire år for den de ikke er i). To av de andre kampene er intraconference-kamper, bestemt basert på resultatene fra fjoråret - om et lag avslutter på førsteplass i sin divisjon spiller det mot to av de andre lagene som havnet på førsteplass i sin conference, et lag som endte på siste plass spiller mot to lag som endte på sisteplass i samme conference. Den siste kampen er interconference og basert på fjorårets sesongresultat.^[78] Hvert lag spiller totalt 17 kamper med bye-uke hvor de ikke spiller en kamp.^[79]

Selv om et lags borte- og hjemmemotstandere er kjent ved slutten av fjorårets seriespill blir ikke datoene og klokkeslette avgjort før mye senere, da NFL må gjøre rede for sluttspillet i Major League Baseball samt eventuelle lokale arrangementer som kan havne i konflikt med NFL-kamper. For 2010-sesongen ble over 500 000 potensielle terminlister produsert av en datamaskin, hvorav 5 000 ble sett på som «spillbare» og ble vurdert av NFL. Etter å ha funnet det beste alternativet av de 5 000 ble nesten 50 mulige terminlister utviklet for å forsikre seg om at den valgte terminlisten var den beste.^[80]

Sluttspill

Etter seriespillet utspilles sluttspillet i NFL med 14 lag. Syv lag velges fra hver conference: vinnerne fra hver av de fire divisjonene samt tre wildcard-lag (de tre gjenværende lagene med best resultat). Disse lagene blir plassert i henhold til sesongstatistikken, som vil si at divisjonsmestrene alltid rangerer høyerer enn wildcard-lagene.^[81] Det beste laget fra hver conference får en bye-uke, mens de resterende seks spiller mot hverandre i første runde av sluttspillet - andre seed spiller mot syvende, tredje seed spiller mot sjette, fjerde mot femte. Vinnerne av denne runden går videre til divisjonsrunden, hvor laget med lavest seeding spiller mot laget med første seed, og laget med høyere seeding spiller mot laget med andre seed. Vinnerne av disse kampene spiller da i Conference Championships. Vinnerne av disse kampene spiller så mot hverandre i Super Bowl for å avgjøre ligaens mester.

Det eneste andre arrangementet for NFL i sluttspillet er Pro Bowl, ligaens all-star game. Siden 2009 har Pro Bowl blitt avholdt en uke før Super Bowl; tidligere ble den avholdt uken etter, men for å øke seertallene ble kampen flyttet til uken før.^[82] På grunn av dette er spillere fra lagene som deltar i Super Bowl ikke nødt til å delta i kampen. Pro Bowl blir ikke sett på som så kompetitiv som en kamp i seriespillet, da det viktigste for lagene er å unngå at spillerne blir skadet.^[83]

Lagtrofeer

National Football League har brukt tre forskjellige trofeer for å beære mestrene sine siden ligaen ble opprettet. Det første trofeet, Brunswick-Balke Collender Cup ble donert til NFL (da APFA) i 1920 av Brunswick-Balke Collender Corporation. Trofeet skulle være en vandrepokeal og ikke bli permanent før et lag hadde vunnet tre titler. Akron Pros fikk tildelt trofeet da de vant den første sesongen i 1920, men ligaen sluttet å bruke trofeet og det er uvisst hvor det befinner seg nå.^[84]

Det andre trofeet, Ed Thorp Memorial Trophy, ble utdelt av NFL fra 1934 til 1967. Ed Thorp var en dommer i ligaen og en god venn av flere av de tidlige lageierne; da han døde i 1934 skapte ligaen trofeet i hans ære. I tillegg til hovedtrofeet, som skulle være en vandrepokal, delte ligaen ut mindre versjoner av trofeet til hver vinner, som de fikk beholde for alltid. Også dette trofeet var lenge forsvunnet^[85], men befinner seg nå i Green Bay Packers Hall of Fame.^[86]

Det nåværende trofeet i ligaen er Vince Lombardi Trophy. Super Bowl-trofeet fikk sitt nye navn i 1970 etter Vince Lombardi, som var hovedtrener for Green Bay Packers i deres seiere i de første to utgavene av Super Bowl. I motsetning til de tidligere trofeene blir det delt ut et nytt trofe hvert år til vinneren av Super Bowl, som får beholde trofeet permanent. De blir laget av Tiffany & Co. av sterlingsølv og kan ha en verdi mellom $25 000 og $300 000.^[87] Alle spillerne, trenerene og annet personale på vinnerlaget mottar også en Super Bowl ring. Vinnerlaget velger hvilket selskap som skal lage ringene, og designet varierer. NFL har noen spesifikasjoner, som at Super Bowl-logoen må være synlig på minst en av sidene på ringen.^[88] Det tapende laget får også ringer som ikke kan være verdt mer enn halvparten så mye som vinnerlagets ringer, men disse blir nesten aldri brukt.^[89]

Conferencemestrene får også trofeer. Vinnerne av NFC får George Halas Trophy,^[90] oppkalt etter grunnleggeren av Chicago Bears, George Halas, som også blir sett på som en av grunnleggerne av NFL. Vinneren av AFC får Lamar Hunt Trophy,^[91] oppkalt etter Lamar Hunt, grunnleggeren av Kansas City Chiefs og grunnleggeren av American Football League. Spillere på vinnerlaget får også en ring.^[92][93]

Spiller- og trenerpriser

NFL anerkjenner flere priser til spillere og trener under sitt årlige NFL Honors. Den mest prestisjefylte prisen er National Football League Most Valuable Player Award (MVP).^[94] Andre store priser inkluderer AP Offensive Player of the Year, AP Defensive Player of the Year, AP Comeback Player of the Year, og AP Offensive and Defensive Rookie of the Year.^[95] En annen prestisjetung pris er Walter Payton Man of the Year Award, som anerkjenner spilleres arbeid både på og av bannen.^[96] NFL Coach of the Year er den høyeste prisen utdelt for trenere.^[97] NFL deler også ut ukentlige priser, som FedEx Air & Ground NFL Players of the Week^[98] og Pepsi MAX NFL Rookie of the Week.^[99]

I USA har National Football League TV-kontrakter med syv nettverk over seks mediepartnere: ESPN/ABC, CBS, Fox, NBC, Prime Video og NFL Network. Ligaen tilbyr medierettigheter i pakker til mulige partnere. Disse kan variere avhengig av conference, sendingstidspunkt eller begge. CBS sender ettermiddagskamper fra AFC og Fox sender ettermiddagskamper fra NFC.^[100] Siden 2011 har ligaen reservert muligheten til å gi søndagskamper som, ifølge kontrakten, skulle vises på ett nettverk til et annet nettverk^[101] Den eneste måten man kan lovlig se på kamper som ikke vises på lokale tilknyttede selskap er å kjøpe NFL Sunday Ticket, som fra 2023-sesongen er tilgjengelig på YouTube TV.^[102] Ligaen tilbyr også NFL RedZone, som klipper sammen de mest relevante delene av kamper mens de utspilles.

I tillegg til regionale kamper har ligaen pakker som sendes nasjonalt. NBC sender Sunday Night Football, som inkluderer NFL Kickoff game samt NFL on Thanksgiving Day. ESPN har hovedansvar for Monday Night Football-pakken, og ABC sender utvalgte kamper enten sammen med ESPN eller eksklusivt. Amazon har gjennom strømmetjenesten Prime Video eksklusive rettigheter til Thursday Night Football-pakken. NFL Network, en betalingskanal på kabel-TV i USA som ligaen selv eier, sender utvalgte kamper under tittelen NFL Network Exclusive Game Series. Disse kampene består vanligvis av NFL International Series og utvalgte lørdagskamper. I 2023 stod NFL for de tre høyeste prisene for 30-sekunder med reklame: $882 079 for Sunday Night Football, $562 524 for Monday Night Football og $440 523 for Thursday Night Football.^[103]

Ligaen har i nyere tid utvidet TV-dekninger til å inkludere strømmetjenester. Siden 2002 har Amazon hatt eksklusive rettigheter til Thursday Night Football-pakken.^[104] Før dette strømmet Amazon kamper fra samme pakke samtidig som kamper ble sendt på TV (først gjennom CBS og NBC og senere med Fox) og kaleb-TV (gjennom NFL Network).^{[105][106][107]} Amazon hadde også strømmet kamper gratis på Twitch siden 2018.^[107] CBS strømmer kamper fra sin pakke på Paramount+ samtidig som de sendes på CBS.^[108][109] NBC strømmer Sunday Night Football og utvalgte eksklusive kamper på Peacock.^{[108][110][111]} ESPN strømmer sine kamper på ESPN+ samtidig som de sendes på ESPN og/eller ABC.^[108][112] ESPN holder også eksklusive rettigheter for en internasjonal søndagskamp i tidlig sendevindu på ESPN+.^[112]

Rettighetene for Super Bowl roteres hvert år mellom CBS, Fox, NBC og ESPN/ABC. NFLs siste kontrakforhandling om medierettigheter ble annonsert 18. mars 2021 og var aktiv fra 2023-sesongen av. Forhandlingene førte til en fornyelse av tidligere rettighetsavtaler mellom NFL og nettverkene, og gav Amazon Thursday Night Football-pakken. ESPN/ABC skal igjen inkluderes i rotasjonen for Super Bowl og sender kampen i USA i 2026, 20 år etter nettverkets siste sending av tittelkampen med Super Bowl XL. Digitale- og strømmerettigheter ble utvidet slik at CBS kunne strømme sine kamper på Paramount+, NBC kunne strømme Sunday Night Football på Peacock og ESPN/ABC kunne strømme i tillegg til dekning på TV eller eksklusivt på ESPN+. ESPN/ABC betaler $2,6 milliarder i året; CBS, Fox og NBC betaler over $2 milliarder i året og Amazon betaler $1 milliard i året. Den nåværende avtalen varer ut 2033-sesongen.^[108]

Ligaen har også avtaler med de spanskspråklige nettverkene NBC Universo, Fox Deportes og ESPN Deportes, som sender de samme kampene de sender på søsternettverket, men på spansk.^[113][114] Ligaens kontrakter dekker ikke sesongoppkjøringskamper, som lagene selv kan selge direkte til lokale stasjoner; et fåtall av sesongoppkjøringskampene blir distribuert blant ligaens nationale TV-partnere.

Frem til 2014-sesongen hadde NFL en «blackout policy» hvor kamper ikke ble sendt på lokal-TV i hjemmelagets område hvis arenaen ikke var utsolgt. Klubber kunne velge å sette kravet til bare 8%, men måtte da gi mer av billettinntektene til det besøkende laget; lag kunne også søke om å få fritak fra NFL for kampene. Mesteparten av NFL-kampene ble ikke påvirket av den nye regelen, bare 6% av kampene i 2011-sesongen ble påvirket,^[115] og bare to kamper ble påvirket i 2013, og ingen i 2014.^[116] I mars 2015 annonserte NFL at de ville fjerne regelen før 2015-sesongen.^[116] Ifølge Nielsen har seriespill siden 2012 blitt sett av minst 200 millioner individer, som representerer 80% av alle hus med TV i USA og 69% av alle potensielle seere i USA. Kamper fra NFLs seriespill utgjorde 31 av de 32 mest sette programmene for høsten, og en NFL-kamp var det mest sette på TV for alle 17 ukene av seriespillet. På lokalt nivå utgjorde NFL-kamper 92% av de mest sette programmene.^[117] Super Bowl-kamper utgjør de 22 mest sette programmene i amerikansk historie, inkludert en rekord på 167 millioner seere for Super Bowl XLVIII som konkluderte 2013-sesongen.^[118]

I tillegg til at hvert lag har egne radionettverk blir noen NFL-kamper sendt nasjonalt på Westwood One (kjent som Dial Global i 2012-sesongen). Disse kampene sendes på over 500 nettverk, som gir full dekning for kamper som sendes i beste sendetid. NFLs avtale med Westwood One ble forlenget i 2012, og varte ut 2017.^[119]

NFL står for noen innovasjoner innen kringkasting, enten ved å introdusere dem eller popularisere dem. Blant dem ble Skycam-systemet først tatt i bruk i en direktesending under en sesongoppkjøringskamp i 1984 i San Diego mellom Chargers og 49ers, som ble sendt på CBS.^[120] Kommentator John Madden brukte en telestrator (en videomarkør som lar en tegne på skjermen) i kamper mellom tidlig 1980-tall til midten av 2000-tallet, og tok del i å popularisere bruken.^[121]

Hvert år i april (utenom i 2014 da det var i mai) avholdes det et draft av spillere i collegefotball. Draftet består av syv runder hvor hvert lag får ett pick hver runde.^[122] Rekkefølgen for lag som ikke nådde sluttspillet avgjøres av sluttresultatene i seriespillet; blant lagene i sluttspillet blir lag først rangert basert på hvilken runde av sluttspillet de nådde, før de blir rangert etter resultatene i seriespillet. For eksempel, et lag som når divisjonsrunden i sluttspillet får et høyrere pick enn et lag som nådde mesterskapskampen for Conferences, men får et lavere pick enn et lag som ikke nådde divisjonsrunden. Vinnerne av Super Bowl får alltid siste pick, og taperene i Super Bowl får nest-siste.^[123] Alle kandidater for draftingen må ha avsluttet high school for minst tre år siden for å være kvalifisert.^[124] Personer som er i første eller andre år av college må sende inn en søknad til NFL innen 15. januar hvor de frasier seg retten til å fullføre college.^[125] Klubber kan bytte vekk sine picks for fremtidige draft picks, men kan ikke bytte rettighetene til spillere de har valgt i tidligere drafts.^[126]

I tillegg til 7 picks for hver klubb blir ekstra draft picks gitt til lag som har mistet flere free agents enn de har inntjent. Disse er spredd utover runde 3 til 7, og totalt 32 blir utdelt.^[127] Klubber må gjøre sitt valg innen en forhåndsspesifisert tidsperiode, avhengig av hvilken runde av draftet det gjelder. Dersom de ikke leverer sitt valg i tide kan lagene bak dem begynne å lever sine picks, men det betyr ikke at laget som ikke leverte i tide mister sitt pick. Dette skjedde i 2003 da Minnesota Vikings ikke leverte i tide. Jacksonville Jagues og Carolina Panthers fikk gjort sine picks for Vikings fikk brukt deres.^[128] Valgte spillere har kun lov til å inngå kontraktforhandlinger med laget som valgte dem, men dersom de bestemmer seg for å ikke skrive kontrakt kan de delta i neste års draft.^[129] Alle kontrakter til spillere som velges under draftet må være fire-årige, men klubber kan foreslå fem-årige. Det finnes begrensninger på hvor mye penger kontraktene kan tilby, som avgjøres av hvilket pick som ble brukt på spilleren.^[130] Spillere som kunne draftes, men ikke ble valgt kan skrive kontrakt med hvilken som helst klubb.^[122]

NFL arrangerer flere andre drafts i tillegg til NFL Draft. Det avholdes et supplerende draft årlig. Klubber sender da inn mail til ligaen med navnene på spillere de ønsker å velge, og hvilken runde de ønsker å velge dem i, og laget med det høyeste budet vinner rettighetene til den spillere. Den eksakte rekkefølgen blir avgjort i et lotteri som arrangeres før draftet, og et vellykket bud på en spiller resulterer i at ligaen gir fra seg rettighetene til et pick i tilsvarende runde under neste NFL Draft.^[131] Spillere er kun kvalifisert til de supplerende draftet dersom NFL tillater det.^[132] Ligaen arrangerer et ekstra draft dersom et nytt lag blir med i ligaen, som sist ble avholdt i 2002 da Houston Texans ble innlemmet i NFL.^[133] I 1950 ble det arrangert et draft for å finne en ny plass for spillere fra den da avviklede All-America Football Conference^[134] og i 1984 ble det avholdt et supplerende draft for å gi lag rettighetene til spillere som var kvalifisert til NFL Draft, men ikke hadde blitt draftet da de hadde skrevet kontrakter med United States Football League eller Canadian Football League.^[135]

I likhet med de andre store sportsligaene i USA har NFL muligheten for et katastrofedraft. Dersom det forekommer en 'nær katastrofe' (mindre enn 15 spillere drept eller funksjonshemmet) som førte til at laget mistet en quarterback, kan de drafte en fra et lag som har minst 3 quarterbacks. Dersom det forekommer en 'katastrofe' (15 eller flere spillere drept eller funksjonshemmet) som fører til at en klubbs sesong blir kansellert, vil det avholdes et draft for å fylle opp lagets spillerstall igjen. Et slikt draft har ikke blitt avholdt enda.^[136]

Free agent i National Football League deles inn i «restricted free agent», som har vært i tre sesonger, men har en utgått kontrakt, og «unrestricted free agent», som har fire eller flere sesonger og har en utgått kontrakt. Sesonger defineres her som seks eller flere kamper i seriespill på en klubbs aktive eller inaktive liste, som reservert, skadet eller fysisk utilgjengelig.^[137] Restricted free agents kan forhandle med andre klubber, men deres forrige klubb har retten til å matche ethvert tilbud. Dersom de velger å ikke gjøre det blir de kompensert med et draft pick. Unrestricted free agents kan skrive kontrakt med hvilken som helst klubb, og deres forrige klubb får ingen kompensasjon dersom spilleren signerer kontrakt med en annen klubb.^[137]

Klubber får en «franchise tag» som de kan tilby en unrestricted free agent. Dette er en en-årig avtale hvor spilleren får betalt det høyeste av 120% av hans forrige kontrakt, eller ikke mindre en gjennomsnittet av de fem best betalte spillerne i hans posisjon. Det finnes to typer franchise tags: exclusive tags, som ikke tillater spilleren å forhandle med andre klubber, og non-exclusive tags, som lar spilleren forhandle med andre klubber, men gir sin forrige klubb retten til å matche alle tilbud og to draft picks i første runde dersom de velger å ikke matche et tilbud.^[138]

Lag kan også bruke en «transition tag», som ligner på en non-exclusive franchise tag men ikke tilbyr kompensasjon dersom klubben velger å ikke matche tilbudet.^[139] Denne tas sjelden i bruk,^[140] selv etter at «poison pill»-strategien ble fjernet (å tilby en kontrakt med bestemmelser det forrige laget ikke kunne match) som stort sett avsluttet bruken av tagen i ligaen.^[141] Klubbene har en øvre lønnsgrense som ble satt til $188.2 millioner for 2019-sesongen,^[142] en økning på $11 millioner fra 2018.^[142].

Medlemmer av klubbenes treningsstaller, til tross for at de blir betalt og er ansatt av sin respektive klubb, ses også på som free agents som kan skrive kontrakt med andre klubbers aktive spillerstall (forutsett at deres nye klubb ikke er derres forrige klubbs motstander innen et visst antall dager) uten at deres forrige lag får kompensasjon; spillere i treningsstallen kan ikke skrive kontrakt med en annen klubbs treningsstall med mindre de først blir frigitt fra deres original klubb.^[143]

• National Football League (1902)
• Liste over vinnere av Super Bowl (1966–nå)
• Liste over NFL-vinnere (1920–1969)
• National Football League All-Decade Teams
• National Football League Cheerleading
• Rekorder i National Football League
• National Football League 75th Anniversary All-Time Team
• National Football League 100th Anniversary All-Time Team
• NFL Europe
• NFL Films
• International Player Pathway Program (IPPP)
• Liste over lageiere i National Football League
• Liste over medlemmer av Pro Football Hall of Fame

• «Constitution and Bylaws of the National Football League» (PDF) (engelsk). 2006. Arkivert fra originalen (PDF) 7. mars 2014. Besøkt 23. februar 2019. 
• Zimmer, John; Marini, Matt, red. (2013). Official 2013 National Football League Record & Fact Book (PDF) (engelsk). New York: National Football League. ISBN 978-1-603-20980-9. Besøkt 23. februar 2019. 
• «2013 Official Playing Rules of the National Football League» (PDF) (engelsk). National Football League. 2013. Arkivert fra originalen (PDF) 21. oktober 2013. Besøkt 23. februar 2019. 
• «2011–20 NFL/NFLPA Collective Bargaining Agreement» (PDF) (engelsk). National Football League. 4. august 2011. Arkivert fra originalen (PDF) 19. mars 2014. Besøkt 23. februar 2019. 

• (es) Offisielt nettsted
• (en) National Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) National Football League – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) National Football League hos Wikivoyage
• Pro Football Reference – historisk statistikk om lag, spillere og trener i NFL