Sjah

Sjah (persisk: شاه), fra det gamle persiske ordet khshathra («konge, fyrste»), er den persiske termen for en monark og ble brukt av de tidligere herskerne i Persia (dagens Iran), så vel som herskerne av Det persiske rike.^[1][2][3]

Den siste sjahen av Iran, Mohammad Reza Pahlavi, tok offisielt tittelen شاهنشاه sjâhansjâh, «keiser» (bokstavelig «kongenes konge»^[4]), under sin kroning. Han gav også sin hustru Farah Pahlavi tittelen شاهبانو sjahbânu, «keiserinne», i 1967. Tidligere var herskerens livsledsager kjent som ملکه maleke (lånt fra det arabiske begrepet malika, som betyr «dronning»).^{[trenger referanse]} Tittelen sjâhansjâh ble også brukt av osmanene for en stor helt eller keiser.^{[trenger referanse]} I tillegg hadde de persisk-iranske keiserne også tittelen Arya Mehr (siste uttales som med en norsk æ) som betyr «ariernes lys». Begge titler ble brukt på myntene i Iran inntil sjahens fall i 1979.

De norske ordene sjekk,^{[trenger referanse]} sjakk^[5] og sjakkmatt kommer alle fra sjah.