Smellere

Smellere
	Nomenklatur
	Elateridae; Leach, 1815
	Populærnavn
	smellere
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Biller
Underorden	Polyphaga
Overfamilie	Elateroidea
	Økologi
Antall arter:	ca. 16 000, 67 funnet i Norge
Habitat:	terrestrisk, larvene i jorden eller død ved
Utbredelse:	alle verdensdeler
	Inndelt i
	Skjellsmellere; Småsmellere; Tannsmellere; Storsmellere; Smellere (Melanotinae); Hjertesmellere; Aplastinae; Lissominae; Cebrioninae;

Smellere (Elateridae) er en artsrik familie av biller som kan kjennes på at de kan «smelle» hvis de havner på ryggen. En tapp på forbrystet passer inn i en grop på mellombrystet, og dersom tappen presses ut av gropa, spretter den ut med et smell og billen kastes opp i luften, slik at den kan snu seg. Smellet kan også skremme eventuelle fiender. Larvene, såkalte kjølmark, er harde, glatte og ofte gul- eller rødaktige. Noen arter spiser planterøtter og kan være problematiske skadedyr, andre lever i død ved. En god del arter er knyttet til hule trær og er typiske gammelskogsinsekter, truet av moderne skogbruk. En del tropiske arter kan sende ut lys, noen ganger så kraftig at et par av disse billene i en flaske utgjør en godt brukbar leselampe.^{[trenger referanse]}

Utseende

Smellere er små til store (2–70 mm) biller, vanligvis langstrakte og litt flate. Hodet er kort og bredt, med små fasettøyne. Antennene er 11-leddete, vanligvis ganske lange, trådformede, sagtakkede eller kamformede. Ofte er antennene lengre og mer forgrenede hos hannene enn hos hunnene. Brystskjoldet (pronotum) er mer eller mindre firkantet sett ovenfra, gjerne omtrent så langt som bredt. Sidekantene er som oftest tydelig markerte, og bakhjørnene er mer eller mindre tilbaketrukket. Dekkvingene er langsmale, vanligvis omtrent så brede som brystskjoldet, som oftest med tydelige lengdestriper. Oversiden har ofte kontrasterende fargemønstere eller skjellkledte områder, kan også være metallfarget. Beina er forholdsvis korte og slanke, og kan foldes inntil kroppen, men ikke så tett som hos halvsmellere (Throscidae).

Larvene er sylindriske, glatte med en voksaktige overflate og spredte hår, gjerne rød- eller gulaktige. Hodet er noe flatt med fremoverstrakte kjever. Det bakerste leddet har vanligvis et par kraftige utvekster av varierende form. Beina er ganske korte.

Levevis

Smellernes larver lever i jorda eller i død ved. Hva de spiser kan variere – noen arter synes å være hovedsakelig planteetere, og enkelte kan være brysomme skadedyr, andre er rovdyr. Mange arter bruker flere år på larveutviklingen. De voksne billene flyr godt og treffes ofte flygende, på blomster eller i vegetasjonen. Mange smellere er skogsinsekter, og en rekke arter, særlig av slekten Ampedus, er knyttet til hule trær. For at disse skal kunne overleve, er det nødvendig at gamle, hule trær blir tatt vare på og også at nye trær får anledning til å stå til de begynner å råtne og blir hule.

Skadedyr og nyttedyr

Noen arter av smellere er brysomme skadedyr i jord- og hagebruk fordi larvene (kjølmark) spiser røtter. Kornsmellere (slekten Agriotes) kan kjennes på sitt sterkt hvelvede brystskjold. Flere av disse artene kan gjøre skade på korn og andre avlinger. Vanligst i Norge er åkersmeller (Agriotes obscurus). Stripesmeller (Agriotes lineatus) kan også være brysom. På den andre siden kan de smellerlarvene som er rovdyr være nyttige ved å redusere bestandene av potensielle skadedyr.

Lysende arter

Noen tropiske smellere, særlig i slekten Pyrophorus, lyser i mørket. De er kjent som cucujos i spansktalende land. De sender ut lys fra to lysorganer ved bakhjørnene av brystskjoldet (pronotum) og ett lysorgan ved bakkroppen. Dette lyset kan ha forskjellig farge, ofte «kaldt» lys fra brystskjoldet og rødaktig lys fra bakkroppen. Lyset fremkommer ved en meget energieffektiv prosess, se omtale under lysbiller (Lampyridae). Også larvene og til og med eggene er selvlysende. De levende billene brukes som selvlysende smykker, og noen biller i en flaske kan være en brukbar lampe.

Systematisk inndeling med fokus på norske arter

Underfamiliene Cebrioninae og Aplastinae ble tidligere regnet som egne familier (Cebrionidae og del av Plastoceridae), og underfamilien Lissominae har dels blitt regnet som en egen familie (Lissomidae), dels til familien halvsmellere (Throscidae).

Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
  - Overfamilien smellere, Elateroidea
    - Familien smellere, Elateridae
      - Underfamilien skjellsmellere, Agrypninae – store, brede skjellkledte arter
        Slekten Agrypnus Eschscholtz, 1829
        Grå smeller, Agrypnus murinus (Linnaeus, 1758)
        Slekten Lacon Laporte de Castelnau, 1836
        Lacon conspersus (Gyllenhal, 1808)
        Lacon fasciatus (Linnaeus, 1758)
      - Underfamilien småsmellere, Negastriinae – ganske små arter
        Slekten Fleutiauxellus Mequidnon, 1930
        elveørsmeller Fleutiauxellus maritimus (Curtis, 1840)
        fjellbekksmeller Fleutiauxellus algidus (J. Sahlberg, 1883)
        Slekten Negastrius C.G. Thomson, 1859
        flekksmeller Negastrius pulchellus (Linnaeus, 1761)
        sølvsmeller Negastrius arenicola (Boheman, 1853)
        Slekten Neohypdonus Stibick, 1971
        grussmeller Neohypdonus arcticus (Candeze, 1859)
        Slekten Zorochros C.G. Thomson, 1859
        Zorochros minimus (Lacordaire, 1835)
      - Underfamilien tannsmellere, Dendrometrinae – slanke arter
        Slekten Actenicerus Kiesenwetter, 1858
        Actenicerus sjaelandicus (Müller, 1764)
        Slekten Anostirus C.G. Thomson, 1859
        praktsmeller Anostirus castaneus (Linnaeus, 1758)
        Slekten Aplotarsus Stephens, 1830
        oresmeller Aplotarsus incanus (Gyllenhal, 1827)
        Slekten Ascoliocerus
        Ascoliocerus hyperboreus (Gyllenhal, 1827)
        Slekten Athous Eschscholtz, 1829 – tre arter i Norge:
        hasselsmeller Athous haemorrhoidalis (Fabricius, 1801)
        busksmeller Athous subfuscus (Müller, 1764)
        løvsmeller Athous vittatus (Fabricius, 1792)
        Slekten Calambus C.G. Thomson, 1859
        eventyrsmeller Calambus bipustulatus (Linnaeus, 1767)
        Slekten Cidnopus C.G. Thomson, 1859
        kystsmeller Cidnopus pilosus (Leske, 1785)
        mosesmeller Cidnopus aeruginosus (Olivier, 1790)
        Slekten Ctenicera Latreille, 1829
        kamsmeller, Ctenicera pectinicornis (Linnaeus, 1758)
        kobbersmeller Ctenicera cuprea (Fabricius, 1775)
        Slekten Denticollis Piller & Mitterpacher, 1783
        bøkesmeller Denticollis rubens Piller & Mitterpacher, 1783
        øyesmeller Denticollis linearis (Linnaeus, 1758)
        taigasmeller Denticollis borealis (Paykull, 1800)
        Slekten Eanus LeConte, 1861
        tundrasmeller Eanus costalis (Paykull, 1800)
        Slekten Harminius Fairmaire, 1852
        Harminius undulatus (Degeer, 1774)
        Slekten Hypnoidus Dillwyn, 1829
        jordsmeller Hypnoidus riparius (Fabricius, 1792)
        Hypnoidus rivularis (Gyllenhal, 1808)
        Slekten Hypoganus Kiesenwetter, 1858
        edelsmeller Hypoganus inunctus (Lacordaire, 1835)
        Slekten Limonius Eschscholtz, 1829
        Limonius aeneoniger (Degeer, 1774)
        Slekten Liotrichus Kiesenwetter, 1858
        bjørkesmeller Liotrichus affinis (Paykull, 1800)
        Slekten Orithales Kiesenwetter, 1858
        sagsmeller Orithales serraticornis (Paykull, 1800)
        Slekten Prosternon Latreille, 1834
        furusmeller Prosternon tessellatum (Linnaeus, 1758)
        Slekten Selatosomus Stephens, 1830 – fem arter i Norge, vanligst:
        metallsmeller, Selatosomus aeneus (Linnaeus, 1758)
      - Underfamilien Storsmellere, Elaterinae
        Slekten Ampedus Dejean, 1833 – svart brystskjold, mer eller mindre røde dekkvinger. 13 arter er funnet i Norge, mange knyttet til morken, død ved.
        Slekten Elater Linnaeus, 1758
        keisersmeller Elater ferrugineus Linnaeus, 1758
        Slekten Procraerus Reitter, 1905
        alvesmeller Procraerus tibialis (Lacordaire, 1835)
        Slekten Sericus Eschscholtz, 1829
        brunsmeller Sericus brunneus (Linnaeus, 1758)
        Slekten Adrastus Eschscholtz, 1829
        humlesmeller Adrastus pallens (Fabricius, 1792)
        Slekten Agriotes Eschscholtz, 1829
        strandsmeller Agriotes sputator (Linnaeus, 1758)
        Stripesmeller, Agriotes lineatus (Linnaeus, 1767)
        åkersmeller Agriotes obscurus (Linnaeus, 1758)
        Slekten Dalopius Eschscholtz, 1829
        sømsmeller Dalopius marginatus (Linnaeus, 1758)
        Slekten Ectinus Eschscholtz, 1829
        tussesmeller Ectinus aterrimus (Linnaeus, 1761)
        Slekten Melanotus Eschscholtz, 1829
        mørk vedsmeller Melanotus villosus (Geoffroy, 1785)
        stor vedsmeller Melanotus castanipes (Paykull, 1800)
      - Underfamilien hjertesmellere, Cardiophorinae – små, brede arter, gjerne kontrastrikt fargede
        Slekten Cardiophorus Eschscholtz, 1829
        kragesmeller rdiophorus ruficollis (Linnaeus, 1758)
        Cardiophorus atramentarius Erichson, 1840
        Slekten Dicronychus Brullé, 1832
        Dicronychus equiseti (Herbst, 1784)
      - Underfamilien Aplastinae Stibick, 1979 – ikke i Norge
        Slekten Aplastus LeConte, 1859
        Slekten Didymolophus
        Slekten Diplophoenicus
        Slekten Dodecacius
        Slekten Euthysanius
        Slekten Octinodes
        Slekten Practapyrus
        Slekten Pyrapractus
        Slekten Sinoaplastinus Schimmel, Platia & Tarnawski, 2008
      - Underfamilien Campyloxeninae
      - Underfamilien Cebrioninae – ikke i Norge
        Stammen Cebriognathini
        Stammen Cebrionini
        Slekten Cebrio Olivier, 1790 – store, brede arter, med lange bein, hannene med lange antenner. Tallrike arter i Mellom-Europa.
        Slekten Scaptolenus
        Slekten Selenodon
      - Underfamilien Eudicronychinae
      - Underfamilien Hemiopinae
      - Underfamilien Lissominae – ikke i Norge, én art i Norden
        Stammen Lissomini Laporte de Castelnau, 1835
        Slekten Drapetes Dejean, 1821
        glanssmeller Drapetes mordelloides (Host, 1789) – funnet i Sverige og Finland
        Slekten Lissomus
        Slekten Osslimus Calder, 1996
        Slekten Paradrapetes
        Stammen Protelaterini Schwarz, 1902
        Slekten Anaspasis Candéze, 1881
        Slekten Austrelater Calder & Lawrence, 1993
        Slekten Protelater Sharp, 1877
        Slekten Sphaenelater Schwarz, 1902
        Slekten Tunon Arias-Bohart, 2013
        Slekten Valdivelater Lawrence & Arias, 2009
      - Underfamilien Morostomatinae
      - Underfamilien Oestodinae Hyslop, 1917
      - Underfamilien Oxynopterinae – med noen av de største artene
      - Underfamilien Parablacinae
      - Underfamilien Physodactylinae
      - Underfamilien Pityobiinae
      - Underfamilien Semiotinae
      - Underfamilien Sinopyrophorinae
      - Underfamilien Subprotelaterinae
      - Underfamilien Thylacosterninae

Referanser

Kilder

Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om smellere, side 282–287.

Eksterne lenker

Victor Hanssen (1966). Biller 23. Smældere og pragtbiller (dansk). 74 (1 utg.). København: G. E. C. Gads forlag. s. 1–180. [Bestemmelsesnøkler]
(en) smellere – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) smellere i Encyclopedia of Life
(en) smellere i Global Biodiversity Information Facility
(no) smellere hos Artsdatabanken
(sv) smellere hos Dyntaxa
(en) smellere hos Fauna Europaea
(en) smellere hos Fossilworks
(en) smellere hos ITIS
(en) smellere hos NCBI
(en) Kategori:Elateridae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Elateridae – detaljert informasjon på Wikispecies
Kjølmark, larve av Melanotus castanipes – bilde
Fra Atlas of Russian Beetles, tegninger av Kirill Ivanov: grønn kamsmeller, hann – bilde
metallsmeller – bilde
øyesmeller Denticollis linearis – bilde
treblodsmeller Ampedus balteatus – bilde

[1]

[2]

Search