Svenska Margaretakyrkan

Svenska kyrkan startet sitt arbeid i Kristiania i 1911, da den første presten, Oscar Krook, ble sendt hit. En svensk kirkeforening ble grunnlagt i 1913. Tidlig på 1900-tallet bodde det mange svensker i byen, mer enn 13 000 i 1901 av en befolkning på rundt 225 000, i 1920 rundt 9 000 (svenske statsborgere og deres barn). Byggingen av kirken startet i 1922. Oslo kommune donerte grunnen, den svenske staten bidro med 125 000 kroner, penger fra lotterier og basarer av svensker i byen.

Arkitekt var Lars Israel Wahlman, som også har tegnet den kjente Engelbrektskyrkan i Stockholm. Kirken ligger i skrånende terreng ned mot Grubbegata, og materialene er kobberplater i spiret på det sidestilte tårnet, skiferheller i taket, pusset tegl i vegger og naturstein i sokkelen. Altertavlen fremstiller Bergprekenen og er malt av Gunnar Torhamn. Kirken har takmalerier utført av Tor Hörlin. Antallet plasser er 350. I de tre sidefløyene er det boliger for prest og gjester, inntil 1990-årene også et leserom beregnet på svenske sjøfolk i havn i Oslo. Stilen er en blanding av 1920-tallsklassisisme og nybarokk.

Kirken fikk få år før den sto ferdig navn etter den daværende svenske kronprinsessen Margareta (1872–1920), gift med kronprinsen som ble kong Gustav VI Adolf av Sverige i 1950.

Kirken ble innviet i 1925 av daværende erkebiskop i den svenske kirken, Nathan Söderblom. I 1931 ble kirkebygget overført fra kirkeforeningen til den nystiftede menigheten, Svenska Margaretaförsamlingen.

Aldershjemmet Margaretahemmet tett ved kirken sto ferdig i 1940 og ble nedlagt i 1990-årene.

Kirken ble pusset opp i 1990 under ledelse av arkitekt Ove Hirdman og det tidligere våpenhuset ble da bygget om til kapell, Mariakapellet.

Kirken, som ligger om lag 200 meter fra Regjeringskvartalet, ble skadet i terrorangrepene i Norge 2011. Alle vinduene, bortsett fra ett, ble slått inn. Glassmaleriene av Per Vigeland var bekostet av en innsamling blant foreldre til 5-6000 norske barn som under 2. verdenskrig daglig fikk suppe i kirken. Kirken vurderer restaurering og har tatt vare på enkeltdeler av glassmaleriene, som var blyinnfattet. Fire kunstnere fra Norge, Sverige og Finland ble invitert til å komme med forslag til løsning^[1], og kirken har i dag vindu med formgiving av kunstneren Rigmor Bové med utgangspunkt i Salmenes bok salme 8: «Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske – at du husker på det, et menneskebarn – at du tar deg av det?»^[2]

Kirken har to større orgler samt et kisteorgel.

Orgel i romantisk stil

På galleriet i vest står det et orgel med et romantisk stilideal. Det ble bygd i 1925 av E. A. Setterquist og sønn i Ôrebro. Orglet er mekanisk med pneumatiske lader og har frie og faste kombinasjoner og ett toneomfang på 58/30. Disposisjonen består av flere transmisjoner.

Orgel i senbarokkstil

Siden slutten av 2016 står det et orgel på den nordre veggen i kirkens kor. Orglet er bygd av den slovenske orgelbyggeren Tomaž Močnik i en senbarokk stil etter Gottfired Silbermann. Det har 19 stemmer og helmekanisk traktur. Orglet er stemt med en kammertone på 440 Hz og har et ulikesvevende temperatur etter Neidhardt. Manualomfanget er C-f3. Disposisjonen avviker noe fra Silbermanns ideal. De tilførte, gjenbrukte stemmene er hentet fra andre orgelbyggere fra Silbermanns samtid og er markert i disposisjonen nedenfor med *.

• Pål Henry Engh og Arne Gunnarsjaa: Oslo. En arkitekturguide. Oslo: Universitetsforlaget, 1984, side 43-44. ISBN 82-00-05961-8
• Ole Daniel Bruun: Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø. Kunnskapsforslaget, annen utgave 2008, side 165. ISBN 978-82-573-1945-8
• Oslo nå. Informasjonsavis fore Oslo kommune, 2/2007
• Oslo byleksikon, 2000-utgaven side 274

• Svenska Margaretakyrkan, hjemmeside (besøkt 14. mars 2017)
• (no) «Svenska Margaretakyrkan». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.