Svenska kyrkan

Evangelisk-lutherske kirke i Sverige

Svenska kyrkan, på norsk Den svenske kirke, regnes for Sveriges nasjonalkirke. Siden 1. januar 2000 er den ikke lenger statskirke. Den er evangelisk-luthersk, men erstattet ikke den katolske kirken som tilfellet var under den Danske kronen. I Sverige etablerte man under reformasjonstiden i mindre grad et nytt presteskap, men gjennomførte vesentlige reformer av den eksisterende (katolske) kirken. Man opprettholdt det kirkelige hierarkiet fundert i den apostoliske suksesjonen. I Danmark, og etterhvert det selvstendige kongeriket Norge, fikk monarken rolle som Kristi stedfortreder hvorigjennom den liturgiske sakralitet og prestenes verdighet har blitt garantert direkte.

Svenska kyrkan
Den svenske kirke
Svenska kyrkans våpenskjold.
KortnavnSK
HovedgrenLutheranisme i Sverige
Grunnlagt1536 (Julian)
GrunnleggerGustav Vasa
Utgått fraDen romersk-katolske kirke
LederAntje Jackelén (15. juni 2014)
Ledertittelerkebiskop av Uppsala
LivssynLutheranisme
LandSverige[1]
HovedkontorUppsala
MedlemskapDet Lutherske Verdensforbund[2]
Kirkenes Verdensråd
Nettstedwww.svenskakyrkan.se (sv)

Navnet Svenska kyrkan dukker for første gang opp i en lovtekst i 1860 (i den første svenske dissenterloven). Et eget navn for kirken i Sverige ble da nødvendig for å skjelne mellom Svenska kyrkan og andre trossamfunn, hvis eksistens ble erkjent for første gang av staten gjennom dissenterlovgivningen. Tidligere talte man heller om kyrkan i Sverige eller den svenska kyrkan. Den 1. januar 2000 ble relasjonene mellom Svenska kyrkan og staten endret, og innebærer at kirken ikke lenger er statskirke, men anses like fullt som Sveriges folkekirke. Imidlertid er Svenska kyrkan fortsatt til en viss grad styrt av Riksdagen, gjennom «Lag om Svenska kyrkan» (1998:1591), «Lag om införande av lagen om Svenska kyrkan» (1998:1592) samt «Lag om registrerat trossamfund» (1998:1593) og «Lag om avgift till registrerat trossamfund» (1999:291).

Prinsippet med apostolisk suksesjon skal ha overlevd gjennom mester Peter Mangnussons (daværende rektor ved Sankt Birgittahuset i Roma) bispevielse i Roma 1. mai 1524[3], samt det gode forholdet mellom Kong Gustaf Vasa og Pave Clemens VII (Giulio di Giuliano de Medici).

De svenske bispedømmer

Svenska kyrkan er inndelt i tretten bispedømmer, stift, og Uppsala stift er et erkebispedømme.

StiftEtablertOmrådeDomkirke
Uppsala ärkestift1130-tallet, 1164[4]Uppland unntatt søndre delen, Gävleborgs länUppsala domkirke
Linköpings stifttidlig på 1100-talletÖstergötland, nordre SmålandLinköping domkirke
Skara stift1070-talletMidtre og nordre VästergötlandSkara domkirke
Strängnäs stifttidlig på 1100-talletSödermanland unntatt nordøstre delen, NärkeSträngnäs domkirke
Västerås stifttidlig på 1100-talletVästmanland, Dalarnas länVästerås domkirke
Växjö stift[5]1170-talletVestre og søndre Småland, ÖlandVäxjö domkirke
Lunds stift1060, 1103[6]Skåne, BlekingeLunds domkyrka
Göteborgs stift1620Vestre Västergötland, Halland, Bohuslän og sørvestre Dalsland.Göteborgs domkirke
Karlstads stift1647[7]Värmland, Dalsland unntatt Valbo-Ryr.Karlstads domkirke
Härnösands stift1647Västernorrlands län, Jämtlands länHärnösands domkyrka
Luleå stift1904Norrbottens län, Västerbottens länLuleå domkyrka
Visby stift1645Gotland, Svenska kyrkan i utlandetVisby Sankta Maria domkyrka
Stockholms stift1942Södra Uppland, nordøstre SödermanlandStorkyrkan

Kalmar domkyrka og Mariestad domkyrka har fortsatt rang av domkirker, men er ikke lenger hovedkirke i sitt bispedømme.

Se også

Referanser

Litteratur

  • Carl Henrik Martling: Fädernas kyrka och folkets – Svenska kyrkan i kyrkovetenskapligt perspektiv, Verbum 1992 ISBN 91-526-1808-0
  • Erik Petrén: Kyrka och makt – Bilder ur svensk kyrkohistoria, Bokförlaget Signum 1990. ISBN 91-87896-02-8
  • Kyrkans liv. Introduktion till kyrkovetenskapen, utg. av Stephan Borgehammar Verbum 1993. ISBN 91-526-2114-6
  • Sveriges kyrkohistoria 8 band. Olika författare. Huvudredaktör: Lennart Tegborg. Verbum 1998-2005.

Eksterne lenker