Svetlana Gannusjkina

Svetlana Gannusjina er utdannet matematiker.^[3] Hun underviste fra 1970 til 1999 ved Det statlige russiske universitet for humanistiske fag (til 1991: Moskvas statsinstitutt for historie og arkiv).

Hun begynte å arbeide med menneskerettighetsspørsmål på slutten av 1980-tallet da Sovjetunionen begynte å gå i oppløsning. De første hun engasjerte seg for var flyktninger fra Nagorno-Karabakh. I 1990 var hun en av flere som bidro til å starte organisasjonen Borgerhjelpskomiteen (Komitet Grazhdanskoe Sodeistvie), som særlig arbeider med rettighetene til flyktninger og innvandrere i Russland, hvorav mange kommer fra tidligere sovjetrepublikker. Arbeidet har både gått på å hindre utvisninger og bedre forholdene for dem som har fått opphold i Russland, inkludert en oppmykning i reglene for russisk statsborgerskap.^[4]

Gannusjina var også en av de tidlige aktivistene i organisasjonen Memorial, som ble grunnlagt av Andrej Sakharov i 1992.

Som aktivist i både Memorial og Borgerhjelpskomiteen har hun jobbet med juridisk og humanitær hjelp i tilknytning til konflikten i Tsjetsjenia (den første tsjetsjenske krig 1994–1996 og den andre tsjetsjenske krig 1999-2000/2009). Hun har både arbeidet inne i Tsjetsjenia og, i samarbeid FNs høykommissær for flyktninger, satt opp asylsentre rundt om i Russland. I tillegg har hun hjulpet tsjetsjenske flyktninger med å få opphold i andre europeiske land.^[5]

Gannusjina og organisasjonene hun arbeider for har også engasjert seg i saker for fanger med tsjetsjensk og annen flyktningbakgrunn, inkludert personer som er tiltalt for terrorisme. Arbeidet har dels gått på å motarbeide tortur i russiske fengsler, hindre utvisning til land som Usbekistan, der de etter menneskerettighetsorganisasjoners oppfatning risikerer tortur eller dødsstraff, samt å bekjempe det organisasjonene hevder er falske anklager om terrorisme og ekstremistisk virksomhet.^[6]

Organisasjonen har vært anklaget av myndighetene for å bryte Russlands lov mot ekstremistisk virksomhet. Samtidig skal hun i likhet med andre aktivister ha vært utsatt for alvorlige trusler fra privatpersoner og grupper.^{[7] [8]}

Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 var hun en av 11 menneskerettighetsaktivister som underskrev et åpent brev hvor Russland blir bedt om å avslutte krigen. ^[9]

• 2006: The Homo Homini Award, av den tsjekkiske organisasjonen People In Need.^[10]
• 2007: Andrei Sakharovs Frihetspris, utdelt av Den Norske Helsingforskomité^[11]
• 2011: Ridder av den franske Æreslegionen. Utdelt i den franske ambassaden i Moskva.^[12]
• 2012: Sjur Lindebrækkes pris for demokrati og menneskerettigheter, sammen med organisasjonen Memorial. Utdelt på Høyres landsmøte.^[13]

• Stian Eisenträger: «Åsne hyller russisk prisvinner», VG, 27. november 2007
• Berit Nising Lindeman: Hvem er redd for Russland? Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine., Minerva 11. desember 2009
• Human Rights Defender in Russia: Svetlana Alekseevna Gannushkina, Amnesty International, 9. desember 2008