Andrej Sakharov

Andrej Sakharov
Født	21. mai 1921; Moskva
Død	14. des. 1989 (68 år); Moskva
Beskjeftigelse	Fysiker, menneskerettsaktivist, kjernefysiker
Embete	Deputert i Sovjetunionens folkekongress ;
Akademisk grad	Doktor i fysikk- og matematikkvitenskaper (1953–)
Utdannet ved	fysikkfakultetet ved Moskvas statlige universitet (1938–1942)
Doktorgrads-; veileder	Igor Tamm (1947) (utdannet ved: Statsuniversitetet i Moskva)
Ektefelle	Jelena Bonner (1972–1989)
Far	Dmitri Ivanovich Sakharov
Mor	Yekaterina Sakharova
Nasjonalitet	Sovjetunionen (1922–); Sovjet-Russland (–1922)
Gravlagt	Vostryakovo Cemetery
Medlem av	6 oppføringer National Academy of Sciences (1973–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences); Det russiske vitenskapsakademi; Sovjetunionens vitenskapsakademi (1953–) (akademimedlem); Det franske vitenskapsakademiet; American Academy of Arts and Sciences; American Philosophical Society
Utmerkelser	33 oppføringer Stalinprisen (1953); Nobels fredspris (1975); Leninordenen (1956); Helt av det sosialistiske arbeidet (1953); Fritt Ords Pris (1980); Helt av det sosialistiske arbeidet (1955); Helt av det sosialistiske arbeidet (1962); Årets humanist (1980); Elliott Cresson-medaljen (1985); Akademiepenning (1989); Heinz R. Pagels Human Rights of Scientists Award (1979); Leninprisen (1956); Prix mondial Cino Del Duca (1974); Medaljen for utvikling av jomfruelig land; Arbeidets veteran; Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945; Tomalla Foundation (1984); Leo Szilard Lectureship Award (1983); Albert Einsteins fredspris (1988); Æresdoktor ved Ohio State University; Æresdoktor ved riksuniversitetet Groningen; Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem; Fellow of the American Physical Society; Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin; Jubileumsmedaljen i anledning av 30-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945; Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945; Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum; 1. klasse av Vytiskorsets orden; Æresdoktor ved Keio-universitetet; Æresdoktor ved University of Ottawa; Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (1985); State Stalin Prize, 1st degree; Vytiskorsets orden
Arbeidssted	Lebedev-instituttet for fysikk (1947–1950); Lebedev-instituttet for fysikk (1968–1986); Lebedev-instituttet for fysikk (1986–) (forskningsdirektør)
Fagfelt	Fysikk
	Andrej Sakharov på Commons

Andrej Dmitrijevitsj Sakharov (russisk Андрей Дмитриевич Сахаров) (1921–1989) var en sovjetisk forsker som ble tildelt Nobels fredspris i 1975.^[16]

Nobels fredspris
1975

Fredsprisen ble overrakt til hans hustru Jelena Bonner, da han selv ikke fikk utreisetillatelse. Han ble forvist til Gorkij i 1980 og politisk rehabilitert av Mikhail Gorbatsjov i 1986.

Liv og virke

Bakgrunn

Sakharov var sønn av Dmitrij Ivanovitsj Sakharov, fysikklærer ved privatskoler og amatørpianist.^[17]^[18] Senere underviste han ved Statsuniversitetet i Moskva.^[19] Andreijs bestefar hadde vært advokat i det russiske keiserdømmet og hadde respekt for sosial bevissthet og humanitære prinsipper. Sakharovs bestefar ville senere ha en stor innflytelse på Andrej Sakharov. Sakharovs mor var Jekatrina Aleksejevna Sakharova, som hadde greske røtter.^[20]^[21] Sakharovs foreldre og bestemor på farssiden hadde stor innflytelse på hvordan personligheten hans utviklet seg. Sakharov vokste opp som russiskortodoks, men ble ateist senere i livet.^[22]^[23]^[24] Han mente derimot at et «ledende prinsipp» ledet universet og menneskenes liv.^[25]

Vitenskapsmann

Han blir regnet som den sovjetiske hydrogenbombens far. Forståelsen for hvor mye ødeleggelse denne bomben kunne forårsake, la grunnlaget for hans kamp for fred og frihet.

Menneskerettighetsengasjement

Andrej Sakharov fremførte tidlig sin oppfatning ar forutsetningen for at verden skulle unngå fullstendig undergang var at det rådet en teknisk jevnbyrdighet mellom øst og vest. Han viet seg fra midten av 1960-årene stor grad av sin tid til å arbeide for en forbedring av de annerledes tenkendes situasjon. For dette arbeid ble han belønnet med Nobels fredspris i 1975. Sakharov ble forhindret fra å ta i mot prisen i Norge og Jelena Bonner tok i mot prisen i hans sted.^[26] Ettersom han også sterkt kritiserte statsledelsen for krigen i Afghanistan ble han forvist fra Moskva og sitt arbeide der og måtte bo i Gorkij. Først i 1986 opphevet Mikhail Gorbatsjov hans indre eksil.

Fra manifestet Tanker om framsteg, intellektuell frihet og fredleig sameksistens (1968) via Sakharov har ordet til Mitt land og verden ble hans innstilling til Sovjetunionen og dens sosialisme fra kritikk til fordømmelse, særskilt vedrørende den manglende tillempningen av Helsingforsavtalens bestemmelser om menneskerettigheter.

Referanser

Eksterne lenker

Offisielt nettsted
(en) Andrei Sakharov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Андрей Дмитриевич Сахаров – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Nobels fredspris 1975 hos Nobelprize.org
(en) Andrej Sakharov hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris 1975

[16]

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]

[24]

[25]

[26]

Search