Statens teaterdirektorat

(Omdirigert fra «Teaterdirektoratet»)

Statens teaterdirektorat var et direktorat underlagt Kultur- og folkeopplysningsdepartementet under andre verdenskrig i Norge. Direktoratet ble opprettet 1. juli 1941[1] og lagt ned sammen med departementet etter frigjøringsdagen 8. mai 1945. All offentlig framføring av tekst og musikk var underlagt streng sensur under okkupasjonen, og teaterdirektoratet skulle ha «overoppsynet med hele teaterlivet i Norge», det vil si godkjenne alle teater- og revyforestillinger og ansettelser i virksomheten.[2]

Dramatikeren, oversetteren og kritikeren Finn Halvorsen (1893–1960) var leder for direktoratet.[3] Han fikk kallenavnet «teaterdiktator».[3]

Kultur- og folkeopplysningsdepartementet

Kultur- og folkeopplysningsdepartementet ble opprettet ved rikskommissær Josef Terbovens forordning 25. september 1940. Det var kontrollert av Nasjonal Samling (NS), nazipartiet som hadde regjeringsmakten under krigen, og skulle være et redskap for nazifiseringen av landet.[4] Departementet bestod til å begynne med av tre avdelinger (den alminnelige avdeling, kulturavdelingen og propagandaavdelingen) og fire direktorater.[4] Det kontrollerte landets kulturliv, ikke minst gjennom Pressedirektoratet. Kontorer og avdelinger ble imidlertid stadig omorganisert, blant annet ved at Statens teaterdirektorat og Statens filmdirektorat ble innlemmet i kulturavdelingen i 1943.[4]

Teater i Norge under andre verdenskrig

Det var store konflikter mellom norske teaterfolk og myndigheter under krigen, og i mai 1941 oppstod en fem ukers teaterstreik.[2] NS-byråkrater overtok ledelsen av Nationaltheatret, Det norske teatret og Trøndelag Teater, og alle som drev teater, måtte søke om tillatelse for ett år av gangen.[2] Parallelt drev de tyske okkupantene sitt eget Deutsches Theater i Oslo.[2] Et kjent eksempel på hvordan teaterdirektoratet overvåket tekster og innhold, gjelder den populære sangen «Norge i rødt, hvitt og blått». Teksten, som ble skrevet til en revy i 1941, ble først godkjent av det statlige sensurorganet, men siden forbudt etter at nummeret hadde vakt voldsom begeistring under generalprøven.

Riksteatret tok form under Statens teaterdirektorat.[5]

Referanser

Eksterne lenker

Autoritetsdata