1945

Første kvartal

Januar

• 5. januar – Sovjetunionen anerkjenner den nye pro-sovjetiske polske regjeringen.
• 9. januar – USA invaderer Luzon på Filippinene.
• 12. januar – Norske polititropper fra Sverige tok seg inn i Finnmark.
• 13. januar – Jørstad jernbanebru i Snåsa ble sprengt: 81 omkom etter togavsporing, derav 78 tyskere.
• 15. januar – Troppetransportskipet «Donau» senket av sabotører utenfor Drøbak.
• 16. januar – Adolf Hitler flytter inn i sin undergrunnsbunker.
• 17. januar – Sovjetiske styrker inntar Warszawa.
• 21. januar – Tysk torpedolager i Horten sprengt.
• 23. januar – Norske Shells oljelager i Oslo sprengt.
• 27. januar – Sovjetiske styrker befrir Auschwitz.
• 28. januar – Forsyninger når Kina via den nylig opprettede Burmaveien.
• 30. januar – Den tyske flyktningbåten «Wilhelm Gustloff» blir torpedert av en sovjetisk ubåt. Over 9000 sivile omkommer, bare 1252 mennesker ble reddet.

Februar

• 3. februar – Amerikanske styrker begynner beleiringen av Filippinenes hovedstad Manila.
• 4. februar – Jaltakonferansen: Winston Churchill, Franklin D. Roosevelt og Josef Stalin møtes i Jalta, blant annet for å bestemme skjebnen til Tyskland og Japan etter at landene kapitulerer.
• 5. februar – Den amerikanske generalen Douglas MacArthur returnerer til Manila.
• 8. februar –
  • Statspolitisjefen Karl Marthinsen likvidert. 29 gisler henrettet som represalier.
  • Den norske marinen kapret elleve taubåter fra Fredrikstad og en bergningsbåt fra Moss under Operasjon Polar Bear VI og eskorterer de til Sverige.
• 10. februar – Sovjetiske styrker erobrer Lignitz og begynner omringningen av Breslau.
• 11. februar –
  • Sovjetiske styrker erobrer Budapest.
  • Jaltakonferansen avsluttes.
• 13. februar –
  • Dresden bombes med veldige sivile tap.
  • Sovjetiske styrker erobrer Budapest.
• 14. februar –
  • I Oslo falt tre mann fra Milorg D13 i kamp. Seks andre ble arrestert og senere henrettet.
  • Britiske og amerikanske fly bomber Dresden.
  • Chile, Ecuador, Paraguay og Peru blir medlem av FN.
• 19. februar – Slaget om Iwo Jima starter. Omkring 30 000 amerikanske soldater går i land på Iwo Jima.
• 20. februar – Quisling begynte å mobilisere og væpne Hirden. Planen var å mobilisere 12 000 mann.
• 21. februar – Ruteskipet «Austri» senket av britiske fly utenfor Stord. 18 nordmenn, 17 russiske fanger og et ukjent antall tyskere omkom.
• 23. februar –
  • Marineverftet i Horten bombet.
  • Etter den amerikanske seieren i slaget om Iwo Jima, tar en gruppe amerikanske soldater seg til toppen av Surabachifjellet og blir fotografert idét de reiser det amerikanske flagget. Fotografiet vinner senere Pulitzerprisen.
  • Sovjetiske og polske styrker feirer idét tyske styrker kapitulerer i Poznań.
  • Den tyske byen Pforzheim blir helt ødelagt etter et bomberaid foretatt av britiske bombefly.
• 24. februar – Den egyptiske presidenten Ahmed Maher Pasha blir drept i et attentat.
• 28. februar – Amerikanske styrker erobrer Manila.

Mars

• 2. mars – Amerikanske styrker når Rhinen.
• 3. mars –
  • Finland, som tidligere hadde vært nøytrale, erklærer krig mot aksemaktene.
  • Hundrevis av mennesker omkommer i Haag da Royal Air Force ved en feil bomber et område med sivile i byen.
• 4. mars – Norske flyktninger og soldater på Sørøya ble angrepet og kom i kamp med en tysk landgangsstyrke.
• 5. mars – I Tyskland blir årskullet fra 1929 innkalt til militærtjeneste, i et siste, desperat forsøk fra det nasjonalsosialistiske Tyskland på å stoppe de allierte.
• 7. mars – Amerikanske styrker erobrer broen over Rhinen og begynner kryssingen.
• 9. mars – Amerikanske B-29 bombefly angriper Tokyo, Japan. Bombingen fører til at over 100 000 mennesker omkommer.
• 12. mars – Den tyske byen Swinemünde blir bombet av amerikanerne. Minst 23 000 mennesker omkom, for det meste tyske flyktninger fra Øst-Preussen.
• 14. mars – Operasjon Betongblanding: Milorg og Kompani Linge sprengte samtidig jernbanen 20 steder på Østlandet. I tillegg ble et av NSBs administrasjonsbygg i Oslo, et antall lokomotiver og annet materiell sprengt.
• 16. mars –
  • Slaget om Iwo Jima ender, men noen få japanske grupperinger gjør fremdeles motstand.
  • Britiske bombefly ødelegger 90 % av Würzburg, Tyskland. Over 5 000 mennesker omkommer i løpet av bare 20 minutter.
• 18. mars –
  • Sovjetiske styrker erobrer Kolberg ved Østersjøkysten.
  • 250 amerikanske bombefly angriper Berlin og slipper 4 000 tonn bomber.
• 19. mars –
  • Amerikanske styrker erobrer Iwo Jima.
  • Adolf Hitler beordrer ødeleggelsen av all industri, militære installasjoner, butikker, og transport- og kommunikasjonsfasiliteter i Tyskland.
• 21. mars – Britiske styrker frigjør Mandalay, Burma.
• 22. mars –
  • Britiske og kanadiske styrker krysser Rhinen
  • Den arabiske liga blir opprettet i Kairo.
• 24. mars – Havna i Egersund bombet.
• 27. mars – Sovjetiske styrker krysser grensen til Østerrike.
• 30. mars –
  • Den røde armé (Sovjetunionen) erobrer Danzig.
  • Den røde armé erobrer Wien.

Andre kvartal

April

• 1. april – Amerikanske styrker går i land på Okinawa.
• 2. april – Britiske Mosquitos angrep verftet i Sandefjord.
• 5. april – Jugoslavias leder Josip «Tito» Broz signerer en avtale som gjør at Sovjetunionen «midlertidig kan plassere sine styrker på Jugoslavias territorium».
• 7. april – Det japanske slagskipet «Yamato» blir senket nord for Okinawa.
• 11. april –
  • Trefning mellom Milorg og styrker fra Statspolitiet og Hirden i Åfjord.
  • Amerikanske styrker når Elben.
• 12. april – USAs president Franklin D. Roosevelt dør.
• 13. april – Sovjetiske styrker inntar Wien.
• 15. april – Britiske styrker befrir Bergen-Belsen konsentrasjonsleir.
• 16. april – Sovjetiske styrker innleder angrepet på Berlin.
• 19. april – Amerikanske styrker inntar Leipzig.
• 22. – 23. april – Sovjetiske styrker befrir Sachsenhausen og Ravensbrück.
• 25. april – Valløy oljeraffineri ved Tønsberg bombet. 53 omkom.
• 26. april – Milorg-basen «Elg» i Eggedal kom i kamp med en tysk styrke. 7 nordmenn og 6 tyskere omkom, 1 tyskuniformert nordmann ble henrettet.
• 27. april – Völkischer Beobachter, avisen til det tyske nazipartiet, blir lagt ned.
• 28. april – Milorg-basen Bjørn West i Hordaland kom i kamp med en tysk styrke. Kampen pågikk i flere døgn.
• 28. april – Benito Mussolini henrettes.
• 29. april –
  • De tyske troppene i Italia kapitulerer.
  • Adolf Hitler gifter seg med Eva Braun i en bunker i Berlin, og utnevner storadmiral Karl Dönitz som sin etterfølger som Tysklands statsoverhode.
• 30. april – Adolf Hitler begår selvmord.

Mai

• 1. mai –
  • Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels begår selvmord sammen med sin kone, etter først å ha forgiftet sine seks barn.
  • Ved Karasjok omkom 22 mann fra Rikspolitiet i en mineeksplosjon.
• 2. mai –
  • Sovjetunionen kunngjør at Berlin har falt, og sovjetiske soldater heiser det røde flagget over Riksdagsbygningen i Berlin.
  • Tyske styrker i Italia overgir seg.
  • Ved et kupp «bortførte» Milorg flere tonn arkivmateriale fra Politi- og Justisdepartementet.
• 3. mai – Cap Arcona, Thielbek og Deutschland IV ble senket av RAF i Lübekbukten.
• 4. mai –
  • Det tyske hotellskipet MS «Black Watch» ble senket i Kilbotn sør for Harstad.
  • Delvis tysk kapitulasjon (i Danmark, Nederland og nordlige deler av Tyskland).
• 5. mai – De tyske styrkene i Nederland og Danmark kapitulerer.
• 6. mai – Mannskaper fra en tysk ubåt tok til fange, torturerte og drepte seks sivilister på Hopseidet i Finnmark.
• 8. mai –
  • Full tysk kapitulasjon.
  • De tyske styrkene i Norge kapitulerte ved midnatt.
  • Josef Terboven begår selvmord i bunkeren sin på Skaugum.
• 9. mai –
  • Hjemmefronten tok kontroll over nøkkelposisjoner. Rikspoliti- og reservepoliti-bataljonene ble sendt inn i Norge med tog fra Sverige.
  • De siste tyske styrker overgir seg for Sovjetunionen.
• 10. mai – De første norske og allierte styrkene kom til Sør-Norge.
• 13. mai – Kronprins Olav kom tilbake til Norge.
• 14. mai –
  • Høyesterett trådte sammen for første gang siden 1940.
  • Regjeringsdelegasjonen etablerte seg i Oslo med kronprins Olav som midlertidig regent.
• 23. mai –
  • Den tyske regjeringen, under ledelse av Karl Dönitz, blir tatt til fange av britene i Flensburg.
  • Heinrich Himmler, lederen av SS, begår selvmord mens han er i de alliertes varetekt.

Juni

• 7. juni – Andre verdenskrig: Kong Haakon VII og kongefamilien vender tilbake til Oslo fra sitt eksil i London.
• 21. juni – Andre verdenskrig: slaget om Okinawa avsluttes.
• 22. juni – Einar Gerhardsens samlingsregjering utnevnt.
• 23. juni – Første nummer av avisen VG kom ut.^[1]
• 25. juni – Einar Gerhardsens samlingsregjering tiltrer.
• 26. juni – Norge undertegnet FN-charteret.

Tredje kvartal

• 6. juli – Norge erklærer krig mot Japan.
• 10. juli – Motorkutteren «Fanny» går på ei mine i Varangerfjorden. Fem omkommer.
• 14. juli – Hjemsendelsen av tyske soldater startet.
• 16. juli – Trinityprøvesprengningen: USA foretar den første prøvesprengning av en atombombe i den amerikanske delstaten New Mexico.
• 30. juli – Japanske krigsskip senker USS «Indianapolis».
• 6. august – USA slipper en atombombe over Hiroshima, Japan.
• 9. august – USA slipper en atombombe over Nagasaki, Japan.
• 12. august – Sovjetunionen okkuperer Sakhalin og Kurilene.
• 15. august – Japans betingelsesløse kapitulasjon overfor de allierte avslutter kamphandlingene i andre verdenskrig.
• 2. september – Japan underskriver kapitulasjonen i en seremoni om bord på slagskipet USS «Missouri». Dette markerer den offisielle avslutningen på andre verdenskrig.
• 10. september – De gamle norske pengesedlene ble ugyldige. Det ble satt grenser for hvor mye den enkelte kan veksle inn, i et forsøk på å slette «svarte» formuer brakkebaroner og andre kan ha opparbeidet under okkupasjonen.
• 14. september – De sovjetiske styrkene i Norge startet tilbaketrekningen fra norsk territorium.

Fjerde kvartal

• 8. oktober – Stortingsvalg. Arbeiderpartiet fikk rent flertall.
• 24. oktober –
  • Vidkun Quisling blir henrettet.
  • FN starter formelt sin virksomhet.
• 31. oktober – Den allierte overkommando i Norge avviklet.
• 1. november – Einar Gerhardsen dannet en ren Arbeiderparti-regjering.
• 20. november – Nürnbergprosessen startet.
• 29. november – Josip Broz Tito valgt til leder i Jugoslavia.
• 15. desember – I Japan fikk kvinner stemmerett.
• 31. desember – Den japanske keiseren Hirohito frasa seg sin guddommelighet.

Januar

• 1. – Jan Mehlum, norsk forfatter
• 1. – Martin Schanche, norsk motorsportsutøver og politiker
• 2. – Terje Bjørklund, norsk jazzmusiker
• 6. – Morten Lund, norsk politiker
• 7. – Raila Odinga, kenyansk politiker
• 9. – Liv Gjølstad, norsk høyesterettsdommer
• 10. – Rod Stewart, britisk musiker
• 14. – Liv Køltzow, norsk forfatter
• 15. – Ane Hoel, norsk skuespiller
• 19. – Maria Jepsen, tysk biskop
• 19. – Franz Keller, tysk kombinertløper
• 20. – Christian Drevon, norsk professor i ernæring
• 20. – Bjørn Tore Godal, norsk politiker og minister
• 22. – Vibeke Løkkeberg, norsk regissør
• 22. – Christoph Schönborn, østerriksk kardinal
• 22. – Christopher Stensaker, norsk politiker (d. 2018)
• 25. – Sigbjørn Heie, norsk forfatter
• 25. – Harald Berntsen, norsk historiker
• 28. – Hallgrim Berg, norsk politiker

Februar

• 2. – Robert Atzorn, tysk skuespiller
• 5. – Henny Lie, norsk fotograf
• 6. – Mohamed Gharib Bilal, tanzaniansk visepresident
• 6. – Bob Marley, jamaicansk musiker (d. 1981)
• 8. – Kinza Clodumar, naurisk politiker (d. 2021)
• 10. – Espen Haavardsholm, norsk forfatter
• 14. – Fyrst Hans Adam II av Liechtenstein
• 17. – Peter J. Katzenstein, amerikansk statsviter
• 17. – Brenda Fricker, irsk skuespiller
• 19. – Tor Alsaker-Nøstdahl, norsk fotballspiller
• 21. – Walter Momper, tysk politiker
• 23. – Georg Milbradt, tysk politiker
• 23. – Martin Gillo, tysk politiker
• 27. – Daniel Olbrychski, polsk skuespiller
• 28. – Dagfinn Sundal, norsk forretningsmann (d. 2021)

Mars

• 5. – Rune Johan Andersson, norsk illustratør, avistegner og forfatter
• 8. – Micky Dolenz, amerikansk musiker og skuespiller
• 11. – Sylfest Lomheim, norsk direktør for Språkrådet
• 12. – Leif G. W. Persson, svensk forfatter
• 14. – Pakalitha Mosisili, lesothisk statsminister
• 14. – Sigvald Tveit, norsk komponist (d. 2019)
• 19. – Bjørn Moe, norsk dirigent
• 21. – Henrik Nordbrandt, dansk forfatter (d. 2023)
• 24. – Bob Bakker, amerikansk paleontolog
• 26. – Steinar Bastesen, norsk politiker (d. 2024)
• 30. – Eric Clapton, britisk gitarist

April

• 2. – Linda Hunt, amerikansk skuespiller
• 3. – Ernst Oddvar Baasland, norsk biskop
• 4. – Daniel Cohn-Bendit, tysk-fransk politiker
• 5. – Tommy Smith, engelsk fotballspiller (d. 2019)
• 9. – Petter C.G. Sundt, norsk skipsreder (d. 2007)
• 12. – Lee Jong-wook, sørkoreansk leder i Verdens helseorganisasjon (d. 2006)
• 12. – Audgunn Oltedal, norsk journalist
• 14. – Ritchie Blackmore, britisk musiker
• 14. – Birgit Klein, dansk medium og forfatter
• 16. – Britt Karin Larsen, norsk dikter og forfatter
• 18. – Edvard Moseid, norsk direktør ved Kristiansand Dyrepark
• 20. – Erling Indreeide, norsk forfatter
• 20. – Thein Sein, burmesisk president
• 20. – Naftali Temu, kenyansk friidrettsutøver (d. 2003)
• 24. – Doug Clifford, amerikansk musiker
• 25. – Ranja Hauglid, norsk politiker
• 25. – Björn Ulvaeus, svensk musiker
• 26. – Paal-Helge Haugen, norsk forfatter
• 29. – Anne Marie Ottersen, norsk skuespiller
• 29. – Steinar Pettersen, norsk fotballspiller
• 30. – Ulla Hahn, tysk forfatter

Mai

• 3. – Jan O. Henriksen, norsk avistegner og illustratør (d. 2018)
• 8. – Keith Jarrett, amerikansk jazzpianist
• 10. – Mats Wahl, svensk forfatter
• 12. – Tormod Haugen, norsk forfatter og oversetter (d. 2008)
• 12. – Alan Ball, engelsk fotballspiller (d. 2007)
• 12. – Leonard Rickhard, norsk maler (d. 2024)
• 14. – Yochanan Vollach, israelsk fotballspiller og Administrerende direktør
• 15. – Barnabas Sibusiso Dlamini, swazilandsk statsminister (d. 2018)
• 16. – Nicky Chinn, amerikansk låtskriver
• 16. – Sylvester Levay, ungarsk komponist
• 19. – Wera Sæther, norsk forfatter
• 19. – Pete Townshend, britisk musiker
• 24. – Priscilla Presley, amerikansk skuespiller
• 26. – Ågot Valle, norsk politiker
• 28. – John Fogerty, amerikansk musiker
• 31. – Rainer Werner Fassbinder, tysk regissør og skuespiller (d. 1982)
• 31. – Laurent Gbagbo, ivoriansk president

Juni

• 2. – Signe Øye, norsk politiker
• 3. – Bjørn Alterhaug, norsk jazzmusiker
• 6. – Sasha Gabor, norsk-amerikansk pornostjerne (d. 2008)
• 6. – Jan Harry Teigland, norsk lokalpoilitiker
• 7. – Wolfgang Schüssel, østerriksk kansler
• 9. – Folke Hermansen, norsk investor og høyrepolitiker (d. 2006)
• 12. – Pat Jennings, nordirsk fotballspiller
• 12. – Signe Helene Mæland, offiser i Frelsesarméen
• 13. – Tillman Thomas, grenadisk statsminister
• 16. – Jannik Bonnevie, norsk skuespiller
• 17. – Ken Livingstone, britisk borgermester
• 17. – Eddy Merckx, belgisk syklist
• 19. – Aung San Suu Kyi, burmesisk aktivist og nobelprisvinner (fred)
• 19. – Radovan Karadžić eller på serbisk kyrillisk: Радован Караџић, bosnisk–serbisk politiker
• 21. – Carsten Andreas Deberitz, norsk rockemusiker (d. 2006)
• 23. – Kim Småge, norsk forfatter
• 23. – John Garang, sudansk visepresident og opprørsleder (d. 2005)
• 24. – Colin Blunstone, britisk musiker
• 25. – Carly Simon, amerikansk sanger og låtskriver
• 26. – Claus Ryskjær, dansk skuespiller og forfatter (d. 2016)
• 27. – Ragnar Søderlind, norsk komponist
• 28. – Magni Wentzel, norsk jazzmusiker

Juli

• 5. – Stein Ringen, norsk professor i sosiologi
• 7. – Al-Munsif al-Marzuqi, tunisisk president
• 8. – Micheline Calmy-Rey, sveitsisk utenriksminister
• 9. – Dean Koontz, amerikansk forfatter
• 15. – Jürgen Möllemann, tysk visekansler og minister (d. 2003)
• 17. – Kronprins Aleksandar Karađorđević av Jugoslavia
• 18. – Bjørn Engkrog, norsk illustratør og billedkunstner
• 20. – Kim Carnes, amerikansk musiker
• 20. – Åse Wisløff Nilssen, norsk politiker
• 24. – Gunnar Halvorsen, norsk politiker (d. 2006)
• 26. – Helen Mirren, britisk skuespiller
• 28. – Jim Davis, amerikansk tegneserieskaper (Pusur)
• 30. – David Sanborn, amerikansk jazzmusiker

August

• 3. – George Saitoti, kenyansk politiker (d. 2012)
• 5. – Guy Quaden, belgisk sentralbanksjef
• 10. – Harriet Miers, amerikansk jurist
• 11. – Knut Kolle, norsk lege (d. 2023)
• 13. – Georg Fredrik Rieber-Mohn, norsk høyesterettsdommer
• 14. – Wim Wenders, tysk regissør
• 15. – Alain Juppé, fransk statsminister
• 17. – Arild Hiim, norsk politiker
• 19. – Ian Gillan, britisk musiker (Deep Purple)
• 22. – Steve Kroft, amerikansk journalist
• 24. – Ken Hensley, britisk musiker (d. 2020)
• 24. – Vince McMahon, amerikansk fribryter
• 29. – Jon Magne Lund, norsk redaktør

September

• 1. – ʿAbd Rabuh Mansur Hadi, jemenittisk president
• 3. – Finn Bergesen jr., norsk jurist og næringslivsleder (d. 2012)
• 5. – Al Stewart, britisk musiker
• 8. – Frode Kyvåg, norsk skøyteløper og håndballtrener
• 8. – Vinko Puljić, bosnisk kardinal
• 9. – Dag Frøland, norsk revyartist (d. 2010)
• 11. – Franz Beckenbauer, tysk fotballspiller og trener (d. 2024)
• 11. – Hallvard Skauge, norsk avistegner og illustratør
• 12. – Colin Boulton, engelsk fotballspiller
• 15. – Ranveig Frøiland, norsk politiker (d. 2020)
• 15. – Hans-Gert Pöttering, tysk politiker
• 21. – Shaw Clifton, Frelsesarmeens general
• 21. – Arild Karlsen, norsk psykolog
• 23. – Bjørgulv Froyn, norsk politiker
• 28. – Marielle Goitschel, fransk alpinist

Oktober

• 3. – Terje G. Aasen, norsk redaktør
• 9. – Oddleif Olavsen, norsk ordfører (d. 2022)
• 12. – Dusty Rhodes, amerikansk fribryter (d. 2015)
• 13. – Desi Bouterse, surinamsk president
• 14. – Daan Jippes, nederlandsk tegneserieskaper
• 15. – Antonio Cañizares Llovera, spansk kardinal
• 19. – Divine, amerikansk skuespiller og musiker (d. 1988)
• 19. – John Lithgow, amerikansk skuespiller
• 20. – Trond Hans Farner Kverno, norsk komponist og organist
• 23. – Kim Larsen, dansk musiker (d. 2018)
• 23. – Jon Lilletun, norsk politiker og minister (d. 2006)
• 25. – Krzysztof Piesiewicz, polsk forfatter og politiker
• 27. – Arild Andersen, norsk jazzbassist
• 27. – Luiz Inácio Lula da Silva, brasiliansk president
• 31. – Avi Shlaim, britisk historiker

November

• 1. – Grethe G. Fossum, norsk politiker (d. 2019)
• 3. – Gerd Müller, tysk fotballspiller (d. 2021)
• 6. – Odd Iversen, norsk fotballspiller (d. 2014)
• 6. – Knut Ødegård, norsk forfatter
• 8. – Abdelaziz Belkhadem, algerisk statsminister
• 8. – Oscar D. Hillgaar, norsk politiker
• 11. – Daniel Ortega, nicaraguansk president
• 11. – Bryan «Pop» Robson, engelsk fotballspiller
• 12. – Neil Young, canadisk musiker
• 13. – Lars Mjøen, norsk skuespiller
• 15. – Anni-Frid Lyngstad, norsk-svensk musiker
• 18. – Mahinda Rajapaksa, srilankisk president
• 20. – Andreas Diesen, norsk programleder
• 21. – Goldie Hawn, amerikansk skuespiller
• 23. – Dennis Nilsen, britisk seriemorder (d. 2018)
• 23. – Jan Bojer Vindheim, norsk forfatter og politiker
• 26. – Björn von Sydow, svensk utenriksminister og riksdagspresident
• 30. – Roger Glover, britisk musiker

Desember

• 3. – Katja Medbøe, norsk skuespiller (d. 1996)
• 5. – Moshe Katsav, israelsk president
• 6. – Dan Harrington, amerikansk pokerspiller
• 7. – Marianne Heiberg, norsk forsker (d. 2004)
• 12. – Portia Simpson-Miller, jamaikansk statsminister
• 20. – Peter Criss, amerikansk musiker
• 24. – Lemmy Kilmister, britisk musiker (d. 2015)
• 27. – Finn Martin Vallersnes, norsk politiker
• 28. – Kong Birendra Bir Bikram Shah Dev av Nepal (d. 2001)
• 30. – Davy Jones, britisk musiker og skuespiller (d. 2012)

• 3. februar – Roland Freisler, tysk nazidommer (f. 1893)
• 5. februar – Ragnar Östberg, svensk arkitekt (f. 1866)
• 6. februar – Robert Brasillach, fransk forfatter (f. 1909)
• februar/mars – Anne Frank, nederlandsk forfatter (f. 1929)
• 8. april – Melitta Schenk von Stauffenberg, kvinnelig tysk pilot under andre verdenskrig (f. 1903)
• 9. april – Dietrich Bonhoeffer, tysk teolog (f. 1906)
• 9. april – Wilhelm Canaris, tysk admiral (f. 1887)
• 18. april – John Ambrose Fleming, britisk elektroingeniør og fysiker (f. 1849)
• 12. april – Franklin D. Roosevelt, amerikansk president (f. 1882)
• 28. april – Benito Mussolini, italiensk diktator (f. 1883)
• 30. april – Adolf Hitler, tysk diktator (f. 1889)
• 1. mai – Joseph Goebbels, tysk nazist (f. 1897)
• 8. mai – Josef Terboven, tysk nazist (f. 1898)
• 8. mai – Wilhelm Rediess, tysk general (f. 1900)
• 10. mai – Henrik Rogstad, norsk NS-politiker (f. 1916)
• 13. mai – Wolfgang Lüth, tysk offiser (f. 1913)
• 23. mai – Heinrich Himmler, tysk nazist (f. 1900)
• 27. juni – Kai Holst, norsk motstandsmann (f. 1913)
• 2. august – Pietro Mascagni, italiensk komponist (f. 1863)
• 26. september – Béla Bartók, ungarsk komponist (f. 1881)
• 24. oktober – Vidkun Quisling, norsk nazist (f. 1887)
• 21. desember – George S. Patton, amerikansk general (f. 1885)
• 28. desember – Theodore Dreiser, amerikansk forfatter (f. 1871)

• Lyn blir første Norgesmester (cupmester) i fotball etter krigen, etter å ha slått Fredrikstad 4-0 i finale-omkamp. (Første og andre kamp: 1-1 og 1-1)
• Norsk fotball 1945
• Åga IL stiftes.

• Agatha Christie – Death Comes as the End (Det ender med døden)
• C. S. Lewis – That Hideous Strength
• Astrid Lindgren – Pippi Långstrump
• George Orwell – Animal Farm
• John Steinbeck – Cannery Row
• Mika Waltari – Sinuhe egyptiläinen (Egypteren Sinhue)
• Evelyn Waugh – Brideshead Revisited
• Johan Borgen – Ingen sommer
• Sigurd Evensmo – Englandsfarere
• Torborg Nedreaas – Bak skapet står øksen
• Torborg Nedreaas – Før det ringer tredje gang
• Tarjei Vesaas – Huset i mørkre

• Fysikk – Wolfgang Pauli
• Kjemi – Artturi Virtanen
• Medisin – Alexander Fleming, Ernst B Chain, Howard Florey
• Litteratur – Gabriela Mistral
• Fred – Cordell Hullprisen for 1945 og Det internasjonale Røde Kors fikk prisen for 1944.