USAs økonomi
Amerikansk økonomisk politikk fra begynnelsen av 1900-tallet og mellomkrigstiden ble ført videre etter den annen verdenskrig. Antitrustpolitikken og stimulering av privat eierskap var viktige prinsipper som nødig ble rokket ved. John Maynard Keynes fikk sterk innflytelse på slutten av 1930-tallet med sin motkonjunktur-teori, men regjeringene holdt seg til styring av overordnete makroøkonomiske parametre.
USAs økonomiske historie begynte som engelske kolonier med marginalt suksessrike økonomier og ble etter hånden til den største økonomi i verden i det 20. århundre og i begynnelsen av det 21. århundre. USAs bruttonasjonalprodukt (BNP) er i dag (estimat for 2010) verdens største med 14,7 billioner dollars.[1]
USAs økonomi kan beskrives som en kapitalistisk blandingsøkonomi, der selskaper, andre private virksomheter og enkeltindivider treffer de fleste mikroøkonomiske beslutninger og hvor det offentlige såvel lokalt som nasjonalt foretrekker å ha en mindre rolle i den innenlandske økonomi. Selv om den samlede offentlige økonomi - lokal og nasjonal - er relativ stor med 36% av bruttonasjonalproduktet. De fleste virksomheter i USA er ikke selskaper men selvstendig erhvervsdrivende. .[2] USA har et sosialt sikkerhedsnett, som er en anelse mindre finmasket enn andre utviklede nasjoners og forretningsverdenen reguleres en anelse mindre enn de fleste utviklede nasjoners.[3] Medianen for husholdningerne i USA lå på $43,318.[4]
Den økonomiske aktivitet varierer voldsomt fra sted til sted. For eksempel er New York sentret for amerikansk finans, forlag, aviser, radio og TV og reklame, mens Los Angeles er det viktigste senter for film- og fjernsynsproduktion. San Francisco området er et stort senter for teknologi. Midtvesten er kjent for sine fabrikker og tungindustri, med Detroit som et historisk senter for bilindustri og Chicago som et center for regionens forretningverden og finans. Det sydøstlige USA har store arealer med landbruk og gartneri og en stor turist- og tømmerindustri og på grunn lønninger og omkostninger, som er lavere enn det nasjonale gjennomsnittet, tiltrekker det også fabrikasjon.
Den største sektor i USAs økonomi er servicesektoren, den syselsetter 75 % av USAs arbeidsstyrke.[5]
Økonomien næres av en overflod av naturressurser så som kull, olje og sjeldne metaller. Allikevel er landets energibehov for en stor del avhengig av andre land. Innenfor landbruk er landet storprodusent av mais, soyabønner, ris og hvete. Den gamle prærien kalles for «verdens brødkurv» på grunn av den store landbruksproduksjonen.[6] USA har verdens tredje største turistindustri,[7] og er også storeksportør av fly, stål, våpen og elektronikk. Canada står for 19 % (mer enn noen annen nasjon) av USAs internasjonale handel fulgt av Kina, Mexico og Japan.
Bruttonasjonalinntekt pr. innbygger er blant de høyeste i verden. Inntekten er således høyere enn i Vest-Europa, men er fordelt mindre jevnt enn der.[8] Siden 1975 har USA hatt et oppdelt arbeidsmarked, hvor nesten alle stigninger i realinntekten er gått til de øverste 20% av husholdningene og med størstedelen av disse stigninger til de aller best avlønnede i denne gruppen.[9] Denne polarisering er resultatet av en forholdvis høy grad av økonomisk frihet.[10]
Den sosiale mobilitet i USA sett i relasjon til andre land er gjenstand for megen debatt. Nogen forskere har funnet, at den sosiale mobilitet er lav i forhold til andre OECD land, spesielt sammenlignet med Vest-Europa, Skandinavia og Canada.[11][12][13] Lav sosial mobilitet kan delvis skyldes USAs utdannelsessystem. Folkeskolen i USA er hovedsakelig finansiert av lokale eiendomsskatter supplert med midler fra enkeltstaten. Dette resulterer ofte i store forskjeller mellom budsjettene i fattige skoledistrikter i fattige enkeltstater og de mer velhavende områder.[14][15] Noen forskere hevder, at den sosiale mobilitet var størst i 1960-årene og begynte å falle sterkt i 1980-årene.[16] Alan Greenspan, tidligere formann for den amerikanske nasjonalbank, har antydet at voksende forskjellene i inntekt og lav sosial mobilitet kan true hele systemet i nær fremtid.[17]
Innovasjon
USA har stor innflytelse på vitenskapelig og teknologisk forskning og produksjonen av innovative teknologiske produkter. Finansieringen til denne forskningen og utvikling (69 %) kommer fra den private sektor.[18] Under andre verdenskrig førte USA an i de alliertes program som utviklet atombomben. Fra begynnelsen av den kalde krig hadde USA en meget vellykket romforskning, hvilket førte til romkappløpet, som så igjen førte til hurtig utvikling innenfor forskningsområder som rakett- og våpenteknologi, samt computeren og mange andre områder. Dette teknologiske fremskritt ble åpenlyst for alle ved den første mann på månen, da Neil Armstrong trådte ut av Apollo 11 i juli 1969.[19] USA var også landet bak store deler av utviklingen av Internettet, og utviklet dets forgjenger, Arpanet. USA kontrollerer i dag størstedelen av Internettets infrastruktur.
Innenfor vitenskapen har amerikanerne en stor mengde Nobelpriser, spesielt innenfor fysiologi og legevidenskap. National Institutes of Health, en sentral instans for biomedisinsk forskning i USA, såvel som det privat-finansierte Celera Genomics har bidratt til ferdigstillelsen av HUGO.[20] Den sentrale regjeringsorganisasjonen for luftfart og romforskning er NASA. Store selskaper som Boeing og Lockheed Martin har også stor betydning.
Transport
Bilindustrien utviklet seg tidligere og hurtigere i USA enn i de fleste andre land. Ryggraden i nasjonens transportinfrastruktur er et nettverk av høykapasitetsmotorvei, som transporterer et stort antall person- og lastbiler. Ifølge opplysninger fra 2004 er det omkring 6 407 637 kilometer landevei i USA, hvilket er verdens lengste.[21]
Massetranportsystemer finnes i de store byer så som New York, som har en av de travleste undergrunnsbaner i verden. Med få unntak er de amerikanske byer ikke så tettbebodde som byer i andre verdensdeler. Den lave tetthet er til dels et resultat av at de fleste husholdninger har bil, hvilket igjen medfører at det er nødvendig å ha bil.
USA har vært alene om å ha så mange private jernbaner til persontog. I 1970-årene ble det ved regjeringsinngrep foretatt en sammenlegning av gods- og personruter i det regjeringsstøttede selskap Amtrak. Intet annet land har så mange kilometer jernbaneskinner.[22]
Flyreiser er den foretrukne langdistansereiseform. Målt i passasjerer lå i 2004 17 av de 30 travleste lufthavner i USA, heriblant den travleste Hartsfield–Jackson Atlanta International Airport (ATL). Målt i fraktmengder lå også i 2004 12 av verdens 30 travleste lufthavner i USA, heriblant den travleste Memphis International Airport.
USA har adskillige store havne; de tre største er Californias havn i Los Angeles, havnen i Long Beach, New York, samt New Jerseys havn. Disse er alle blant verdens største havner. I det indre USA finnes også større vannveier, herunder St. Lawrence Seaway og Mississippi-floden. Den førstnevnte forbandt de store sjøer med Atlanterhavet via Erie-kanalen og muliggjorde den hurtige utvikling av landbruk og industri i midtvesten, og banet samtidig veien for New York Citys utvikling til landets økonomiske sentrum.