Ukiyo-e
Ukiyo-e (med japanske skrifttegn 浮世絵, «bilder av den (forbi)flytende verden») er en tradisjonell, japansk kunstretning som er kjennetegnet av sjangermotiver og bildeframstillinger av hverdagslivet. Ukiyo-e omfatter særlig tresnitt, men også malerier.[1][2]
From_Bijin-ga_(Pictures_of_Beautiful_Women),_published_by_Tsutaya_Juzaburo_-_Google_Art_Project.jpg)
Historikk
Under påvirkning av kinesiske «steintrykk» begynte enkelte japanske kunstnere på 1600-tallet å lage tresnitt, først i svart-hvitt, seinere på 1700-tallet i lysende farger, med hverdagsmotiv. Den største produksjonen foregikk da og rundt byen Edo, som hadde tatt over som kulturell hovedstad i Japan, og tresnittene utviklet seg til å bi Edoperiodens viktigste kunstuttrykk sammen med kabukiteateret. Populære motiv var natur, shunga (erotiske scener), portretter av først og fremst kabuki-skuespillere, geishaer og kurtisaner, og illustrasjoner av bylivet og menneskene der. Mange motiv er hentet fra bordellstrøket Yoshiwara, der tresnittene av datidas kjendiser var svært populære.[2][3][4]
Ukiyo-e-tresnitt av kunstnere som Harunobu, Hiroshige, Hokusai og Utamaro, sammen med japansk kunsthåndverk, ble høyeste mote og fikk stor innflytelse på den europeiske kunsten sist på 1800-tallet.[2]
Se også
- Shunga, Ukiyo-e-bilder med erotisk innhold
- Sjangermalerier, malerier med motiver fra dagliglivet
