Václav Havel

Havel ble født den 5. oktober 1936 i Praha og vokste opp i en rik og intellektuell familie.^{[trenger referanse]} Havels onkel var eier av boligkomplekset Barrandov terrasse og Barrandov filmstudio i Sør-Praha. Havels morfar var ambassadør og journalist. På grunn av sin overklassebakgrunn tillot kommunistregimet ikke Havel å studere etter at han fullførte skolegangen i 1951. På begynnelsen av 50-tallet var han i fire år lærling i et kjemisk laboratorium. Samtidig som han var laboratorieassistent på dagtid tok han videregående utdanning som kveldsskole, og fikk artium i 1954. Av politiske grunner fikk han ikke tillatelse til å studere humaniora-fag, og han begynte derfor studier på fakultet for økonomifag på det tsjekkiske tekniske universitet i Praha, hvor han imidlertid sluttet etter to år.

I 1964 giftet han seg til sin mors store misnøye med arbeiderklassekvinnen Olga Šplíchalová; dette ekteskapet sluttet ved hennes død i 1996. Den 4. januar 1997 ble han gift med den tsjekkiske skuespilleren Dagmar Veskrnová; hun ble hans enke.

Tidlig teaterkarriere

Etter militærtjenesten fra 1957 til 1959 jobbet Havel på avantgardeteateret Divadlo Na zábradlí («På gelenderet») samtidig som han tok brevkurs i drama på musikkakademiet i Praha. Hans første hele teaterstykke, bortsett fra enkelte korte skuespill og vaudevilleoppsettinger, var Havefesten (Zahradní slavnost) fra 1963. Stykket fikk internasjonal oppmerksomhet og ble i 1965 etterfulgt av Sirkulæret (Vyrozumění), et av hans mest kjente stykker. I 1968 ble Sirkulæret også satt opp i New York, noe som gav han anerkjennelse i USA. I 1968 ble oppføring av Havels teaterstykker forbudt i hjemlandet og han fikk utreiseforbud mot å reise til utenlandske oppsetninger av egne teaterstykker.

Dissident

I løpet av den første uka av Warszawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia i 1968 var Havel radiokommentator i en fri radiostasjon i Liberec. Etter at oppstanden var nedslått i 1968 ble hans stykker forbudt oppført. Dette la ikke noen demper på Havels politiske aktivitet. Han ble tvunget til å jobbe i Trutnov-bryggeriet, noe han senere skildret i stykket Audiensen. Dette stykket, sammen med de to andre Vaněk-stykkene (oppkalt etter figuren Ferdinand Vaněk som forekommer i alle tre, og som trolig representerer Havels egne meninger), ble stensilert opp og illegalt distribuert (såkalt samizdat) noe som bidro til å befeste Havels omdømme som en ledende dissident og systemkritiker. På ettårsdagen for Praha-våren den 21. august 1969 var Havel en av dissidentene som undertegnet et tipunkts opprop mot undertrykking og den sovjetiske okkupasjonen. I 1972 signerte han et nytt opprop for å frigi politiske fanger.

I 1976 begynte myndighetene å forfølge band som spilte «dekadent» vestlig rockmusikk. Som en motreaksjon til fengslingen og tvangsinnleggingen i psykiatrisk klinikk av medlemmene av det tsjekkiske psykedeliabandet The Plastic People of the Universe var Havel initiativtaker til manifestet Charta 77. Han grunnla dessuten en komite for forsvar av politisk forfulgte i 1979. Hans politiske aktivitet førte til flere fengselsopphold, hvorav det lengste varte i fire år. I periodene han var på frifot var han underlagt konstant overvåkning og regelmessige forhør. Fengselsoppholdet fra juni 1979 til 1984 ble skildret i den senere utgitte brevsamlingen Brev til Olga (som var hans første kone). Han er også kjent for sine essay, særlig for post-totalitarisme et begrep han skapte for å beskrive et samfunn der befolkningen var vant til å leve i en løgn. Havel forble en tilhenger av ikke-voldelige metoder for motarbeidelse av undertrykkende regimer. I 1989 var han en fremtredende leder under den såkalte fløyelsrevolusjonen, den ublodige revolusjonen der det Moskva-støttede kommunistregimet falt.

President

Den 29. desember 1989 ble han enstemmig valgt til president etter en avstemning i nasjonalforsamlingen. Landets første frie valg i 1990 gav Havel fornyet tillit som president. En av hans første embetshandlinger var å utstede amnesti til fanger som var fengslet under kommunistregimet. På tross av økende politiske spenninger mellom tsjekkere og slovaker ønsket Havel å holde Tsjekkoslovakia samlet. Den 3. juli 1992 gjenvalgte ikke det føderale parlamentet Havel til president på tross av at han var eneste kandidat som stilte. Det største partiet, Borgerdemokratene, tilkjennegav at de ikke støttet noen annen kandidat. Etter at Slovakia utferdiget en uavhengighetserklæring, gikk Havel av som president med begrunnelsen at han ikke ville lede landets oppdeling.

Da Den tsjekkiske republikk ble opprettet stilte han som kandidat til presidentvalget 26. januar 1993 og vant. Presidentembetet i Tsjekkia hadde mindre utøvende makt enn det presidentembetet i Tsjekkoslovakia hadde. På tross av at han ble regnet som en populær president i hjemlandet, var hans popularitet regnet som enda høyere i utlandet^{[trenger referanse]}. Hans venn Ivan Medek ble utnevnt til direktør for kontoret til republikkens president (kansler). ^[40]

Havel fikk kritikk for at amnestiet han hadde utstedt på grunn av egne erfaringer og mistro til at det forrige regimet hadde vært i stand til å gi rettferdige dommer var en av årsakene til en kriminalitetsbølge.

Ifølge et intervju med Karel Hvížďala så Havel på oppløsningen av Warszawapakten som sin viktigste presidentgjerning. Det tok to år fra Fløyelsrevolusjonen til de siste troppene fra det tidligere Sovjet var ute. Havel var tilhenger av at Tsjekkia skulle gå inn i NATO.

Havel-familien fikk på 1990-tallet tilbakeført en rekke eiendommer som var utbygd og eid av Václav Havels bestefar, men dette medførte også søksmål mellom Havel og hans svigerinne.

I desember 1996 ble den kjederøykende Havel diagnostisert med lungekreft. Han fikk tilbakefall to år senere, og han kuttet senere ut røykinga. I 1996 døde hans kone Olga av kreft.

Havel ble gjenvalgt som president i 1998. Han forlot presidentembetet den 28. februar 2003, og hans politiske motstander, Václav Klaus, overtok.

Etter presidenttiden

I 1996, da han fortsatt var president, tok Havel, sammen med Elie Wiesel og Yohei Sasakawa, initiativet til konferansen Forum 2000 i Praha.^[41] Konferansen ble avholdt første gang i 1997 og ble siden et årlig arrangement, som tar opp grunnleggende spørsmål for menneskeheten og som søker å finne løsninger for å unngå konflikt.

Havel var i 2005 Kluge Chair for Modern Culture ved John W. Kluge Center i Library of Congress i USA.^[42] Han arbeidet der med menneskerettighetsspørsmål. I november og desember 2006 var han residerende kunstner ved Columbia University i New York.^[43] I forbindelse med oppholdet belyste ulike arrangementer Havels liv og arbeid. Blant arrangementene var en offentlig samtale med Bill Clinton, samt en serie oppsetninger av Havels teaterstykker.^[44]

I 2008 undertegnet Havel Paraha-erklæringen om europeisk samvittighet og kommunisme, som tok initiativ til Den europeiske minnedag for ofre for stalinisme og nazisme. Han ble i 2008 utnevnt til medlem av organisasjonen European Council on Tolerance and Reconciliation, som fremmer toleranse og bekjemper antisemittisme, rasisme og fremmedfrykt i Europa.^[45] Havel var medlem i det internasjonale rådet for Human Rights Foundation.^[46] Han var også medlem av det internasjonale rådet i Victims of Communism Memorial Foundation, opprettet av Kongressen i USA.^[47]

I mai 2007 ble Havels memoarer fra tiden som president oversatt til engelsk og utgitt som To the Castle and Back (ikke oversatt til norsk). I november 2007 publiserte Havel sitt første teaterstykke på atten år, femakteren Odcházení, som hadde verdenspremiere i 2008 i Praha. Andre nye arbeider er Pět Tet og The Pig, or Václav Havel's Hunt for a Pig.

Da han døde 18. desember 2011 i Vlčice, ble han hyllet av statsledere over hele verden som «en stor europeer»,^[48] og en av de viktigste skikkelsene i europeisk historie, ved siden av menn som Willy Brandt og Lech Wałęsa.^[49]

Havel mottok en rekke ordener, priser og utmerkelser for sitt kunstneriske og politiske virke.

Statlige ordener og utmerkelser

Havel mottok disse statlige ordener og utmerkelser:^[50][51]

Æresdoktorgrader

Havel ble utnevnt til æresdoktor ved følgende universiteter og utdanningsinstitusjoner:^[53]

Priser (utvalg)

Et utvalg av priser, medaljer og andre utmerkelser Havel ble tildelt omfatter:^[54]

• Sirkulæret premiere på Nationaltheatret 25. februar 1969
• Sirkulæret Oppført av Fjernsynsteatret 17. oktober 1972
• Vernissage / Innvielsesfesten oppført av Fjernsynsteatret 23. august 1977 med spilletittel Innvielse
• Audiensen tekst bearbeidet av Klaus Hagerup^{[trenger referanse]}. oppsatt på Trøndelag teater 1980
• Protest oppført på Nationaltheatret sesongen 1980-81, instruktør Pål Løkkeberg
• Protest: en enakter oppført av Fjernsynsteatret 6. oktober 1981
• Audiensen oppført av Fjernsynsteatret 29. september 1981
• Largo Desolato: (et spill i syv bilder) oversatt av Milada Blekastad, oppført på Nationaltheatret sesongen 1985-86, instruktør Hilde Andersen

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Václav Havel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Václav Havel på Internet Movie Database
• (no) Václav Havel hos Nationaltheatret
• (no) Václav Havel hos Sceneweb
• (en) Václav Havel hos The Movie Database
• (en) Václav Havel hos Internet Broadway Database
• (en) Václav Havel på Discogs
• (en) Václav Havel på MusicBrainz
• (no) Publikasjoner av Václav Havel i BIBSYS
• (no) Sommertanker Václav Havel norsk oversettelse, noter og etterord ved Terje B. Englund 1992 ISBN 8205205930
• (no) Forsøk på å leve i sannhet: essays og taler, 1977-1990 innledet og oversatt av Milada Blekastad ISBN 8205190887
• (no) nrk.no – Havel var en ruvende europeer intervju med Arnt Stefansen om Havel 18.12.2011