Warszawapakten

Warszawapakten (offisielt kalt Traktaten for vennskap, samarbeid og gjensidig assistanse) var under den kalde krigen en militærallianse mellom Sovjetunionen og land i den tidligere østblokken i Europa. Den bestod både av reelt uavhengige stater og stater som til tross for formell selvstendighet de facto var styrt fra Sovjetunionen.^{[trenger referanse]} Forsøk på å bryte ut av pakten ble brutalt slått ned ved hjelp av sovjetiske militærmakt.^{[trenger referanse]}

Warszawapakten
Stiftet		14. mai 1955
Hovedkontor		Moskva
Antall ansatte		7,3
Motto		Union of peace and socialism, Unió de pau i socialisme, Unie míru a socialismu, Союз мира и социализма, Union de paze e sociałismo
Opphørt		1. juli 1991

Traktaten ble etablert som forsvarspakt rettet mot NATO, som hadde blitt etablert i 1949. En viktig begivenhet som førte til dannelsen av Warszawapakten var (Vest-)Tysklands gjenopprustning og NATO-medlemskap.^[1] Pakten ble underskrevet i Warszawa 14. mai 1955^[2], og trådte i kraft 5. juni 1955. Sovjetunionen hadde på forhånd inngått bilaterale forsvarsavtaler med de fleste av medlemslandene i Warszawapakten. Endringen til en multilateral avtale bidro til å øke Sovjetunionens prestisje som en supermakt internasjonalt.^[3]

3. november 1956 erklærte Ungarns nye statsminister Imre Nagy at Ungarn ville trekke seg fra Warszawapakten. 4. november ble landet invadert av Sovjetunionen. Omtrent 30 000 ungarere ble drept, flere tusen fengslet og omtrent 200 000 flyktet.^[4]

Natten mellom 20. og 21. august 1968 invaderte Warszawapakten Tsjekkoslovakia for å knuse det nye og mer liberale styret til Alexander Dubček.^[5]. Det var den eneste felles militæroperasjonen Warszawapakten foretok.

Den bestod til den kalde krigen var over, og medlemslandene begynte å trekke seg i 1991.^[6] DDRs medlemskap opphørte i september 1990, rett før landet sluttet å eksistere, og pakten ble offisielt oppløst den 1. juli 1991.^[7]