Vikersundbakken

Vikersundbakken er en del av Vikersund Hoppsenter. Den ble opprinnelig bygget i 1936 og ombygget til skiflygingsbakke i 1966. Samme år satte Bjørn Wirkola verdensrekord der, med et hopp på 146 meter. Bakken er om- og utbygget flere ganger, senest til prøve-VM i 2011 og VM i 2012.

Hoppsenteret består i dag av seks bakker; K10 (bygges opp årlig av snø), K15, K25, K45, K105 og K200. Skiflygningsbakken har status som nasjonalanlegg og eies av Stiftelsen Vikersund Hoppsenter. Aksjeselskapet Skiflyvning Vikersund AS eier rettighetene til å arrangere renn der. Hovedstyret i Vikersund idrettsforening er aksjeselskapets generalforsamling. Storbakken regnes som fylkesanlegg og støttes økonomisk av Buskerud fylkeskommune. K15 og K25 er plastbelagte og kan benyttes til skihopping om sommeren.

Vikersundbakken er om- og utbygget flere ganger siden den første bakken ble laget i 1936. Bakken har hatt verdensrekorden tre ganger, i tillegg til den nåværende rekorden fra mars 2017. Tradisjonelt sett har vind vært et problem og ved et par anledninger har det ført til utsettelse av renn, men med den nye vindskjermingen er dette problemet betraktelig mindre.

Tidlig historikk

I starten av 1930-tallet hadde Vikersund Idrettsforening planer om å bygge den største hoppbakken i Norge, og i 1934 utnevnte de en komité som skulle ta seg av jobben med å finne et egnet sted. Komiteen bestemte at bakken skulle bygges i Heggenåsen, og dette godtok grunneierne der. I 1936 var bakken ferdigbygget, og Kristian Hovde hoppet først i åpningsrennet. Han var et av komitémedlemmene, og langrenns- og kombinertløper. Det var imidlertid Hilmar Myhra fra Kongsberg som hoppet lengst i åpningsrennet, med et hopp på 85 meter.

Kristian Hovde ble senere bakkesjef for Vikersundbakken og spilte en viktig rolle når det gjaldt å få utvidet bakken ytterligere. Dette skjedde først i 1955, men siden endringene ikke var tilstrekkelige for å få hopp over 100 meter, gjorde Hovde en del justeringer sommeren 1956. Dette lyktes og påfølgende vinter ble Arne Hoel den første hopper over 100-metersgrensen, med et svev på 100,5 meter.

Skiflygingsbakke, verdenscup og VM i skiflyging

Før ombyggingen til skiflygingsbakke i 1966 var bakkerekorden 116,5 meter. Men allerede samme år smadret Bjørn Wirkola denne rekorden med et hopp på 145 meter, og senere 146 meter, som også ble verdensrekord. I 1967 ble det satt en ny verdensrekord i bakken, denne gang av østerrikske Reinhold Bachler som landet på 154 meter.

I 1977 ble det for første gang arrangert VM i skiflyging i Vikersundbakken, med sveitsiske Walter Steiner som vinner. Sesongen 1979/80 var den første gangen verdenscupen i skihopping ble arrangert, og Vikersundbakken var et av arrangørstedene. Siden den gang har bakken hatt verdenscuprenn jevnlig, og det ble holdt ytterligere 5 konkurranser i bakken på 1980-tallet.

I 1990 var det igjen VM i skiflyging i bakken, som ble bygget ut til K-175 før mesterskapet. Snømangel gjorde at det bare ble en konkurransedag. Norges håp, Ole Gunnar Fidjestøl, satte bakkerekord med 167 meter, men Matti Nykänen (Finland) og Dieter Thoma (Vest-Tyskland) hoppet begge 171 meter, og tyskeren vant mesterskapet.

I løpet av 90-tallet hadde Vikersundbakken fire nye verdenscuprenn, etterfulgt av VM i skiflyging i 2000. Forut for mesterskapet var bakken igjen utbygget, denne gang til K-185 meter. Det gjorde at Andreas Goldberger kunne sette bakkerekord med 207 meter under kvalifiseringen. Det var et kaotisk mesterskap hvor værforholdene utsatte de planlagte omgangene flere ganger, men konkurransen ble til slutt gjennomført og vunnet av tyske Sven Hannawald.

De neste årene hadde ikke Vikersund noen store arrangementer, utenom et par renn i kontinentalcupen. Under et av dem satte Roland Müller uoffisiell bakkerekord med 219 meter. Under kvinnenes uoffisielle renn satte Anette Sagen den foreløpige bakkerekord for damer på 174,5 meter, som senere ble tangert av Helena Olsson Smeby.

I februar 2004 ble det arrangert kontinentalcuprenn (B-verdenscup) i skiflygingsbakken, det første rennet på dette nivået noen gang i en skiflygingsbakke. Det var før dette rennet de norske kvinnene med Anette Sagen og Line Jahr i spissen kjempet mot FIS om å få hoppe.

Også foran verdenscuprennene i 2009 ble det strid, da rennjuryen stoppet et testrenn 12. mars like før flere kvinnelige hoppere skulle hoppe. Både de fem kvinnene og alle de mannlige hopperne som var påmeldt fikk imidlertid hoppe i testrennet dagen etter.

Nye ombygninger og verdenscuprenn i Vikersund

10. januar 2005^[1] presenterte Vikersund Skiflyvning AS og Stiftelsen Vikersund Hoppsenter planer for «Nye Vikersund».^[2] «Nye Vikersund» var et svar på planer om ny skiflygingsbakke i Rødkleiva i Oslo. Planene innebar blant annet å grave hoppbakken lenger inn i terrenget for å gi mer vindskjerming, nytt stillas, dommertårn og et servicesenter i hoppsenteret. 20. april 2005 gikk styret i Norges Skiforbund inn for Rødkleiva som nytt nasjonalanlegg for skiflyging, og stoppet dermed videre utbyggingsplaner i Vikersund.^[3] Våren 2008 gjorde Norges Skiforbund om sitt Rødkleiva-vedtak^[4], Vikersund fikk Verdensmesterskapet i 2012 og fire renn vinteren 2009.^[5]

Høsten 2006 ble det satt i gang montering av flomlys i skiflygingsbakken. Med dette ble Vikersundbakken verdens første skiflygingsbakke med permanent flombelysning. Senere har også Heini Klopfer-bakken i Oberstdorf fått flomlysanlegg.

De første verdenscuprennene ble avholdt i 2007, uten at noen greide å hoppe over Müllers 219 meter. Anders Jacobsen vant rennet. Da Vikersund fikk VM i skiflyging 2012 og forsikringer om nye verdenscuprenn satte man i gang med å utbedre hele hoppanlegget. Før verdenscuprennene i mars 2009 ble sletteområdet i skiflygingsbakken flatet ut, for å gi plass til flere tilskuere og bedre sikkerheten.

Normalbakken K90 ble bygget om til storbakke (K105), for å tåle hopp rundt 125 meter. Det ble installert frysespor i både den nye storbakken og skiflygingsbakken. Den nye storbakken fikk bakkestørrelse HS 117 meter. Samtidig skal det bygges en kombinert gildehall og et flerbruksbygg på 3000 kvadratmeter som skal ligge mellom de to største bakkene. Utbyggingene er kostnadsberegnet til ca. 35 millioner kroner.^[6]

Under verdenscuprennene i 2009 tangerte Harri Olli bakkerekorden på 219 meter i lagkonkurransen, men hans hopp ble stående som offisiell rekord. Østerrike vant det rennet, mens Gregor Schlierenzauer vant den individuelle konkurransen daget etter. Dette var den siste konkurransen før Vikersundbakken ble bygget om til K195 i 2010.

Vikersundbakken blir verdens største skiflygingsbakke

I april 2010 startet videre utbygging av hoppanlegget. Det var opprinnelig planlagt å bygge både nytt dommertårn, heis for hopperne og flere andre fasiliteter, men disse prosjektene ventet man foreløpig med, mens selve skiflygingsbakken ble fornyet. Bakken ble større og fikk et nytt tilløp. Tilløpet ble vridd til høyre mens unnarennet ble flyttet til venstre i forhold til det gamle. Det betyr at vinden som kommer inn i bakken sannsynligvis kommer oftere rett forfra enn før, da den kom mer på skrå. Bedre vindskjerming mot sidevind var også en ny utbedring av anlegget, og vinden vil derfor ikke hindre arrangering av renn like ofte.^[7]

Tilløpet fikk en vinkel på 36°, mens det gamle var så bratt som 40,37°. Bakkestørrelsen ble økt fra HS 207 til HS 225 meter, så stor som regelverket til FIS tillater. Høydeforskjellen fra hoppkanten til sletta ble også økt til den størrelsen som regelverket tillater, til 135 meter. HS 225 er forøvrig 10 meter lenger enn rekordbakken i Planica, Letalnica. Utbyggingen gjorde at Vikersundbakken kunne oppnå lengder over verdensrekorden i den slovenske bakken. Janos og Sebastian Gorisek laget bakkeprofilen til den nye bakken, akkurat som de gjorde til Letalnica.^[8] Ombyggingen kostet 80 millioner kroner, hvorav regjeringen støttet prosjektet med 23 millioner.^[9]

Anlegget var ferdig og ble godkjent av en representant fra FIS 2. februar 2011, en drøy uke før åpningsrennet i bakken. De første verdenscuprennene i den nye bakken ble holdt 12.-13. februar, og var forøvrig prøve-VM. Johan Remen Evensen satte verdensrekord med 243,0 meter i prøveomgangen 11. februar, før han forbedret den til 246,5 meter under kvalifiseringen. Østerrikske Gregor Schlierenzauer vant imidlertid begge rennene, men måtte dele seieren i det første rennet med Evensen.

Til verdenscuprennene 25.–27. januar 2013 er bakken ytterligere utbygget.

I februar 2015 ble bakken reklassifisert og K-punkt ble flyttet fra 195 til 200 meter. Bakkestørrelsen på 225 meter ble ikke endret.^[10]

Den første bakkerekorden var 85 meter og ble satt i 1936, av Kongsberg-hopperen Hilmar Myhra.

Anerkjente bakkerekorder settes kun i renn på høyt nivå, eller på trening i skiflygingsbakker. Det ble imidlertid tidlig gjort flere hopp under trening i Vikersundbakken som til da var lengst i Norge, uten at de dermed ble godkjent som bakkerekord. Hilmar Myhra satte «norgesrekord» med 92,5 meter 8. februar 1936.^[11] Rekorden ble forbedret til 94 meter av Alf Andersen 25. februar samme år.^[12] Også Arne Hoels bakkerekord på 98 meter 18. februar 1951 var det til da lengste skihoppet i Norge.^[13] Derimot fikk ikke Vikersundbakken det første hoppet over 100 meter i Norge - det ble gjort av Asbjørn Aursand i Renabakken 17. februar 1957, der han hoppet 101,5 meter. Fra og med Asbjørn Osnes' bakkerekord på 108,5 meter 15. mars 1958 er alle rekorder for lengste hopp i Norge satt i Vikersundbakken.

Det har blitt satt åtte verdensrekorder i Vikersundbakken. I 1966 hoppet Bjørn Wirkola (Norge) 146 meter. Året etter forbedret Reinhold Bachler (Østerrike) verdensrekorden til 154 meter.

Under prøvehopping 27. februar 1980 landet prøvehopperen Ivar Harry Nilsen på 166 meter, 9 meter lenger enn František Nováks bakkerekord på 157 meter. Nilsen greide imidlertid ikke å stå på hoppet.^[14]

Første gang kvinner fikk hoppe i Vikersundbakken var prøvehopping under mennenes kontinentalcuprenn 6. mars 2004, hvor Anette Sagen hadde det lengste hoppet med 174,5 meter. Dagen etter hoppet Helena Olsson (Sverige) like langt. Det er de lengste stående hopp som er gjort av kvinner i Norge, men ikke verdensrekord, siden Daniela Iraschko (Østerrike) hoppet ca. 200 meter i Kulm i 2003. I et testrenn 13. mars 2009 hoppet Anette Sagen 177 meter, men falt.

Foran lagkonkurransen i verdenscupen 14. mars 2009 var den anerkjente bakkerekorden 214,5 meter, satt av Michael Uhrmann (Tyskland) i verdenscupen 12. januar 2007. I det samme rennet hoppet Martin Koch (Østerrike) 220,5 meter, men falt. Roland Müller (Østerrike) hoppet 219 meter i kontinentalcupen 6. mars 2004, men hoppet regnes ikke som bakkerekord, fordi det ikke ble gjort i verdenscupen eller VM.

I et testrenn 12. mars 2009 hoppet Børge Gellein Blikeng 220,5 meter stående. Under verdenscuprennet 14. mars 2009 forbedret først Martin Koch den anerkjente bakkerekorden til 216,5 meter, før Harri Olli (Finland) hoppet 219 meter. I rennets siste hopp nådde Gregor Schlierenzauer (Østerrike) 224 meter, men falt.

Etter siste ombygging hoppet Andreas Vilberg 220,5 meter under prøvehopping 10. februar 2011.^[15]

Den 15. februar 2015 hoppet russiske Dmitrij Vasiljev 254 meter under kvalifiseringen til det samme rennet hvor Anders Fannemel forbedret verdensrekorden til 251,5 meter, men ble dømt fall siden han var nede med ryggen etter landing.

Silje Opseth satte verdensrekord for kvinner i Vikersund 17. mars 2024 med et hopp på 230,5 meter. Prestasjonen ble ansett spesielt imponerende siden rekordhoppet kom kort tid etter at hun falt på 236,5 meter under prøvehoppingen og var blodig og forslått i ansiktet.^[16]

Dato Navn Lengde 1936 Hilmar Myhra 85 m 17. februar 1946 Arnholdt Kongsgård 87,5 m 14. mars 1948[17] Arnholdt Kongsgård 88,5 m 14. mars 1948[17] Evert Karlsson 88,5 m 18. februar 1951[18] Arnholdt Kongsgård 89,5 m 18. februar 1951[13] Arne Hoel 98 m 10. mars 1957 Arne Hoel 100,5 m 15. mars 1958 Asbjørn Osnes 108,5 m 27. mars 1960[19] Markku Maatela 115 m 27. mars 1960 Paavo Lukkariniemi 116,5 m 1966 Bjørn Wirkola 145 m 13. mars 1966 Bjørn Wirkola 146 m 12. mars 1967 Reinhold Bachler 154 m 20. mars 1977 František Novák 157 m 15. februar 1986 Piotr Fijas 163 m 25. februar 1990 Matti Nykänen 171 m 25. februar 1990 Dieter Thoma 171 m 18. februar 1995 Lasse Ottesen 175 m 18. februar 1995 Andreas Goldberger 179 m

Dato Navn Lengde 19. februar 1995 Janne Ahonen 187 m 19. februar 1995 Andreas Goldberger 188 m 1. mars 1998 Frode Håre 192,5 m 1. mars 1998 Takanobu Okabe 194 m 11. februar 2000 Andreas Goldberger 196 m 11. februar 2000 Sven Hannawald 206,5 m 11. februar 2000 Andreas Goldberger 207 m 11. januar 2007 Janne Ahonen 212,5 m 12. januar 2007 Michael Uhrmann 214,5 m 14. mars 2009 Martin Koch 216,5 m 14. mars 2009 Harri Olli 219 m 11. februar 2011 Daiki Itō 220 m 11. februar 2011 Johan Remen Evensen 243 m 11. februar 2011 Johan Remen Evensen 246,5 m 14. februar 2015 Peter Prevc 250 m 15. februar 2015 Anders Fannemel 251,5 m 18. mars 2017 Robert Johansson 252 m 18. mars 2017 Stefan Kraft 253,5 m

• Offisielt nettsted
• (en) Vikersundbakken – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Skisprungschanzen-Archiv: Vikersundbakken (Skiflygingsbakke)
• Thure Lund, Nils Drolsum, Odd Flattum: Klang har navnet ... - Vikersund Idrettsforening 1894–1994. Vikersund Idrettsforening 1994. ISBN 82-993278-0-6
• NRK: Bjørn Wirkola i Vikersund (video med flere rekordhopp, sendt 14. desember 1989, publisert 27. mai 2010)
• NRK: Ukerevy Vikersund ca. 1947 (feilaktig merket 1944)