Vitenskapsåret 1600

	Vitenskapsåret 1600
	1598 \| 1599 \| 1600 \| 1601 \| 1602
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \| Teater \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1600 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1600.

Oppdagelser

1. januar – Skottland antar 1. januar som første nyttårsdag.
4. februar – Tycho Brahe og Johannes Kepler møtes for første gang i nærheten av Praha
17. februar – Giordano Bruno blir brent på stake for kjetteri i Roma. Han hevdet på filosofisk grunnlag at universet var uendelig og at stjernene var soler omgitt av planeter. Detet var likevel ikke grunnlaget for dødsdommen.
juli – Den danske astronom Christen Sørensen Longomontanus kommer til Praha, hvor han arbeider med en teori om månebanen; han bringer resten av Tychos astronomiske instrumenter med seg.
Guidobaldo del Monte får publisert avhandlingen «Perspectivæ libri VI», et referanseverk om perspektiv. Pesaro.

William Gilbert får publisert første utgave av verket «De Magnete, Magneticisque Corporibus, et de Magno Magnete Tellure» (Om magneten, magnetiske legemer og om den store magneten Jorden) i England, hvor jordens magnetfelt beskrives og er begynnelsen på studier av geomagnetisme. Han benytter det latinske ordet "electricus" for å beskrive elektrisitet.

Ludolph van Ceulen beregner de første 35 desimaler til pi (π). Det var dermed kjent at

$3{,}141\,592\,653\,589\,793\,238\,462\,643\,383\,279\,502\,88<\pi <3{,}141\,592\,653\,589\,793\,238\,462\,643\,383\,279\,502\,89.$

Olivier de Serre får publisert første utgave av læreverket «Le Théâtre d’agriculture et mesnage des champs» (Antologi over landbruk og forvaltning av markene), et standardverk som ble utgitt på nytt nitten ganger. Paris.
2. august − København Universitets botaniske hage blir opprettet ved kongelig gavebrev.

5. februar – Johan Picardt, tysknederlandsk lege, pastor og forfatter (død 1670)
november – John Ogilby, skotsk kartograf (død 1676)
20. desember – Nicolas Sanson, fransk kartograf (død 1667)
ca. 1600-1603 – Pierre de Carcavi, fransk matematiker (død 1684)

15. februar – José de Acosta, spansk jesuitt misjonær og naturhistoriker (født 1540)
17. februar – Giordano Bruno, italiensk filosof og naturviter (født 1548)
28. mars − Salomon Alberti, tysk lege (født 1540)
1. september – Tadeáš Hájek, tsjekkisk lege og astronom (født 1525)
16. oktober − Nicolas Raimarus Ursus, tysk astronom (født 1551)