Vitenskapsåret 1634

	Vitenskapsåret 1634
	1632 \| 1633 \| 1634 \| 1635 \| 1636
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \| Teater \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1634 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1634.

Geografi

Willem Janszoon Blaeu får publisert første utgave av læreboken «Usage des globes et sphères célestes et terrestres» (Bruk av globuser).

Jean-Baptiste Morin de Villefranche får publisert avhandlingen «Longitudinum terrestrium et caelestium nova et hactenus optata scientia» (Lengdegrader på jorden og på himmelen, ny og nå anbefalt vitenskap), med forslag om å måle breddegrad ved å sammenligne relativ tid og absolutt tid, og studere månens endrede posisjon mot stjernene. Paris.

René Descartes unnlater å publisere det ferdigskreven verket «Traité du monde et de la lumière» (Traktat om verden og lyset), etter å ha mottatt Galileo Galileis traktat om lignede tema. Descartes verk blir ikke utgitt før i 1664.

Gilles de Roberval viser at arealet under en sykloide er tre ganger arealet av den genererende sirkelen.^[1]

Thomas Muffet og Théodore de Mayerne får utgitt katalogen «Insectorum sive Minimorum Animalium Theatrum» i London, satt sammen posthumt fra arbeider av Edward Wotton, Conrad Gesner og Thomas Penny.

Pierre Hérigone får publisert det første bindet av seks i lærebokserien «Cursus mathematicus, nova, brevi, et clara methodo demonstratus, per notas reales et universales, citra usum cujuscunque idiomatis intellectu faciles». Verket spenner fra matematikk til fysikk og gepgrafi, og er nyskapende i sin bruk av notasjon. Paris.