Vitenskapsåret 1635

	Vitenskapsåret 1635
	1633 \| 1634 \| 1635 \| 1636 \| 1637
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \| Teater \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1635 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1635.

Geografi

Willem Janszoon Blaeu får publisert «Atlas Novus» i to bind, med 208 kart og beskrivelser på fire språk.

Det første kartet over Månens synlige overflate, konstruert av Nicolas-Claude Fabri de Peiresc og Pierre Gassendi, blir gravert av Claude Mellan. Paris.
28. august − de Peiresc koordinerere et nett av observatører langs hele Middelhavet, for måneformørkelsen. Han bruker resultatene til å påvise at dette havet var 1000 km kortere i utstrekning enn tidligere antatt, gjenfortalt av Gassendi i hans biografi over de Peiresc.

Bonaventura Cavalieri får utgitt verket «Geometria indivisibilibus continuorum nova quadam ratione promota», med Cavalieris prinsipp om udelelighet, en forløper til integralregning.
Paul Guldin få publisert første bind av verket «Centrobaryca, seu de centro gravitatis trium specierum quantitatis continuæ», med diskusjon av legemers tyngdepunkt. Wien.

15. mai − Guy de La Brosse åpner Jardin des Plantes i Paris,^[1] kalt «Jardin du roi» (Kongens hage).

Marin Mersenne oppretter at « Academia pariensis » i Paris. Dette er grunnlaget for Det franske vitenskapsakademiet opprettet av Jean-Baptiste Colbert i 1666.