Werner Egk
Werner Egk (1901–1983) var en tysk komponist, hovedsakelig av teatermusikk.
Werner Egk | |||
---|---|---|---|
Født | 17. mai 1901[1][2][3][4] Donauwörth Auchsesheim[5] | ||
Død | 10. juli 1983[1][2][3][4] (82 år) Inning am Ammersee[5] | ||
Beskjeftigelse | Komponist, scenograf, dirigent, skribent, filmmusikkomponist, librettist | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Gravlagt | Donauwörth | ||
Medlem av | Akademie der Künste der DDR Bayerische Akademie der Schönen Künste | ||
Utmerkelser | 7 oppføringer Den bayerske fortjenstorden Æresborger av München Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1981) Berliner Kunstpreis (1950) Bayerischer Poetentaler (1979) Goldene Ehrenmünze der Landeshauptstadt München | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Opera | ||
Instrument | Piano | ||
IMDb | IMDb | ||
Egk var en representant for den tyske neoklassisismen og det moderne musikkteateret, og blir i blant kalt Komponist des Wiederaufbaus, det vil si «gjenoppbyggingens komponist».
Egk var opprinnelig et pseudonym laget som et anagram over kona, fiolinisten (Geigerin) Elisabeth Karl. I 1937 fikk de godkjent Egk som regulært navn.
Liv og virke
Egk var det tredje barnet til Joseph Mayer, som var lærer, og Maria født Buck. Familien flyttet til Augsburg i 1908, der Werner Egk fra 1911 gikk på det humanistiske Gymnasium bei Sankt Stephan. Han fikk den første klaverundervisningen i 1912 og fra 1919 til 1920 studerte han ved byens musikkonservatorium. Senere tok han privat sang- og klaverundervisning, og fikk undervisning av Carl Orff i musikkteori, komposisjon og direksjon.[6]
Før 1933 var Egk en del av avantardemiljøet, men spilte senere en aktiv rolle i musikklivet under nasjonalsosialismen. Han skrev musikk til enkelte av nazistenes festarrangementer og ble tildelt priser, eksempelvis fikk han i 1936 en olympisk gullmedalje i kategorien Orchestermusik for verket Olympische Festmusik. Etter oppføringen av Egks opera Peer Gynt basert på Henrik Ibsens skuespill (uroppført november 1938), skrev propagandaminister Joseph Goebbels i sin dagbok 1. februar 1939 «Jeg er svært begeistret og det samme er Føreren. En nyoppdagelse for oss begge.»[7][8]
Egk var aldri medlem av det tyske nazistpartiett og ble renvasket av avnazifiseringstribunaler holdt i 1947. Riktignok ble saken mot ham kritisert for å være full av feil, komponisten og musikkritikeren Konrad Boehmer karakteriserte Werner Egk som «en av de avskyeligste figurene innen nasjonalsosialistisk musikkpolitikk».[9] Egk gikk til sak mot Boehmer for utsagnet, men saken endte i et forlik.[10][11][12]
Den viktigste delen av Egks karriere hadde han i etterkrigstiden. Han var dirigent og komponist og bekledte flere høythengende stillinger og verv i musikklivet.
Referanser og noter
Eksterne lenker
- (en) Werner Egk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Werner Egk på Internet Movie Database
- (en) Werner Egk på Discogs
- (en) Werner Egk på MusicBrainz
- (en) Werner Egk – Olympedia
- (en) Werner Egk – databaseOlympics.com (arkivert)
- (de) Verk av og om Werner Egk i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Lyd- og noteeksempler, biografier, verk, fotos og publikasjoner
- (de) korte biografier, kronologier, oppføringer, lydeksempler og verkliste (Schott-Verlag)
- (de) Liste over sceneverk av Werner Egk på grunnlag av MGG på Operone
- (de) http://www.klassika.info/Komponisten/Egk/
- (de) Youtube: Waffentanz, opptak 1936