Slaget sto mellom de allierte (fortrinnsvis amerikanske styrker) og japanske styrker og var den første store offensiven de allierte hadde mot Japan. Noen mener at slaget om Guadalcanal var et vendepunkt i krigen mot Japan under andre verdenskrig, sammen med slaget om Midway.
Den 7. august 1942 landet allierte styrker, hovedsakelig amerikanske, på øyene Guadalcanal, Tulagi, og Florida i de sørlige Salomonøyene. De ville nekte japanske styrker å true forsynings- og kommunikasjonlinjene mellom USA, Australia og New Zealand. De allierte hadde også planlagt å bruke Guadalcanal og Tulagi som baser for senere å kunne nøytralisere den store japanske basen i Rabaul på New Britain. De allierte overveldet de undertallige japanske forsvarerne, som hadde okkupert øyene siden mai 1942, og hadde erobret Tulagi og Florida, samt en flyplass (senere kalt Henderson Field) som var under bygging på Guadalcanal. Store amerikanske marinestyrker støttet landgangen.
Overrasket over den allierte offensiven, gjorde japanerne flere forsøk på å gjenerobre Henderson Field. Tre store bakkekamper og sju store sjøslag samt kontinuerlig, nesten daglige luftkamper kulminerte i det avgjørende Sjøslaget om Guadalcanal i begynnelsen av november 1942, der det siste japanske forsøket på å ta Henderson Field fra hav og land, ble beseiret. I desember 1942 ga japanske styrker opp alle planer om å gjenerobre Guadalcanal og evakuerte deretter sine gjenværende styrker den 7. februar 1943 og overga dermed øya til de allierte. Slaget om Guadalcanal var en betydelig strategisk seier for de allierte styrker over japanerne i Stillehavet. De japanske styrkene hadde nådd toppen av sine erobringer i Stillehavet.