K’iche’

(Omdirigert frå Quiché)

K’iche’, med spansk ortografi quiché (òg kjend som katzijob'al), er det mest utbreidde mayaspråket. Det blir snakka av mellom ein og to millionar menneske, hovudsakleg i dei sentrale høglanda i Guatemala. Ifølgje den guatemalanske folketeljinga frå 2002 er det 1 270 953 menneske som tilhøyrer quichéfolket,[1] av dei har 890 596 k’iche’ som førstespråk.[2] Ethnologue sitt tal er likevel mykje høgare, til saman 2 333 000 talarar.[3] K’iche’ er uansett det nest største språket i landet etter spansk.

K’iche’
KlassifiseringMaya
 K’iche’ansk-mameansk
  Stor-k’iche’ansk
   K’iche’ansk
    K’iche’-achí
     K’iche’
Bruk
Tala i Guatemala
 Mexico
K’iche’talande i altCa. 1 000 000
Offisiell status
Offisielt språk iNasjonalspråk i Guatemala
Språkkodar
ISO 639-3quc
Glottologkich1262

K’iche’ har ei rekkje ulike dialektar som av og til vert rekna som eigne språk.

Det meste kjende verket på k’iche’ er den mytologiske tekstsamlinga Popol Vuh.

Fonologi

Vokalar

K’iche’ har seks vokalar:

FremreBakre
Lukkaiu
Halvopeneo
Openäa


Konsonantar

BilabialAlveolarPalatalVelarUvularGlottal
vanlegimplosivvanlegejektivvanlegejektivvanlegejektivvanlegejektivvanleg
Nasalarm [m]n [n]
Lukkelydarp [p]b' [ɓ]t [t]t' [tʼ]k [k]k' [kʼ]q [q]q' [qʼ] ' [ʔ]
Affrikattz [ts]tz' [tsʼ]ch [tʃ]ch' [tʃʼ]
Frikativs [s]x [ʃ]j [χ]h [h]
Rullelydr [r]
Approksimantw [ʋ]l [l]y [j]

Ortografi

K’ich’e har vorte skrive med ulike ortografiar. Den klassiske ortografien til Fader Ximénez, som skreiv ned Popol Vuh, er basert på spansk ortografi, og har vorte erstatta med ein ny ortografi, som er bestemt av ALMG (Academia de Lenguas Mayas de Guatemala).

Den første lina av Popol Vuh i ulike ortografiar:
Ximénez's klassiske ortografiAre v xe oher tzíh varal Quíche ubí.
ALMG-ortografienAre’ uxe’ ojer tzij waral K’iche’ ub’i’.
(Ximénez's spanske omsetjing)Este es el principio de las Antiguas historias aquí en el Quiché.
(Dennis Tedlock's engelske omsetjing)"This is the beginning of the ancient word, here in the place called Quiché."


Morfologi

Kʼicheʼ har to sett av person-numerus-affiks, som blir referert til som sett A og sett B[4]. Affiksseriene blir brukt både på substantiv og verb. "Sett A" blir brukt på substantiv for å markere eigaren i possessorkonstruksjonar og på verb for å markere kongruens med det transitive subjektet (nomen i ergativt kasus). "Sett B" på verb markerer det transitive objektet eller med det intransitive subjektet (absolutiv kasus).

Sett A-prefiks
Foran ein konsonantForan ein vokal
1. sg.nu- or in-w- or inw-
2. sg.a-aw-
3. sg.u-r-
1. pl.qa-q-
2. pl.i-iw-
3. pl.ki-k-
Sett B-prefiks
1. sg.in-
2. sg.at-
3. sg.Ø-
1. pl.oj-
2. pl.ix-
3. pl.e-

Pronomem

Kʼicheʼ distinguishes six pronouns, classified by person and number. Gender and case are not marked on pronouns. Pronouns are often omitted, as subject and object agreement are obligatorily marked on the verb.

Subj2.
I ortografienI IPA
1. sg.in/in/
2. sg.at/at/
3. sg.areʼ/aɾeʔ/
1. pl.uj/uχ/
2. plix/iʃ/
3. pl.iyareʼ/ijaɾeʔ/

Verb

Verb er morfologisk kompleks, og kan ta både prefiks og suffiks.

Tabellen nedanfor viser affiksa i eit ergativt/absolutivt mønster. Subjektet bruker sett A-prefiks, subjekt av intransitive verb og (her) objektet til det intransitive verbet bruker sett B-prefiks. Aspekt, modus og rørsle er også markert: Prefikset ul- i rørslekolonna indikerer rørsle mot talaren, mens prefikset e- indikerer rørsle bort.

Verbbøying
Aspekt/modusSett B RørsleSett A StammeStatussuffiks
k-at-bʼin-ikkatbʼinik "du går."
x-at-inw-il-oxatinwilo "Eg såg deg."
ch-Ø-a-akʼam-aʼ chakʼamaʼ "Ber det!"
k-Ø-ul-waʼ-oqkulwaʼoq "Ho/han kjem og et."

Det siste prefikset, det såkalla statussuffikset, uttrykker kva grammatiske trekk som blir uttrykt med andre prefiks (transitivitet, modus, rørsle).

Kjelder

Litteratur

Bakgrunnsstoff