Apostelen Bartolomeus

Bartolomeus (gresk: Βαρθολομαῖος, Bartholomaíoss, latin: Bartholomaeus) var en av Jesu tolv disipler i Det nye testamente i Bibelen. Ifølge sagnet omvendte Bartolomeus kongen av Armenia. Da det ble oppdaget av kongens hedenske bror, lot han Bartolomeus bli flådd levende og deretter halshogd. Barsok eller St. Bartholomeus-messe, som feires 24. august, er en merkedag til minne om apostelen Bartolomeus. Som flådd er hans helgenattributt, eksempelvis framstilt slik i veggmaleriet «Dommedag» av Michelangelo i Det sixtinske kapell i Vatikanet.

Bartolomeus, til høyre, i et maleri av Dosso Dossi.

Tilstedeværelse

Han blir ofte identifisert med Filips følgesvenn Natanael[1] som nevnes i Evangeliet etter Johannes i første kapittel.[2] De fleste moderne bibelforskere avviser denne identifikasjon av Natanael med Bartolomeus.[3] Han er som Bartolomeus nesten ikke beskrevet i Bibelen, bare i fire navnelister, men er hovedperson i det apokryfe Bartolomeusevangeliet.

Navnet Bartolomeus kommer fra arameiske bar-Tôlmay (בר-תולמי) i betydningen «sønn av Talmai»,[4] eller kanskje «sønn av plogfurer» (kanskje henvisning til en plogmann). Bartolomeus var født ved Kana i Galilea[5] og er listet blant de tolv disiplene til Jesus i de tre synoptiske evangeliene: Evangeliet etter Markus,[6] Evangeliet etter Matteus,[7] og Evangeliet etter Lukas.[8] Han opptrer også som vitne av Jesu oppstigning til himmelen i Apostlenes gjerninger[9] Ved hver anledning er hans navn nevnt i selskap med Filip.

Referanser

Litteratur

  • Hanks, Patrick & Hodges, Flavia (1996): Dictionary of First Names, Oxford University Press
  • Attwater, Donald & John, Catherine Rachel (1993): The Penguin Dictionary of Saints. 3. utg. New York: Penguin Books, ISBN 0-14-051312-4.

Eksterne lenker