Bioluminescens

Bioluminescens er produksjon og utstråling av lys fra levende organismer. Fenomenet er et resultat av en kjemisk reaksjon der kjemisk energi blir omgjort til lysenergi, et intenst gulgrønt lys.

Bioluminescens i antarktisk krill (Euphausia superba).

Fenomenet er særlig vanlig i havdypet hos noen organismer som fisker, blekksprut, krepsdyr og visse planktonarter (morild), men forekommer også på land hos snegler, bakterier, sopper og enkelte insekter.[1] Mest kjent er fenomenet hos lysbiller, også kalt ildfluer eller sankthansormer. Begge kjønn og i alle utviklingsstadier, fra larve til voksen, har denne evnen til å produsere lys.

Uten varmetap

Det spesielle er at lyset er et kaldt lys, uten varmeutstråling, all energi blir omsatt til lys, det er ikke noe varmetap. En ordinær lyspære avgir kun 3-4 % lys, resten er varmetap, som gjør lyspæren varm. Det er interesse innen forskningen, for om mulig å lage dette kunstig – en lyskilde uten varmetap.[2]

Kjemisk reaksjon

Selve lyset fremkommer ved en komplisert kjemisk reaksjon, hovedsakelig ved oksidering av et stoff, luciferin, i nærvær av et enzym, luciferase. For å starte reaksjonen kreves dessuten magnesium-ioner, oksygen og energi. Disse stoffene blir produsert av organismen i spesielle kjertler.

Bruk av mennesker

Søramerikanske indianere brukte lysbiller som levende lys på sine nattlige ferder. De hadde billene i små bur og matet dem med sukkerrør. I gammel tid ble sankthansormer benyttet på samme måte i Europa.[3] Bakteriereaksjoner som avga lys ble også brukt, for eksempel ble fiskeskinn brukt som lyskilder i kruttlagre og kullgruver, der åpen flamme ville kunne utløse en eksplosjon.[4]

Referanser