Roede

Hei. Så artikkelen din om Dansk Vestindien. Bør ikke avsnittet om "Dansk Vestindien" legges under artikkelen "Dansk vestindia" som allerede er opprettet? --Mali 17. aug 2005 kl.19:48 (UTC)

Jo, det tror jeg gjerne. Men det bør komme tydelig fram at de amerikanske Jomfruøyene er identiske med De dansk-vestindiske øyer. Roede 17. aug 2005 kl. 21:53

Hei, hyggelig at du er med å skriver på artikler om stavkirker men kanskje du kunne oppgi litt kilder? Det er noen ganger litt vanskelig å se hva som er bakgrunnen for dine redigeringer. — Jeblad 14. nov 2005 kl.01:45 (UTC)

Hei! Jeg lurer på om du har flere kunnskaper om endringer i Urnes stavkirke etter reformasjonen enn det som er vanlig å ta med i bøkene om den. Det hadde vært svært fint om du kunne bidra med dette Urnes stavkirke#Etter reformasjonen .--Nina 17. nov 2005 kl.15:01 (UTC)

Ta en titt på Kirker og se om dette er noe som interesserer deg. — Jeblad 17. nov 2005 kl.20:42 (UTC)

Mere pirk! :D

På artikkelen for Stavkirke skriver du

Her er alle mellomstavene utvekslet og hviler på tengene, slik at de fire hjørnestavene alene bærer midtrommets vegger og tak.

Jeg fjernet «utvekslet» da dette er et ord uten mening for de som ikke er fagpersoner. Ser du har satt inn igjen dette. I tillegg er denne bildeteksten blitt noe lang.

Vanligvis bør en unngå å gjøre argumentasjon i billedteksten og en bør unngå å introdusere begreper som krever forklaring. Hvis du vil bruke utveksling som begrep så må begrepet forklares i artikkelens brødtekst.

En annen grunn til at en bør unngå å skrive for mye i billedteksten er at svært mange av de som bruker Wikipedia for andre formål må fjerne bildene. Dermed fjerner de også eventuell forklarende tekst om denne kun finnes i billedteksten.

Generelt, unngå mer enn en setning i billedteksten. La denne beskrive hva en ser. Hvis en setter inn to setninger i billedteksten så la den første beskrive hva en ser og den neste en setning som du kan formulere som «hvorfor», «hvordan» eller lignende.

Ellers er det veldig bra!

— Jeblad 17. nov 2005 kl.22:29 (UTC)

God morgen!Jeg syntes det var nødvendig å korrigere en tekst som var egnet til å villede lesere. Det sto før at stavene var kappet. Det er de ikke; kirken er planlagt og oppført med stavene utvekslet. Det er et viktig poeng å få fram. Og: Utveksling er ikke noe vanskelig fremmedord, selv om det er en fagterm i bygningsfaget. Det er helt uunværlig når et fenomen av det aktuelle slaget skal forklares.

Ellers: Jeg setter pris på våre meningsutvekslinger og forsiktige dueller. Vi skal nok utkjempe flere!

Hilsen Lars RoedeRoede 18. nov 2005 kl.10:22 (UTC)

Hyggelig å hilse på deg Lars! Joda, hadde en mistanke om hvem du var en stund. Eller rettere sagt, Nina gjettet på hvem du var og jeg måtte bare si meg enig!

Det er veldig bra å ha noen fagfolk som kan følge opp artikler som trenger faglig dybde. En fin ting med Wikipedia er at i så måte er vi faktisk ganske godt stilt. Spesielt av historikere ser det ut som vi har mange, men av de med spesiell bakgrunn er det relativt få. En av dem du sikkert kommer til å støte på er Nina som driver med kunsthistorie og Cnyborg som kan mye om katolsk historie. Selv er jeg mer en halvstudert it-fyr med interesse for litt av hvert.

Når det gjelder bruk av fagtermer; du må gjerne bruke fagtermer men de må forklares. Husk også at fagtermer innen ett fagfelt ikke nødvendigvis betyr det samme på et annet fagfelt. Det betyr ikke at din forståelse av fagtermen hverken er riktig eller gal, den er annerledes. Da må du forklare hva du legger i uttrykket.

Når det er sagt, du bør ikke forklare ting som i utgangspunktet er vanskelig ved å bruke fagtermer når et enklere språk formidler det samme! Eller for å si det slik, kjenn ditt publikum! I dette tilfellet er publikum noen som med stor grad av sikkerhet ikke har bakgrunn innen fortidsminnevern, det har støtt på stavkirker og lurer på hva dette er. Tenk deg en turist på tur i Norge som støter på en stavkirke og vil vite mer.

Du bør også skrive litt på brukersiden din slik at folk kan se hvem du er. Dette er veldig viktig for at folk skal feste tiltro til det du skriver. En har litt situasjonen hvor ip-adresser er overhodet ikke tillitvekkende, brukere uten brukerside er sånn passe tillitvekkende og brukere med brukerside kan en feste litt tiltro til. Dernest vurderer en hva brukeren har bidratt med, ikke minst om brukeren er involvert i revert wars uten dokumenterte kilder.

Kilder er viktig. Og du er fagperson som har publisert stoff. Da må jeg lufte en ting som du sikkert ikke kommer til å like; å ståtte seg på teorier en selv har publisert er i grenseland. Hvis du bruker eget matriale som kilde for påstander i artikler så må du ta med hva andre mener om de samme teoriene. Dette har bakgrunn i retningslinjene om «neutral point of view». Da må du som et minimum ta med kilder som viser til at dette er kontroversielt. I tillegg må du ikke bruke Wikipedia til å publisere teorier som mangler støtte i andre publikasjoner. Dette blir ofte omtalt som «no original research». Bakgrunnen for dette er at en mangler muligheter for å kunne kjøre en peer review i dybden på de fleste fagfelt.

Ellers vil jeg legge til for min egen del at alt som gjelder hovteorier og at stavkirker er gamle gudehov skal bevises med arkeologiske funn. Lett animerte sitater fra Snorre er ikke tilstrekkelig.

— Jeblad 19. nov 2005 kl.00:05 (UTC)

Ramlet vist ut en viktig ting, jeg synes du bidrar med veldig mye bra! — Jeblad

Takk for dem orda.Forøvrig er å bemerke at enkelte av mine bidrag er anonyme, noen ganger fordi jeg glemmer å gjøre de nødvendige grepene, men oftest som følge av spontan utlogging fra systemets side.Roede 20. nov 2005 kl.13:37 (UTC)

Ble sittende og lese, det var så mye spennede der. Eneste er at det blir litt mye gjentakelse i innledningen på unionsoppløsningen. Jeg savner også litt billedmatriale og konsekvenser. Kanskje noe mer om bakgrunnen for at konsulatsaken ble så viktig? Jeg irriterer meg grønn over at det ikke finnes gode kilder for gamle aviser! — Jeblad 8. des 2005 kl.12:23 (UTC)

Har fått oppgitt at stavkirken kom til Polen i mai 1841 men dette må være galt om datoene som nevnes tidligere er riktige. Jeg antar at jeg har fått feil årstall eller så er boken jeg fikk opplest feil. Dette er en bok utgitt i Nederland. Jeg kan eventuelt få tak i en referanse. Jeg foreslår at en retter årstallet da jeg tror dette er en typo. — Jeblad 21. des 2005 kl.02:26 (UTC)

Opplysningen om ankomst til Polen i mai 1841 er feil. Se kommentar på diskusjonssiden. Kirken kom forøvrig til preussisk havn og befant seg på preussisk territorium helt frem til bestemmelsesstedet. Den kom faktisk ikke til Polen før i 1944 eller 1945.

Roede 29. des 2005 kl.19:30 (UTC)

Er redd du tar delvis feil der. Kirken ankom det kongelige museum i Berlin sommeren 1841, etter å ha reist via Bergen og Szcezin. Der ble den frem til 26. mars 1842, da den ble lastet ombord på elvebåter og transportert videre. Hjørnestenen ble lagt av Keiser Fredrik William IV 2. august 1842 i Brückenberg, Tyskland (nå Karpacz, Polen). Kirken ble innviet 28. juli 1844. Lurer på om ikke du har holdt regning med nyere grenseforandringer i det du skriver her...
Noorse 24. jan 2006 kl.23:49 (UTC)

Hei, din endring av våpen-artikkelen kan etterlate det inntrykk at et våpen slett ikke bør ha mer enn to tinkturer annet enn som detaljer. Men selv om to tinkturer selvsagt er det allerbeste, er tre (hele) tinkturer (f.eks. farve-metall-farve) forholdsvis vanlig og ikke regnet som dårlig heraldikk, men helt akseptabelt. I Volborths bok som jeg har vist til i artikkelen står dette ganske klart. Wolfram 14. jan 2006 kl.13:29 (UTC)

Hei selv, Wolfram.Etter de eldste og strengeste heraldiske regler er det avgjort en kvalitetsforskjell mellom våpen med to og tre tinkturer. Det aller strengeste regime ble praktisert i Norge i Halvard Trættebergs tid som «riksherold», og han godkjente knapt noe våpen med mer enn to tinkturer, og i tilfelle bare med mindre detaljer i en tredje tinktur, som dyrs klør og tunger osv. Disse siste er da ikke egentlige tinkturer, men det som f.eks. på engelsk betegnes som «armed gules (eller azure etc.)».Temmelig mange våpen har også en «mønstret» skjoldgrunn, som det eldre svenske Folkungevåpenet med gyllen løve på blått og sølv. Men disse kommer ikke på samme måte i kategorien «tre tinkturer». Jeg mener at artikkelen bør tydeliggjøre denne kvalitetsforskjellen. Så er det selvsagt riktig at praksis har vært langt mer løssluppen, særlig i tidlig moderne tid. Roede 14. jan 2006 kl.14:04 (UTC)

Ja, jeg synes også det er riktig å tydeliggjøre kvalitetsforskjellen. Jeg har forsøkt å formulere det klarere at tre tinkturer likevel ikke er «forbudt» i nyere praksis. Wolfram 14. jan 2006 kl.14:11 (UTC)

Hei, ser du har vært inne på artikkelen om J. B. Hjort, bra - som du og kan se på tinget så er jeg litt usikker på den og vil svært gjerne har kritikk/kommentarer, rettelser og eventuelt nedkorting.

Er også usikker på det rettighetsmessige, har i hovedsak brukt boken til de Figueiredo som underlag, og undres om jeg har skrevet så mye at det strider mot hans rettigheter. Uansett, fint at du har litt tid å bruke på den. Ulf Larsen 5. mar 2006 kl.08:02 (UTC)

Noen av oss snakker om å organisere et treff for Wikipedianere i Oslo. Bakgrunnen er at enkelte fra blant annet Nederland er i Oslo. Jeg legger denne notisen på siden til noen av de brukerene som jeg vet er i eller fra Oslo. — Jeblad 3. apr 2006 kl.06:00 (UTC)

Roede, kan/vil du forbarme deg over Platetak? Den er for meg på vippen til {sletting}... ;) Noorse 27. sep 2006 kl. 10:15 (UTC)

Bølgeblikk har også lyst på forbarming... (ikke at jeg vet hvorfor du burde forbarme deg, men jeg foreslår det likevel jeg) OPus- (mld, film) 27. sep 2006 kl. 10:17 (UTC)

Er redd det fortsetter å "drøsse" inn her... Fant akkurat Dobbeltkrummet, det skal visst være takstein? Noorse 27. sep 2006 kl. 10:18 (UTC)

Samme bruker har skrevet Skifertak og H-panne :) OPus- (mld, film) 27. sep 2006 kl. 10:20 (UTC)

Jeg hører nødskriket og skal forbarme meg når jeg får tid og lyst.Roede 26. nov 2006 kl. 22:33 (CET)

Suverent! :) Noorse 27. nov 2006 kl. 01:31 (CET)

Du er herved invitert til å bli med i underprosjektet om språk. Prosjektet søker både å øke antall artikler relatert til språk, og å utbedre kvaliteten på nye og eksisterende språkartikler så mye som mulig. Prosjektet vil også utbedre infrastrukturen relatert til språkartiklene, som kategorioppsettet og maler som er brukt. Bli med om du vil, det er ingen tvang! Jon Harald Søby 26. nov 2006 kl. 01:38 (CET)

Jeg er beæret over å bli invitert inn i et så godt selskap. Jeg er mest en glad amatør, men ganske belest; kan litt om det meste, men ingenting ordentlig. Styrken ligger mer i kvalitetskontroll en i nyskapende artikkelskrivning. Når det er sagt: Ja, gjerne! Roede 26. nov 2006 kl. 22:39 (CET)

Hei! Jeg har kommet med et forslag til et samarbeidsprosjekt for språkprosjektet på Wikipedia-diskusjon:Underprosjekter/Språk#Samarbeidsprosjekt. Lurer på hva du synes om dette, og om det er noe du kunne tenke deg å være med på? (Poster dette på brukerdiskusjonen til alle medlemmene av underprosjektet, for å øke oppmerksomheten rundt det ei smule.) Jon Harald Søby 31. jan 2007 kl. 21:14 (CET)

I Magnussens bok står det vel «engelsk» hvis jeg ikke husker feil. Hva med romantisk landskapshave i «engelsk» stil? Kph 16. feb 2007 kl. 15:55 (CET)

Joda, Magnussen skriver nok «engelsk stil», og det har også jeg og mange andre gjort når vi omtaler hager og parker av dette slaget. Men det er blitt vanligere blant hagehistorikere i senere år å betegne slike hager som «romantiske». Den engelske landskapsstilen hadde sin store tid hundre år tidligere, og da var den et virkelig radikalt brudd med den herskende barokke hagekunst. Når vi snakker om tidlig 1800-tall, er den ledige hagestilen en internasjonal bevegelse, og den bør heller ses i sammenheng med de romantiske strømningene i alle samtidige kunstarter - musikk, malerkunst og litteratur. Derfor synes jeg at Wegners hage var romantisk mer enn engelsk.

En liten digresjon med det samme. Jeg har etterlatt meg ett varig minnesmerke, og det er at jeg har innført navnet «Den engelske park» om hagen foran hovedbygningen på nabogården Skøyen. I unge år skrev jeg en artikkel i Byminner om gården, og der omtalte jeg også denne hagen og slo til lyd for at den burde bevares. Og da kalte jeg den «den engelske park», ikke ment som et egennavn, men som en karakteristikk, siden jeg den gang som de fleste andre oppfattet hagestilen som engelsk. Men da det senere ble laget bevaringsplaner for Skøyen, var navnet etterhvert blitt et egennavn, og nå vet «alle» at dette er hagens offisiella navn, noe de ikke unnlater å bruke i avisinnlegg. Men det var aldri noen i eierfamiliene Andresen og Butenschøn som kalte den noe annet enn «parken» eller kanskje «Skøyenparken». Nå blir vi aldri kvitt «Den engelske park», selv om de som anla den og brukte den ikke hadde noe engelsk i tankene. Roede 16. feb 2007 kl. 22:48 (CET)

Ok, det høres rimelig ut. Artig historie om parken på Skøyen. Kph 16. feb 2007 kl. 23:10 (CET)

Hei, jeg skriver en artikkel om Den engelske park (betegnelsen er så innarbeidet at det er for sent å snu..?). 1. Har du år og hefte på artikkelen din i Byminner? 2. I Oslo byleksikon s. 123 står parkstilen som "romansk/viktoriansk" - det må vel være skrivefeil? 3. Hos Røhne (Oslo kommunale parker...) s. 240 står "Parsell av Søndre Skøyen Ullern" oppført med kommunal overtakelse 1930 og 12,5 dekar. Er det parken (før Casinetto tok en snei) det er snakk om der? Har du tid og lyst til å forbedre artikkelen er det selvfølgelig fint. Helge Høifødt 13. mai 2007 kl. 22:34 (CEST)

God morgen. Hyggelig å høre fra en annen flittig Oslo-skribent. Fint at du skriver om Skøyenparken. Men jeg skulle ønske at du kalte den nettopp det, og ikke "Den engelske". Det var ikke for sent snu, og med Wikipedias økende autoritet ville det gode grunnlaget være lagt, dersom artikkelen ble flyttet til ny overskrift. Så til spørsmålene:1. Jeg skrev om Skøyen i Byminner omtrent i 1972-73-74. Men akkurat nå kan jeg ikke skaffe deg nøyaktig år og hefte, for jeg ligger hjemme med knust hæl etter å ha falt ned fra stigen i biblioteket hvor mine eksemplarer av Byminner befinner seg. Du må nok ringe til Oslo Bymuseum eller ta en tur innom biblioteket der.2. Byleksikons betegnelser er selvfølgelig en skrivefeil.3. Nei, det kan ikke være «Skøyenparken», for den var privat i Butenschøn-perioden og er det fremdeles. Jeg mener at også det nåværende Casinetto-området var familiesameie. Røhnes lille parsell må vel heller være et område som ble kjøpt inn og lagt til Frognerparken da mye av Skøyen ble solgt etter at Andresens Bank fikk vanskeligheter?Jeg er vel tilfreds med artikkelen som den nå ser ut, og jeg har ikke stoff for hånden som kan gjøre den bedre. Men hvis du leser Byminner, og kanskje også Skøienboken av August Butenschøn, finner du sikkert supplerende stoff. Roede 14. mai 2007 kl. 09:20 (CEST)

Takk for svar. Jeg har endret litt på omtalen av opprinnelsen (1860-tallet), og skal lese Byminner ved en passende anledning. Et søk på Google tyder på at 'Skøyenparken' er godt innarbeidet om et område ved Skøyenåsen/Godlia, det må vel være området der Nordre Skøyen gård ligger. Så det blir kanskje forvirrende å bruke Skøyenparken, i alle fall uten et eller annet i parentes? Har du et forslag? Helge Høifødt 15. mai 2007 kl. 16:59 (CEST)

Jeg har ikke kommet på noen bedre løsning enn å kalle artikkelen Skøyenparken (Søndre Skøyen), og så ha redirect fra Den engelske park. Det har jeg nå gjort. Helge Høifødt 18. jul 2007 kl. 15:16 (CEST)

Den nåværende samarbeidsartikkelen i språkprosjektet er Tysk språk, og det er den første samarbeidsartikkelen vi har jobbet med. Målet er at den skal bli anbefalt før vi begynner på en ny samarbeidsartikkel.

Tysk (Deutsch) er et vest-germansk språk. Det inndeles i høytysk og nedertysk. Emnet for denne artikkelen er den moderne standardiserte form for høytysk.

Tysk var tradisjonelt det første fremmedspråket i Norge, og det viktigste akademiske språket. Det er idag det nest mest populære fremmedspråket i Europa, etter engelsk.

Gå til artikkelen!

Jeg gir deg denne meldinga fordi du er med i språkprosjektet. Om du ikke vil ha slike meldinger, bare skriv det under her, så får du ikke flere. Jon Harald Søby 18. feb 2007 kl. 11:08 (CET)

Hørte på Norgesglasset på radioen i dag og gikk med en gang til Binders for å se om dn var lik, men så hørte jeg et navn på slutten.. Mvh Røed (d · en) 22. jun 2007 kl. 14:29 (CEST)

Hyggelig å høre fra deg, og fint om du likte det jeg sa til NRK. Noen av nyhetene er allerede på plass i Wikipedia, både på norsk og engelsk.Roede 22. jun 2007 kl. 15:29 (CEST)

Hej jag har försökt få någon ordning på interwikilänkarna till sv:Skiftesverk (se även diskussionen på tyska Wiki, som är länkad från sv:Diskussion:Skiftesverk, om det skulle intressera), men jag är rädd att jag blandat ihop. Är interwikin till Reisverk korrekt? Har också samlat ihop lite bilder - mest egna på commons:Skiftesverk skulle vara tacksam om du kunde rätta den norska översättningen. Tack för hjälpen. /Taxelson 23. okt 2007 kl. 20:54 (CEST)

God morgon, Taxelson. Jeg har kommentert ditt spørsmål på diskusjonssiden om sv:skiftesverk. Der finner du også henvisning til tysk litteratur som kjenner teknikken og gir den et navn: "Bohlen-Ständerbau". Norsk "reisverk" er ikke identisk med svensk skiftesverk, dansk bulhus etc. Reisverk har alltid stående tømmer eller planker som utfylling. Norsk skiftesverk hadde liten utbredelse, men kjennes under navnet "lavegg" eller "sleppevegg". Roede 24. okt 2007 kl. 10:30 (CEST)

Tack! Jag översatte din text till svenska och infogade den i artikeln.Taxelson 24. okt 2007 kl. 17:38 (CEST)

Jeg har brukt ordet slippverk endel («gamle landbruk» på Norsk folkemuseum mener jeg bruker det), er det en svesisme på sleppevegg, eller er det noe helt annet? Olah 24. okt 2007 kl. 15:54 (CEST)

«Slippverk» har jeg aldri støtt på som betegnelse for denne teknikken, så jeg kan tenke meg at det dreier seg om en sammenblanding av svensk skiftesverk og norsk sleppevegg. Dette siste ordet har forresten dialektformen slepvegg i Gudbrandsdal, hvis vi skal tro Anders Sandvig, som omtaler teknikken i sine bøker om Maihaugen. I moderne norsk ville han ha skrevet «sleppvegg», og den formen kan lettere bli forandret til «slippverk». «Gamle landbruk» fra 1894 er en laftebygning, men de nokså tynne plankeveggene er avstivet med «strekkfisker», stolper parvis anbrakt på hver side av veggen og forbundet med bolter. De kan i forbifarten forveksles med staver som veggplankene er innfelt i. Jeg har forgjeves gjennomsøkt gamle og nye førere til Norsk Folkemuseum for å se om byggemåten noe sted er omtalt som «slippverk». Selv om jeg tviler på at ordet har tradisjon som betegnelse for byggemåten, er det ingen dårlig betegnelse på teknikken, i motsetning til veggen, siden det er analogt med reisverk, bindingsverk og lafteverk mfl.

Professor Erling Gjone ved NTH omtaler byggemåten slik i sitt kompendium fra 1960-årene, «Utdrag av forelesninger i byggekunst V», avsnitt K8, i omtalen av Raulandstua, nå på Norsk Folkemuseum: «Veggen mellom kove og forstue er ikke laftet. Den er utført av liggende planker som på den ene side er tappet inn i et spor i ytterveggen, på den annen side i en not i beitskien mellom dørene. "Sleppevegg" kalles en slik vegg. Sleppeveggen er en eldgammel konstruksjon. Her hos oss finnes den nå bare ved enkelte underordnede bygningsdeler. Men i Danmark og Syd-Sverige har den vært meget vanlig i eldre tid. I de såkalte "bulhusene" ble veggene utført av liggende eikeplanker mellom loddrette stolper. Plankene lå tappet inn i en not i stolpene. "Skiftesverk" er det svenske navnet på denne konstruksjonen.»

Byggemåten omtales også av professor i etnologi Hilmar Stigum i hans kompendium «Byggeskikk», Institutt for folkelivsgransking, Oslo 1972. Stigum bruker overskriften "Bulhus". Han omtaler byggemåten som utbredt i Vest-Agder og Rogaland, vesentlig i fjøs. Slike bygninger kalles i Rogaland "laveggshus". Skjelettet er som i vanlige stavhus. Men veggene er av planker notet inn i stavene. Han nevner at samme teknikk brukes i skilleveggen mellom forstue og kove i laftede stuer, men nevner ikke ordet "sleppevegg" i denne sammenheng.

Det mest utførlige som er skrevet om emnet i Norge, finnes i artikkelen «Laveggshus» av Svein Molaug i Fortidsminneforeningens Årbok 1942, s. 129-142. Her er også den ofte reproduserte perspektivtegningen av et laveggsfjøs, flere fotografier, og gode detaljtegninger av teknikken. Molaug drøfter likheter og mulige sammenhenger med danske "bulhuse" og svensk "skiftesverk", og henviser også til Sandvig og "slepvegger" i Gudbrandsdal - og til Mogens Clemmensen: "Bulhuse", 1928.

Clemmensens bok behandler danske og svenske eksempler utførlig. Han har på s. 109 en interessant opplysning som kaster lys over det norsk ordet "lavegg": «At bygge en saadan væg med "baalar" hed i Skaane at bygge i "ladføre", et gammelt dansk ord, der betød at lægge vandret, føre i lad.» Roede 25. okt 2007 kl. 10:47 (CEST)

Takk for opplysningene. Jeg har bare hørt uttrykket «slippverk», og har trodd det refererte til den industrielle måten «Gamle Landbruk» var bygget på. Slik jeg forsto det minner den litt om nl:Berlinerwand. Jeg visste ikke at det var en gammel byggemetode.Olah 25. okt 2007 kl. 23:44 (CEST)

Hei! Ser du har gjort et flott bidrag til never-artikkelen. Har du en anelse om hva dette heter på engelsk? Jeg klarer ikke finne noen interwiki-lenker til artikkelen… MVH Kjidel 11. jan 2008 kl. 09:47 (CET)

Hei! Må bare si at dine justeringer vedr Ekebergskrenten, er tipp topp. ;-) Fortsett sånn. Beste hilsen --Barbrobrud 16. mar 2008 kl. 12:38 (CET)

Takk for dem orda! Og ros og berømmelse til deg for iherdig innsats med en kjempefin artikkel. Den er kanskje på godt og vondt en anelse mer detaljrik enn det meste som finnes på Wikipedia, men hvorfor skulle vi sette grenser for kunnskap? Roede 18. mar 2008 kl. 14:47 (CET)

Hei, det ser ut som om artikkelen Binders er ferdig og god og lang nok til å kunne vurderes som Anbefalt artikkel. Føler du selv at den er klar, eller har du mer du vil gjøre med den først? Mvh --MHaugen 18. mar 2008 kl. 16:24 (CET)

Jeg er beæret over at en artikkel som jeg har arbeidet med kommer i betraktning som mulig anbefalt artikkel. Jeg skal se litt grundig på den og sammenligne med søsterartikkelen på engelsk, og så skal jeg melde fra når jeg mener at den er «ferdig». Hilsen Roede 19. mar 2008 kl. 11:53 (CET)

Ta en titt på Wikipedia:Kandidatsider/Binders. Det er noen spørsmål og forslag til forbedringer der, som du muligens kan besvare. Mvh --MHaugen 30. mar 2008 kl. 15:12 (CEST)

Har oppretta en artikkel vedrørende spes omr bevaring. Dette er jo ditt fag. Håper du har mulighet til å kikke på denne. Ærbødigst hilsen --Barbrobrud 23. mar 2008 kl. 19:00 (CET)

Vent og se, be og håp! Roede 24. mar 2008 kl. 08:34 (CET)

Jeg venter og håper, ser og ber. ;-) --Barbrobrud 24. mar 2008 kl. 12:10 (CET)

Håper du har guts til å blande deg i denne debatten. Hilsen masa. ;-) --Barbrobrud 24. mar 2008 kl. 23:57 (CET)

Fint innspill på diskusjonssida. Liker siste forslaget best, og har forøvrig tro på underkategorier. Forholder meg avventende til Nina og Høifødt. Alt godt fra --Barbrobrud 25. mar 2008 kl. 10:06 (CET)

Hei, har lagt inn et bilde i Meyerløkka. Kan du tidsbestemme de nærmeste gårdene nærmere enn 1860- eller 1870-tallet? Hilsen Helge Høifødt 17. sep 2008 kl. 10:42 (CEST)

Hei selv, Helge. Jeg har tilfeldigvis i et tidligere liv fordypet meg i historien om Meyerløkka da jeg forberedte flyttingen av Wessels gate 15 til Folkemuseet. Da undersøkte jeg hva grunnboken sier om eiendomsoverdragelser i strøket. De to bygningene på hvert sitt hjørne er Langes gate 7 (t.v.) og Langes gate 5 (t.h.). De ble begge solgt fra grunneierne Thorvald Meyer og Thomas Heftye (svogeren) til Murmester Bredesen og Handelsborger J. Olsen i henholdsvis 1868 og 1870. Bredesen og Olsen videresolgte nr. 5 kort tid senere, og jeg går ut fra at det skjedde med ferdig oppført leiegård. Olsen solgte sin halvpart av nr. 7 til Bredesen i 1871. Dessverre noterte jeg ikke for disse eiendommene overdragelsessummene, så jeg vet ikke ikke sikkert om de var bebygget før de siste salgene. Men jeg antar at vi kan sette byggeåret for nr. 5 til 1870 og for nr. 7 til 1868.

Bredesen og Olsen var store eiendomsspekulanter som i Langes gate dessuten kjøpte nr. 4, nr. 6 og nr. 9, og mange eiendommer ellers på Meyerløkka. De ble bare overgått av Olaus Johnsen, som i denne gaten kjøpte nr. 1, nr. 9 (fra Bredesen og Olsen) og nr. 11. Hilsen Roede 18. sep 2008 kl. 11:54 (CEST)

Hei Lars. Takk! Tenkte jeg det ikke, her har du kunnskap skikkelig ned i dybden. Jeg synes det ofte gjør artikler mer spennende med sånne detaljer, f.eks. i billedtekster. Og disse to er ganske typiske for tidlige leiegårder i Oslo? Helge Høifødt 18. sep 2008 kl. 15:57 (CEST)

Jeg er enig i at disse gårdene er typiske for leiegårder fra rundt 1870 - om vi lukker øynene for det beklagelige tilfellet av peeling som har rammet Langes gate 5. Tidens byggmesterhus er helt avhengige av å beholde fasadeutstyret for å se ordentlige ut, men her er det skrapt helt av. Roede 18. sep 2008 kl. 20:02 (CEST)

Har du mulighet til å kikke på Bispegata (Oslo). Har jobba mye med den, og trenger at noen (du) ser på den. Alt godt fra Barbrobrud 14. des 2008 kl. 12:48 (CET)

Jeg har ikke tid og lokalkunnskap nok til å gå dypt inn i selve innholdet i artikkelen. For meg ser både det historiske stoffet og den aktuelle «reportasjen» helt ok ut. Men jeg lurer på om du kanskje er på grensen til det som eierne av Wikipedia ikke liker, nemlig p.o.v. Er du helt nøytral, eller fremmer du også private synspunkter?

Jeg skal ta meg tid til å gå igjennom teksten uten realitetsforandringer, men rette opp kommafeil og annet småpirk, som det er litt av. Og så kommer jeg til å finne et annet ord der du to ganger forteller at en gate blir «sanert» - og det uten å sette ordet i hermetegn. For det er et ord som ut fra sin opprinnelige betydning umulig kan brukes om å utradere en gate. Og det bør heller ikke brukes om bebyggelse, selv om det vel er alt for godt innarbeidet til å få det utryddet. Jeg bruker det bare i hermetegn for å få folk til å tenke over hva det egentlig har betydd at maktsentrene i byen og landet gjennom mange tiår brukte eufemismen som betyr «å gjøre sunn» istedenfor å si det de mente, nemlig «rivning», når de omtalte fullt brukbare hus som helt ordentlige mennesker bodde i, og som (i den grad de unnslapp «sanering») nå er meget etterspurte hus som omsettes til høye priser. Jeg kommer også til å skrive St. Hallvards gate med dobbelt l, i samsvar med skrivemåten i alle artikler om ham på Wikipedia. Mot slutten skriver du et sted at navnet på bydelen var «Opsloe» i 1878. Det var vel Oslo på den tid, slik vi også kan lese på Næsers kart. Min siste innvending gjelder litt vaklende rettskrivning. Jeg er ikke så veldig begeistret for dine radikale former, men du bør ihvertfall være konsekvent. Jeg moret meg over at du et sted skriver noe i retning av at biskopen «bygde ei overbygget bru». Men når alt negativt er sagt, er jeg full av beundring for iver, kunnskap og skrivekunst. Du får se hva du synes etter at jeg har gjort mine overgrep. Roede 15. des 2008 kl. 20:30 (CET)

Takk! Du er verkeleg den rette til å sjå på slikt. PS: Eg er veldig objektiv, altså. ;-) Takk for orienteringa vedr. sanering. Elles trudde eg namnet på St. Hallvardsgate var med ein "l" (og namnet på ruinen var med to), men kanskje tek eg feil ... ? Det er heilt greit for meg med to ellar heile vegen. Ja, det var kanskje blitt Oslo utpå 1800-talet, eg tykkjer berre det er så tøft og rart med Opsloe, men ting må jo vere rett - takk for oppretting. Språkleg, ja i grunnen er det vel best å skrive nynorsk. På bokmål er det så vanskeleg å avgjere kva for veg ein skal gå, og då vert det lett famlande - i alle fall for meg. Ein ting, eg har ikkje sett originalen av brevet eg referer til, men i avskrifta som ligg ute på www står det vitterleg "Oslo Bispegd." Har du sett originalen sidan du har retta Bispegd. til Bispegård? Barbrobrud 15. des 2008 kl. 22:05 (CET)

Det er mulig at kommunen skriver gatenavnet med en l, slik står det ihvertfall på Wikipedias liste over gater i Oslo. Men altså, pga etymologi og ellers gjennomført skrivemåte foretrekker jeg Hallvard. Opslo er veldig arkaisk. Visste du forresten at navnet utenlands var Anslo, og at den kjente borgermester Trond Claussens far ble kalt Claus (eller Claes) Hollender, og at en annen sønn av ham bosatte seg i Amsterdam og tok familienavnet Anslo? Der finnes også et "Anslo-hofje". Nei, jeg har ikke sett originaldokumentet, men det ville forundre meg storlig om man på 1700-tallet laget en forkortelse som "Oslo Bispegd." Hvor ble det forresten av Opslo her? Jeg gjetter at forkortelsen er lagt inn for lettvinthets skyld av den som har transkribert teksten. Det var kanskje en forhastet slutning, men det ser unektelig vakrere ut med full tekst. Roede 16. des 2008 kl. 10:12 (CET)

... er samd med deg i å brukke to ellar på gatenamnet uansett kva offisielle papir måtte seie. Elles er du jammen kunnskapsrik! Kjenner til Anslo-foma. (Det er jo grunnlaget for fortolkinga om at Oslo skal tyde "Gudesletta" eller nokoe slikt. "Gud" heitt visst "Ans" i latinisert? form av Ås/as). Men det andre var noså nytt for meg, og sjølvsagt moro å vite. Barbrobrud 16. des 2008 kl. 17:01 (CET)

Har gått gjennom artikkelen Min nordiske reise et utall ganger i forbindelse med oversettelsen, men stadig er det feil der... :-( Fint du fant en til! Det den ene ikke ser det får den andre med seg, det må vel være beste wiki-ånd vil jeg si! mvh - Ulf Larsen 9. feb 2009 kl. 22:41 (CET)

Hello Roede. I'm writing for the german Wikipedia writing contest about the Gol stavkirke de:Stabkirche Gol. I was looking for the source of the information about this exact information of the collection of 387 crowns by the Fortidsminneforeningen. But it is an edit of an IP user: [1]. (So is this information true?). And I'm looking about the information of the transportation by sleds to the near railway station in 1884. You added Ulsaker, H.: Gamletida, i Gol kyrkje – Hemsedal kyrkje 1882-1982 – Festskrift, Gol 1982 to the article. [2]. Is it written there? Do you have this Festskrift? If yes, is it possible, that you can scan it or copy it and send it to me? That would be great! Thank you very much in anticipation. --Micha L. Rieser 6. mar 2009 kl. 20:31 (CET)

Guten Tag, Micha L. Rieser! Excuse my writing to you in English. Although I can read German, I don't dare to try writing it. The mysterious IP user 83.109.169.101 is in fact my humble self. In those days, my status as a logged-in contributor would sometimes disappear for some incomprehensible reason. I can assure you that there is a reliable source for the exact amount collected by Fortidsminneforeningen, and for the description of the difficulties with the transportation. But from at home, where I am now writing, I don't have all the literature I would need. I'll search for my source and answer your question as soon as possible. I think that the Festskrift from 1982 is not the source, but I'll try to find it anyway. Good luck with the writing contest!

Roede 8. mar 2009 kl. 15:40 (CET)

Hello Roede. Das sind gute Neuigkeiten! Wenn Sie die Quelle ausfindig gemacht haben und mir das wieder mitteilen könnten, würde mich das sehr freuen. Ich habe einem Aniquariat «By Og Bygd» besorgt, welches zwar sehr detailiert auf die Runeninschriften und «Ristningere» eingeht, aber die Geschichte rund um den Kauf der Kirche steht leider nichts drin. Besten Dank im Voraus! --Micha L. Rieser 8. mar 2009 kl. 16:04 (CET)

Just want to add that Roede should know a lot about this church! ;) — Jeblad 8. mar 2009 kl. 17:30 (CET)

Yes, that would be great, because I have really a lot of questions! For example: What paintings are actually on the right side of the choir? On the left side, there are the evangelists, but what is on the right side by the portal? In some picture I can see, that there must be also an incription but what exactly is written there? I dind't found any picture or description about the right side! Also I didn't found any description about the inscription on the top of the eucharist scnene and the incription on the left and right side of it. It is maybe old German, but I can't read it. Also I'm looking for any better descripton or a picture of the south portal and the choir portal. I only found out that they have to be rebuild completely in 1884-1885. But I didn't found any picture or description about the carvings and what they really look like. The most literature I have only describe the same details and those ones not very deep. That's a little bit frustrating if you're looking for every little detail about this church. :-/ So, you see, if you are looking for details because of a writing contest, you will find out, that exact details about less focused aspects are extremely rare. --Micha L. Rieser 8. mar 2009 kl. 18:00 (CET)

Hello, Micha. The source to answer all your questions is the pamphlet published by king Oscar II in 1885, the first guide-book to the world's first open air museum. "Gols gamle Stavkirke og Hovestuen / paa/ Bygdø Kongsgaard. / Med Illustrationer, / uddeles / som gave fra Hans Majestæt Kongen." Christiania 1885.I have scanned the relevant pages, which I will send to you tomorrow - if you would be so kind as to give me your e-mail address, either here, or directly to me: lars@roede.no. I have included very good illustrations of the wall paintings in the choir, the eucharist painting, and the south portal - a new replica of the very damaged original, and very similar to the west portal, which is preserved, but not depicted. I have also included, from the same source, the description by Architect Waldemar Hansteen of the transportation and re-erection, and some notes on the economy of the project. This is the source for my information about the results of the drive to collect money. It confirms that the sum - disappointingly - amounted to no more than 387 kroner. My bus is leaving - I have to stop for now. But you'll get the pages and some more material tomorrow. - Roede 9. mar 2009 kl. 15:53 (CET)

Wow! I just sent you an e-mail. Thank you very much. --Micha L. Rieser 9. mar 2009 kl. 17:15 (CET)

Thank you very much for the information! I just got it by e-mail. If you understand german I welcome you as a reviewer for my article de:Stabkirche Gol. Maybe there are some mistakes. Example: I wrote that the planks of the apsis were earlier used as floor boards. But I'm not sure if that is really correct. It is my interpretation of the details in the book Claus Ahrens, Die frühen Holzkirchen Europas, Katalog, S. 284. --Micha L. Rieser 10. mar 2009 kl. 10:03 (CET)

Hello Lars. I have another question. Where exactly is this painting? In the front of the altar? --Micha L. Rieser 10. mar 2009 kl. 13:57 (CET) I found the answer already in this file: [3] but nowadays there is a cloth on the altar [4] and the chandeliers aren't on its place. --Micha L. Rieser 10. mar 2009 kl. 14:55 (CET)

I'll do some reading tonight and see if I can find any faults in your writings. With regard to the painted altar frontale, I don't know where it is at present, but my guess is that the museum has put it on storage (or maybe in the exhibition of eccelesiastical art) for reasons of security and conservation. The church has a climate that is not propitious for art treasures, and thieves would have be reckoned with. In addition to the chandeliers that you mention, lots of artefacts have been removed during the post-war period. Also, the medieval bench shown on the left in your picture (from Heddal stave church) is now in the indoor exhibition. Also missing is the crucifix that used to hang above the choir portal, the vessel for holy water, teh candlesticks on teh altar, and probably some other relics. – Roede 10. mar 2009 kl. 15:32 (CET)

Hello Lars. Thank you for those details. I already wrote that the crucifix and the bench have been removed because they are mentioned in a lot of books but are not on current pictures anymore. - Do you know what actually happened to the plate outside in front of the church on the roof of the nave? It is here [5] and it can be seen on a scheme in a book of Bugge and on pictures from the 1940s, but it is missing on pictures from the 1970s until todays. ... - I know I ask a you a lot and you already did a lot for me, but is it possible that you could scan the picture from the other two portals too? It would make a great gallery in the article and would be a good ressource on commons. --Micha L. Rieser 10. mar 2009 kl. 16:25 (CET)

I just found the book in a library in Bern! So no need for scanning it anymore, I can do it on my own. Ps. I painted some plans in SVG, if you want use it [6] [7]. I've not finished yet, because there are some mistakes. When I've finished, i will upload it to commons. - A question: Are you interessted in other stave churches? My aim is to improve every single article about every stave church in the german Wikipedia in the next months. It are about 32 (30 original stave churches and Fortun and de:Gustav-Adolf-Stabkirche). Let me know if you are interessted. --Micha L. Rieser 11. mar 2009 kl. 14:26 (CET)

Ps. have you seen this [8]? The new replica in Gol has a north portal, which is absurd! North was in the old believe a dangerous direction because of demons and ghosts of the night. The most stave church doesn't have a north portal. Sometimes they are be secured with own carvings. Why has this replica a north portal? So it isn't an exact copy of the Gol stave church in Oslo. Makes no sense to me. --Micha L. Rieser 11. mar 2009 kl. 16:10 (CET)

Guten Abend, Micha. The north portal in the replica in Gol is probably not so stupid as you think, considering the situation, with access from the north side. Of course, with one portal too many it is not a faithful replica, only an approximation. There are many other digressions from the real church, too. But a north portal is not really absurd. Some existing stave churches have north portals, and many lost ones had them. Heddal, Stedje, Ål, Fortun, Rinde, Vangsnes and Vang, to name a few. I do not care so much for speculations about belief in demons and ghosts, of which we really know very little.

What book did you actually find in Bern, was it the royal guide book of 1885, or Dietrichsons of 1892? Some other sources that would be of interest to you are these two in German:

"Denkmale einer sehr ausgebildeten Holzbaukunst aus frühesten Jahrhunderten in den innern Landschaften Norwegens" / J. C. C. Dahl, Dresden 1837; and

"Die Holzbaukunst Norwegens in Vergangenheit und Gegenwart" / Lorentz Dietrichson und Holm Hansen Munthe, Berlin 1893. This one has drawings by architect Holm Munthe of some stave churches as well as his own designs for Kaiser Wilhelm's hunting lodge and "stave church" in Rominten in Ost-Preussen and his "Matrosenstation Kongsnæs" at Potsdam.

I don't know when and why the carved wooden sign on the facade of Gol church was removed. All the buildings put up by king Oscar in his pioneer open air museum had similar signs, beautifully carved, with a royal crown above an inscription stating where the building came from, and when it was re-erected at Bygdøy. Some of them are preserved in the buildings themselves or stored elsewhere at the museum, but from my years as a curator there I can't remember seeing the one from the church. But it would surprise me if it is completely lost. My guess is that these signs were taken down because the museum management felt them to be foreign and disfiguring elements, and because they were a bit jealous of the fact that this part of the museum was not the creation of the Folkemuseum, but of a king who did not follow orthodox museological principles. Norsk Folkemuseum chose not to celebrate the centenary in 1981 of this predecessor, the world's first open air museum and the inspiration for the one in Stockholm.

It is only during the last 20 years that the museum has seen fit to announce proudly the background of this romantic museum.

By the way, only the (replica) south portal is depicted in the pamphlet of 1885 and in Dietrichsons book, but there might be drawings in some of hte newer books. Also, if you haven't already found it out, the altar frontale that is now missing belonged to Heddal stave church, but was acquired by the king together with the neighbouring Hove house from Heddal.

I did not find time to read your German article thoroughly today or yesterday, but maybe tomorrow. – Roede 11. mar 2009 kl. 21:49 (CET)

Hello Lars. The interpretation is from Erich Burger in Norwegische Stabkirchen - Bauweise, Geschichte, Schmuck because of the reused carvings of the old Urnes stave church on the north side. It is not plausible it is reused because of respect of the handcrafts. The carving is rude shortened by an axe. (This not shows a lot of respect of the handcraft) It is more plausible it is reused because of its "function" it still had to secure the north side of influences of the spirit world. That is also the reason that one pillar on the north side is also carved. The idea that the spirit world is real and has an influence to the life of the people was also long time part in the common believe of the christian world. That is also the reason that a lot of christian churches have Vannkaster on its surface. And a sad development of this "believe" in a spirit worlds with demons and ghosts is the persecution of "witches". In this case the idea, there is something like a "clean" christianity without any believe in heathenish ideas is a new development. And it is a strange development, because other creatures like angels of the good side are still in the believe of many christian people todays, but the creatures of the evil side like demons are called nowadays as fairytale. On a scientific view it is an very interesting development in the current christian believe that the creatures of the good side isn't called a superstition too. - Other point: You told me, that there are stave churches with north portal but the most have not. This can't be by accident.

Other topic :-) : I found the royal guide book of 1885 in Bern that is amazing. Never thought that there is a royal guide book in Switzerland too.

I already could have a look to "Denkmale einer sehr ausgebildeten Holzbaukunst ..." from Dahl in the Library of Swiss Federal Institute of Technology Zürich but could not take it home because of its age. The scans the library could do, would be very expensive. So I just ordered an original print by a norwegian antiquariat (which is expensive too, but I have then an original in my collection). I want to make professional scans of the pages for further article about Urnes and Heddal and maybe I will upload the whole book to wikisource or commons, so that other can use it too.

The book "Die Holzbaukunst Norwegens in Vergangenheit und Gegenwart" from Dietrichson is a great hint. I didn't know it before and I try to get somewhere.

I have another question: I found the picture of the farmer which was alleged "donated" to the Gol church. Maybe you know more about it. Was it donated to decorate the inside of the church or only for the ecclesiastical municipality for other reasons?

Take your time for the review. The contest goes the whole month. I will finisch the article about 20. March and after that date it is the intensive review time. Thank you very much for all the help and information! --Micha L. Rieser 12. mar 2009 kl. 11:29 (CET)

Hello again, Micha! Regarding the north side and the evil spirits, I stick to my rationalist beliefs and the fact that north portals are not uncommon. The painting of Bjørn Frøysaak and his family would certainly have been given to the church, as a Denkmal to a respectable member of tne Gemeinde. I don't know much about it, but is probably not meant as a decoration. Perhaps he gave money for some purpose related to the church, as did the many other good farmers who paid for the wall paintings in 1652. – Roede 12. mar 2009 kl. 13:24 (CET)

Hello Lars. I read a lot earlier in a book that the boards of the apsis where used in the ceiling. But when I was writing the architecture part I couldn't remember it exactly and so I thaught it could be used in the floor but was unsure about it. So it is not really a theory it is only my personal mistake. After you wrote me, that they were used in the ceiling I could remember that I read exactly that somewhere else too. - The north portal: Of course you're right. That is not a scientific fact it is more a simple speculation. But I will write about this speculation about the possibilty of a peculiar meaning of the north side and other directions (east-west) in the architecture of stave church in the further compendium article about all stave churches (de:Stabkirche). I think it is an interessting speculation about the functionality of the carvings. I think it is not dispensable if I name it what it is: a speculation. --Micha L. Rieser 12. mar 2009 kl. 15:04 (CET)

Thank you for the feedback I just got by mail and answer some question above. --Micha L. Rieser 12. mar 2009 kl. 13:38 (CET)

A answer to your question in the feedback: Also, I strongly reject your theory of “eine eigene synkretische Religiosität als Vermischung des neuen Christentums mit alter nordischer Mystik.” Where did you get that idea? -> Erich Burger. I thaugt it's plausible theory but maybe it's wrong. Is he the only author which speculates about syncretic elements in the stave churches? -> If so I have to revise a lot about my conceivabilities about stave churches... Could you in that case please read this chapter de:Stabkirche#Synkretismus and tell me, what you think about it. I don't want that wikipedia spreads such a private and individual belief of one author (Burger). --Micha L. Rieser 12. mar 2009 kl. 17:13 (CET)

Obviously not the only one: [9] (!?). Is this esoteric? --Micha L. Rieser 12. mar 2009 kl. 17:41 (CET)

Short description of this book "Heidenchristen im Norden": "Mit archäologischen, historischen und bildlichen Quellen wird das heidnisch-christliche Spannungsfeld im Norden beleuchtet. Die Wikinger haben es den Missionaren offensichtlich nicht leicht gemacht. Ihre Selbstzeugnisse lassen aber nicht nur Widerstand erkennen, sondern auch lebenskluge, zum Teil geradezu humorvolle Anpassungsfähigkeit. Am besten hätte ihnen wohl gefallen, wenn sich Odin und Christus verbündet hätten. Zumindest haben sie, den Quellen nach zu urteilen, in ihrem eigenen Leben immer wieder versucht, augenzwinkernd in heidnisch-christlicher Koexistenz zu leben. Dieses Phänomen erstreckte sich im Norden über den langen Zeitraum vom 9. bis zum 11. Jahrhundert, von Nachzüglern abgesehen. Die pragmatische Lebensform und der offensichtlich schmerzhafte Übergang vom Polytheismus zum Monotheismus werden hier reich illustriert dargestellt." - This is the author: http://www.uni-muenster.de/UrFruehGeschichte/publcape.htm --Micha L. Rieser 12. mar 2009 kl. 17:47 (CET) I just ordered the book :-)

Micha, You have led me into lands that are foreign to me. I know something about general history and architectural history, but I am no expert on religious history. But I do know that there are not enough reliable sources to make very sweeping statements about religion during the viking age. Viking society was hardly literate, the mythology had been handed down orally over many centuries before it was written on parchment, foreign observers may have misunderstood what they saw, and archeological material is abundant, but does not speak clearly. For these reasons I am skeptical when I am told what our ancestors were thinking. The author of "Heidenchristen in Norden" is evidently a very learned man. But his book is obviously about the encounter between heathen vikings and christian missionaries during the 8th, 9th and 10th centuries, well before the present stave churches were built, and well before christianity was firmly established in Scandinavia. He is probably right in his assumptions about this long transitional period, when people of the north gradually got to know the new religion, some of them converted, and some remained faithful to their old beliefs. Of course there would have been a lot of syncretism around during this probably chaotic period. But the existing stave churches belong to a much later time, and the people who commissioned them were good christians - priests or high-ranking persons. People who openly practised the old religion were persecuted, and no one would want to build something that could lead him into trouble. Erich Burger seems to me more speculative, although I have not read anything he has written. I need more hard evidence or better arguments before I am convinced that the stave churches are the products of “eine eigene synkretische Religiosität als Vermischung des neuen Christentums mit alter nordischer Mystik.” My position is that the stave churches are products of a well established catholic church, not a Vermischung between two religions. Another matter is that among common people of the time, and probably among quite few from the aristocratic segments as well, all kinds of misinterpretations and lots of superstition must have been rampant. But that vernacular undercurrent would not be expressed in church architecture.

There is evidence of a lot of unauthorized practises in some stave churches. For example, stillborn or aborted babies, who would not be allowed an ordinary christian burial, were sometimes buried clandestinely in minuscule coffins under the floor or behind loose stones in the foundation walls. A lot of other archaeological material found in the churches may best be explained as evidence of magical practises or superstition. But such practices belong to the dark undercurrent, and literally not in the open light of the new faith.

I have had a look at the chapter on Synkretismus in the German article on stave churches. I doubt the following statement: "Da die Stabkirchen in der Übergangszeit vom Heidentum zum Christentum gebaut wurden, finden sich an ihr viele synkretische Elemente." The stave churches were not built during the transitional period. Much of the what follows is quite true, but the problem is how to interpret the facts. In my opinion, references to ancient Nordic mythology does not necessarily prove that people actually believed in the old religion. To me it is very interesting that Norwegian Wikipedia articles about stave churches do not discuss such matters as syncretism and magic elements in the churches.

Due to my limited knowledge about these matters, I cannot evaluate the veracity of the theories about possible pagen elements in the stave churches. You will have to consult experts on the religious life of mediaeval Norway. Unfortunately, I don't know people to recommend. But you may find it useful to see how one of the foremost experts on the art of the stave churches interpret their sculptures and carvings: Hohler, Erla Bergendahl, Stavkirkene – Den dekorative skurd. I Norges kunsthistorie, bind 1, Oslo 1981, s. 252-355, ISBN 82-05-12265-2.

Hohler, Erla Bergendahl, Norwegian Stave Church Sculpture, volume 1-2 Oslo 1999,ISBN 82-00-12748-6. – Roede 12. mar 2009 kl. 22:46 (CET)

Hello Lars. I'm now overthinking a lot. I earlier wrote the chapter about syncretism on stave churches in the German article also because of the impressions from the book of Erich Burger. I will read his book again to be sure that I was not following my personal missinterpretation. But I'm almost sure that it is his conclusion that the norwegian rural society had his own religiosity with syncretism and the stave church are the outcome of this believe. The historic background I wrote in the Gol stave church article and the overview article was also written under the impression of his book and seem also to be incomplete and wrong concluded. - The stave churches were in fact catholic churches since their erection and never had a syncretic logic. The alleged syncretic elements which could be found are more witnesses of the old technique about how to build with wood and how carve wood and is similiar to basilica churches which followed also the contcept of how to build old roman basilica as a place for the court and the marketplace. Also the altars in a lot of catholic churches followed the concept of the altars in roman temples. But all this later elements which follow historically the same concepts has nothing to do with a syncretic religiosity.

I will ask you in the following days for some sources of some facts you gave me. I hope that is o.k. for you. I need it because the German wikipedia demands for references for all facts in a featured article. For example if I want to write the 200 rural stone churches you mentioned as an argument I had to bring the evidence. --Micha L. Rieser 13. mar 2009 kl. 11:08 (CET)

I read some text of Erich Burger's book during lunch time. It is not exactly what he wrote that there was a syncretic religiosity. So it was a lot my own misinterpretation. But this thing mislead me completely: 1. He wrote that he has no source or evidence about it, but that he think the myth and stories of the heathenish time still must been alive by the common people. So they accepted christianity but the stories and myths of the earlier centuries were still in the common awareness. That is because a lot of heathenish elements found the way to the stave churches. 2. He wrote that the stave churches were symbols for the rural autonomy in architecture work, because they used their own technique because at the same time churches were build with a technique of foreign (imported) stone architecture in the cities. 3. He also wrote that the rural people had a own language development. (You told me was wrong at this time.) - So it seemed to me like the rural people had a own religiosity between christianity and nordic myths and because of there independency in language and culture of the cities they built their own buildings for the actual syncretic believe. But because of your inputs, I see that this obviously is wrong concluded. ... --Micha L. Rieser 13. mar 2009 kl. 15:35 (CET)

Hello Micha. You could probably increase the number af mediaeval rural stone churches in Norway. There were perhaps close to 250 of them, according to the latest count. I wrote 200 from memory, but our foremost expert Hans-Emil Lidén in his book "Middelalderen bygger i stein"(Oslo 1974) estimated the total number for the whole country to be approximately 200 out of 1200. He has later found more; in an article in the periodical "Sten" (no. 2, 1992) he wrote that there were altogheter around 1300 churches, 1000 wooden ones and almost 300 in stone. Norwegian wikipedia has the same numbers, adding that half of them (ca. 160) are more or less preserved, mostly in the country. There were perhaps 50-60 stone churches in the small towns, but only very few still exist. I recommend the Norwegian Wikipedia article: http://no.wikipedia.org/wiki/Norske_middelalderkirker_i_stein#cite_note-0

Your best reference for these figures would be the first book on the list below, by Øystein Ekroll, 1997, page 13. Here is the complete list from no.wikipedia, all written by scholars of good reputation:

• Ekroll, Øystein, Med kleber og kalk, Norsk steinbygging i mellomalderen 1050-1550, Oslo 1997, ISBN 82-521-4754-2
• Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiri, Middelalder i Stein bind 1 i serien Kirker i Norge, Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3
• Lidén, Hans-Emil, Middelalderen bygger i Stein, Oslo 1974, ISBN 82-00-01396-0

By the way, some wooden churches were also built in urban areas, but all of them have disappeared. I am happy to learn that you have lost faith in the author Berger: From what you tell me, his writings seem to be very speculative, and not based on solid knowledge about mediaeval Norway. He obviously is badly informed about linguistic developments. His point no. 1 is true, no. 2 is partly true, but no. 3 is far off the mark. You have been misled to conclusions that do not follow from the facts presently accepted. So forget about Berger, and tone down the stuff about syncretism. – Roede 14. mar 2009 kl. 13:01 (CET)

Hello Lars. Back to the hard facts. Yesterday I have made some correction and improvements of the article but I'm missing some references. Can you find out where you got the information so that I can set a reference to prove it. I need the sources of the following statement:

1. A source of the fire (26. Mai 1822) of the church Grue and the following edict to change the portals in Norwegian churches.
2. A source of the reconstructions of the westportal of the Gol church because of that. (I guess it is in the royal guide book. I don't have it yet.)
3. A source of the conclusion that there must have been a pulpit in the center of the church.
4. A source of the gallery on the north side. (I haven't understood that. I wrote «Galerie» but haven't an idea what exactly that was and for what it was used for.)
5. A source that Waldemar Hansteen had not the heart to remove the apsis painting. (Is there a explanatory statement in the royal guide book?)
6. A source of the church Hopperstad as model for the bargeboard? (I think also royal guide book?)
7. A source that the viking ship theory of Dietrichson is discredited (because the similarities to other roof construction in west europe.)

I removed the whole history part because I want to rewrite it completely. Thank you very much in advance! --Micha L. Rieser 14. mar 2009 kl. 12:33 (CET)

Micha, I cannot do all your research for you, at least not from home, with only a limited library near me. But I will give you some hints:

1. The Norwegian wikipedia article http://no.wikipedia.org/wiki/Grue_kirke-brannen is probably not good enough, as it has no references. But you will find the exact number of victims (116) there. A good source would probably be the local history of Grue, "Grueboka" by Harald Hveberg, Published by Grue kommune 1948-49, 3 volumes. I have no access to old law texts, so I cannot give you the date and wording of the law that was passed after the fire. It is "common knowledge" and referred to by practically all authors of books on old churches, but usually without reference to any source.
2. It may be in the royal guide book, which I don't have at home. Christie & Christie write: «Den tjente som vestportal helt til kirken ble revet, men var blitt en del forhugget». They mean the rebates for the door(blade) that were hewn into the sides of the 'columns' on each side of the opening, without saying so explicitly, and without mentioning the reason. You may get away with this reference: Christie, Håkon og Sigrid, Norges kirker – Buskerud, Oslo 1981. Gol kirke, pp. 39-60. Ref. p. 44. If that is not good enough, you will have to write that one can clearly observe how during restoration new wood was fitted into the rebates and carved with a reconstruction of the original vegetable ornament.
3. The pulpit was not in the centre, but grafted onto the southeastern corner column of the central room. Again, it seems not to be mentioned in any of the texts I have seen, and as a post-Reformation item it was not documented before demolition, not transported to Oslo, and probably just discarded. You can only rely on the testimony of this writer, who for 18 years was responsible for the maintenance of the church. One can clearly see on the shaft of the column the scars that were made when the pulpit was mounted. They were filled in with wood during restoration. Pulpits came into the churches after the Reformation, and were usually placed as in Gol, in the southest corner of the nave, sometimes on the opposite side. Christie & Christie (1981), p. 53: «Prekestolen var ny og malt i 1736. I 1840 omtales den som 'meget slett».
4. A 'galleri' in Norwegian is a "shelf" with seats for the congregation, one level above the floor. It was post-Reformation in Gol and therefore not documented or preserved, so noe one knows what it looked like. But in your books about stav churches, you can probably fine pictures of something like. Galleries would be put in when the congregation grew too large to seat everybody on the flooer, usually on the north side in order not to block the windows in the south wall, sometimes on two or three sides of the nave. In stave churches the columns were well placed to support such galleries. And therefore in Gol church, at the same level above the floor, one can see filled-in horizontal incisions that were made to fasten a beam that must have been part of the gallery floor. One possible source: Norsk Folkemuseum – Friluftsmuseet, Norsk Folkemuseum 1996, ISBN 82 90036-49-3. p. 107. «Men 1880-årenes ideer om restaurering medførte at en fjernet gallerier, vinduer, benker og prekestol fra tiden etter reformasjonen». Christie & Christie (1981) wrote this, page 52: «Om interiørets utseende før flyttingen til Norsk Folkemuseum er det få opplysninger. Koret var innredet med stoler, prekestolen sto på sydsiden, og i vestre del var oppført et galleri.»
5. Waldemar Hansteen's thoughts about the choir wall paintings are unknown to me. I don't have his text on the process of reconstruction here now, he may say someting about it. But it is logical to conclude that veneration made Hansteen preserve the paintings, even if every other trace of the post-reformation interior was eliminated. One other point is that the paintings were evidence for the correct reconstruction of the choir and apsis, or at least the correct order of the planks. Perhaps he was reluctant to destroy this evidence?
6. I agree that Hopperstad may be mentioned in the 1885 guide-book by Nicolaysen or Hansteen. (But it is self-evident by comparing photos or elevations that the model is not Borgund, but Hopperstad.
7. I cannot take the time to look up texts that refute Dietrichsons viking ship theory. The best evidence for its discreditation i probably that it is not mentioned by more recent stave church scholars. Perhaps you should just skip this theory. The purposes and functions of a ship and a roof are so different that any similiarity would be mostly coincidental – both were made by skilled carpenters, and wood was their material.

Two other things: Torstensen was probably a carpenter - not a "Mauermeister". He is usually referred to as "byggmester", so I think "Baumeister" would be a good title.

This sentence does not make sense: «1802 und 1803 verbreiterte man das Schiff auf 8,8 Meter, indem man den Laubengang ins Schiff integrierte, die Wand entfernte und die Säulenkonstruktion des Laubengang entfernte und eine neue Wand mit neuen Ecksäulen gebaut wurde.» Der Laubengang wurde viel früher entfernt. Die neue Wand hat man i 1802-03 auf neues aufgebaut. According to Christie & Christie, the new walls were not placed exactly in line with the old 'svalgang' walls, but about 1/2 meter farther out: «Utvidelsen ble foretatt på den måten at midtrommet ble beholdt som det var. Omgangens konstruktive skjelett med hjørnestaver, stavlegjer, strebebjelker og kransen av bueknær ble beholdt, mens omgangens plankevegge ble fjernet. Noen av gulvplankene ble funnet sekundært brukt som gulvplanker da kirken ble revet (Hansteens beretning). De nye ytterveggene ble angivelig reist der svalgangsveggene tidligere hadde stått. Det utvidede skipet ville da ha vært ca. 8,80 m bredt. Grunnmurene på kirketuften tyder imidlertid på at skipet har vært ca. 10 m bredt etter utvidelsen. Lengden lar seg heller ikke bestemme sikkert, ... Innvendig fikk skipet flat himling.» (p. 44) – Roede 14. mar 2009 kl. 15:57 (CET)

Hi Lars. Wow, thank you! «I cannot do all your research for you (…)» -> I know. :-) And I understand that. I'm thankfull of giveing me the information you're able to give and feel like it. It's clear that you have limited resources too. You gave me such interesting information and mostly new answers opens new questions. This is what happened. But don't feel pressed about my questions! If you don't have any ressources left, just tell me. --Micha L. Rieser 14. mar 2009 kl. 16:28 (CET)

I just corrected the two things you mentioned and hope that they are correct now and ordered christie & christe and Norsk Folkemuseum – Friluftsmuseet on my library. Do you know Leif Anker, Kirker i Norger : Stavkirker? --Micha L. Rieser 14. mar 2009 kl. 17:06 (CET)

Not well, but I think that it is a good book. (Stave churches are really not my field!) – Roede 14. mar 2009 kl. 17:25 (CET)

"(Stave churches are really not my field!)" :-) - But you truly have a profound knowledge of the Gol stave church. - Just let me one thing about this, I want to explain something: «You can only rely on the testimony of this writer, who for 18 years was responsible for the maintenance of the church» -> I believe you completely. The thing is that the German Wikipedia is the strictest Wikipedia of the demands of sources (even more when you try to write a featured article). So this would be a primary source which is not verifiable by others and it could be removed by someone else. Only allowed are secondary sources. If you had done a publication on that, I could use it as footmark. If you just told me that fact by email it could become a problem in the vote for a featured article because nobody can verify it. And that has absolutely nothing to do if I believe you or not. It's only the demand of the German Wikipedia of a scientific, verifiable writing in featured articles. This article for example (nn:Gol stavkyrkje) with only a few literature and only two Footnotes would never ever become a featured article in the German Wikipedia. And only that is the reason why I obtrusive asking for secondary sources. ... --Micha L. Rieser 14. mar 2009 kl. 17:37 (CET)

This is the only featured article I was able to write until now de:Stadtkirche Bremgarten and it costed several hours of research. I try to redo that in the Gol church article and I'm very confident because of all the information you gave me that I will achieve it. So thank you very much for that valuable help! --Micha L. Rieser 14. mar 2009 kl. 18:13 (CET)

Ps. you actually have made a publication: Roede, Lars: The open air museum – an early contribution, i Report 15th Meeting of the Association of European Open-Air Museums, Stockholm 1991 s.6 9-72. It is in the literature list in the Norwegian article. Are there any facts you wrote me so that I can use this as a footmark? --Micha L. Rieser 14. mar 2009 kl. 19:01 (CET) If yes, i'll buy it [10] ;-)

I don't know if this article is important enough to merit any footnotes in your German article. Most of what I wrote was borrowed from Tonte Hegard's important book "Romantikk og fortidsvern", 1984. I delivered my paper at the 1991 meeting of the Verband Europäischer Freilichtmuseen, arranged that year in Stockholm to celebrate the centenary of Skansen, considered by everyone at the time to be the world's first open air museum. It was my evil purpose to sow some doubt in everyone's mind and disclose the fact that king Oscar's little museum in Oslo was in fact 10 years older. It was a lot of fun for me when I, at the end of the lecture, could present the director of Skansen with the guide-book of the very first open air museum, printed in 1888, three years before Skansen was founded. I can quote here what I wrote about the stave church, after the introduction and some paragraphs about the first building put up at Bygdøy, a farmhouse of 1738 from Telemark:

The next building acquired for the Royal Collection was the Gol stave church from about 1200. This time the initiative definitely came from the Monuments Society, anxious about the proposed demolition of the old church upon the completion of the new one in 1881. The Society bought the materials, but had neither the site nor the money to rebuild and restore it.

In March 1881, the Society wrote to Holst, sounding out his interest in the church. This was just before Mr. Hove gave his house away. There is reason to believe that Holst already had plans for more than one building in his collection, and that Nicolaysen knew about the plans – possibly because the idea was his in the first place.

On March 31, 1881, Holst agreed to take the stave church into his collection. Nicolaysen wrote back, applauding the choice of a site, and at the same time suggesting further acquisitions: " ... in order to facilitate the formation of a clear conception about the characteristic features of each one compared to the others, all the buildings would have to be rebuilt in the same place, ..." Furthermore, Nicolaysen enclosed a sketch for the lay-out of a fully developed museum with eight buildings.

The materials would have to be transported during the winter, due to the long distance and the bad roads. Delayed by two mild winters, the marterials did not arrive at Bygdøy until early in 1884. The Society intended a public collection to raise the funds for the reconstruction, estimated to cost 6,500 kroner, but the cotributions amounted to 423 kroner only. (That was the figure given by Hegard, different from the one mentioned in the guide book). At this point the King saved the project when he announced that he would cover all the remaining expenses. Construction started in the autumn of 1884, and the restoration was completed in 1885.

The rest of the article tells about the next three buildings in the museum, the visit to Bygdøy by Mr. Hazelius of Nordiska Museet, and the arguments for the theory that he got the idea for his own open air museum in Stockholm from the one at Bygdøy. And the fate of the King's museum after the death of Holst in 1890. – Roede 16. mar 2009 kl. 18:51 (CET)

I just found two mails of you from 9. March which found the way to my spam folder! Oops! It is the mail where you transcribed all incribtions of the apsis painting and chancel paintng. That's the reason I haven't wrote it in the article yet... --Micha L. Rieser 16. mar 2009 kl. 09:54 (CET)

Good luck! There are better transcriptions in the guide book. – Roede 16. mar 2009 kl. 18:54 (CET)

Hello Lars. Short question: What has Nicolay Nicolaysen actually to do with the Gol stave church? Was he a consulter of the society or of the king? I did not see his official role or function. --Micha L. Rieser 21. mar 2009 kl. 22:14 (CET)

Guten Morgen, Micha!

Nicolaysen (1817-1911) studied law, but was more interested in archaeology. He was a member of Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring from its foundation in 1844, and became its president (formann) in 1851 - a position he held until 1899. From 1860 he combined the work for the Society with the job as government antiquarian, charged with the task of "occypying himself with the prehistoric relics of the realm" - a precursor to the Riksantikvar, whose office dates from 1912. In his capacity as state archaeologist he excavated around 1400 burial mounds! His connection to the Gol church was his role as adviser to chamberlain Christian Holst, administrator of the royal estate at Bygdøy. Holst was also a founder of the Fortidsforening, and the two men knew each other well. Nicolaysen probably drew up the plans for the royal open air museum and certainly advised Holst about suitable buildings to acquire. He had unsuccessfully tried to buy the first building, Hovestua, for the Society about ten years earlier, and told Holst to try again on behalf of the king - which was a success, as Mr. Hove decided to present it to the king as a gift. See also his biographies here:

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Nicolay_Nicolaysen/utdypning

http://no.wikipedia.org/wiki/Nicolay_Nicolaysen

Glück auf, Micha! – Roede 22. mar 2009 kl. 11:26 (CET)

Hello Lars. Thank you very much for the second review. I'm not finished yet, because there are some things missing. History, Plans, more Details to the paintings... I will all do before end of march. You gave me some input on my german discussion page. So I have some question, because I think I missinterpreted you in some points.

1. "you do not mention the low benches along the walls of the nave." -> Do you mean the very low shelf (about 10 cm)? If yes, what is his function? I will mention it in the plans and the legend.

There are low benches along all four walls of the nave. You can see them on the plan in the royal guide-book, and in the sections. The seat is a plank about 30 cm wide, resting on a very low "arcade". Total height about 25 cm. They are mentioned in the text, page 11: "I Skibet fik endel af Forsamlingen sin Plads paa de faste Vægbænke, Kvinderne paa nordre Side, Mændene paa søndre; de øvrige maa vel have indtaget en staaende Stilling, da der nette fandtes løse Bænke." Nicolaysen is of course describing the restored interior. These benches are usually said to be for the old and infirm to sit on, at the time before regular pews were introduced, while young and strong people would have to stand. Again, I suppose that they were copies from the ones in Borgund and other churches, since the original benches probably disappeared long before the church was sent to Oslo.

1. "If I understand you correctly, you seem to say that the pulpit was removed some time during the 17th, 18th or 19th centuries, and not present when the church was moved to Oslo." -> yes, I wrote there was a pulpit since reformation but was missing 1884. Is this wrong?

I would think so. Your source is probably Nicolaysen, page 11: "... derimod fandtes der ingen Prækestol." Here he is referring to the mediaeval situation, which is identical to the situation after restoration at the museum. As far as I know, there is no documentation of the interior at Gol before the church was taken down. Therefore, I think that Niclaysen's description refers to the middle ages. There would without any doubt have been a pulpit in the church in 1880; a Norwegian church just could not do without it. If it was post-reformation, it would have been of no interest to Nicolaysen.

1. "What about the gallery, or the scars in the columns that I interpet as traces of a gallery?" -> Ah. I havent understand that correctly, but you wrote "A 'galleri' in Norwegian is a "shelf" with seats for the congregation, one level above the floor." So that was maybe something like a "second" floor? Is there still a stave church (or other type) with a galleri, so that I'm able to imagine it? "Have you found literature that contradicts my theory that a gallery must have been put in when the church became too small for a growing community?" -> I didn't found anything about it yet in other literature. But I will mention it.

Yes, you might call it a second floor. Lots of stave churches had them, some still have them, many were removed during restorations in modern times. I'll send you a picture from Heddal stave church before restoration from home by e-mail.

1. "Lastly, the painted "alterfrontale" that was placed in the church at Bygdøy did not belong to the original church at Gol, if I remember correctly. But from where, I have forgotten." -> yes, you wrote that earlier on this page "the altar frontale that is now missing belonged to Heddal stave church" ;-)

Thank you very much. I'm really have not finished writing the article. I would say about 80 to 90% is done yet. The contest last until 31. March and you gave me a lot of information I did not build in yet but is still on my task list. --Micha L. Rieser 23. mar 2009 kl. 01:16 (CET) Ps. "Svalgang" is often described as "Umgang" in german literatur. But I think your "Laubengang" is really the better name!

I agree, because the resemblance to Norwegian 'omgang' is certain to cause a lot of confusion. In my experience a German 'Laubengang' is usually on an upper level. Could that word also be used about a contruction on the ground floor? – Roede 23. mar 2009 kl. 13:14 (CET)

Laubengang is also on the ground floor. One side is closed by a wall and opened on the other side and has always a ceiling. That's because I think its the better name, because "Umgang" only means it is around something. If the side has arcades its also a de:Bogengang. So the most "Laubengänge" of the stave churches are "Bogengänge". - Thank you very much for the picture of the galeris of Heddal. Now I understand it. In German that must be named as "seitliche Emporen", because a Gallery on upper level is always an "Empore". --Micha L. Rieser 23. mar 2009 kl. 23:35 (CET)

Now I have finished the article about 95%. Tomorrow it's the last "Feinschliff"... :-) --Micha L. Rieser 31. mar 2009 kl. 02:44 (CEST)

I congratulate you on the excellent result of your heroic efforts! This is a certain winner, in my opinion. I have one or two suggestions that might make it even better, if possible. In the introduction, you refer to the Swedish-Norwegian king. That expression implies a non-existing state "Sweden-Norway". This was not one united kingdom, but two united kingdoms. Oscar's title in Norway was "King of Norway and Sweden", and of course the other way around in Sweden.

You must add one more church to your list of stave churches that have been moved to now locations. Øye stavkirke in Vang, Oppland was dismantled in the 18th century, but most of the materials were preserved, and the church was re-erected (not on the original site) in 1953.

The site at Bygdøy should be spelled "Badstubraaten" or "Badstuebråten", with no "v". (The bath-house place, in modern Norwegian "Badstubråten").

When you write about the incorporation of King Oscar's Museum in the Norsk Folkemuseum in 1907, you write that it was "umgewandelt". If I understand that word correctly, it means something else and should replaced. The King's collection was given to the Norsk Folkemuseum, which had been established as its neighbour already in 1898.

In the text underneath the picture of the south portal, you write that it was a replica of the "North Portal". A slip of the pen!

I am off to Mexico for the Easter. Good luck with the last 5 %! – Roede 31. mar 2009 kl. 15:49 (CEST)

Jeg utvidet artikkelen da jeg synes det var for galt at NS skal dominere hele innholdet. Finn Bjørklid 14. mar 2009 kl. 23:31 (CET)

God morgen, Finn Bjørklid. Solkors-artikkelen har ikke vondt av å bli utvidet. Jeg liker godt alle dine nye momenter. Men revisjonen gikk kanskje litt raskt; det kan gjøre noen stilistiske grep som gjør teksten enda bedre. I farten fjernet du opplysningen om at hjul- eller solkorset også ble mye brukt på gravmonumenter og som kjennetegn i segl og bumerker. Det kommer jeg til å ta inn igjen, og kanskje gjør jeg også noen flere inngrep når jeg får ånden over meg. – Roede 15. mar 2009 kl. 10:46 (CET)

Hei! Tror du at du kan kikke gjennom Oslo torg med kritisk blikk? Du er i en egen klasse når det gjelder gjennomlesning inkl. korreksjoner. Alt godt fra Barbrobrud 1. apr 2009 kl. 09:22 (CEST)

Hei! Da jeg skrev litt om Olav Kyrres plass nå nettopp så jeg at vi mangler en artikkel om Herman Major Backer. Vi har etterhvert også fått en del bilder av bygninger tegnet av ham. Det hadde jo derfor vært fint med en liten artikkel om Backer, for det er jo et navn som stadig dukker opp når det gjelder historisme i Kristiania. Har du mulighet til å opprette en liten artikkel? Hilsen —Kjetil_r 1. mai 2009 kl. 19:04 (CEST)

Ja, jeg skal gjerne skrive litt om Backer når jeg får en ledig stund. Roede 1. mai 2009 kl. 22:18 (CEST)

Hvis du og Hans Cappelen blir enige om hvordan ting skal være så skal jeg se om jeg kan se på det eller få en annen til å se på det. — Jeblad 3. feb 2010 kl. 13:47 (CET)

Via nynorsk-utgaven ble jeg oppmerksom på vår/din artikkel om torvtak. Tror du den kan nomineres til status som anbefalt/utmerket artikkel? Mvh MHaugen 22. feb 2010 kl. 09:29 (CET)

Det tror jeg nok. Men da tror jeg også at jeg som forfatter av vesentlige deler gjerne vil ha tid til en kritisk gjennomgåelse. Siden forrige skriveøkt på artikkelen har jeg sett mange torvtak og snakket med mange kunnskapsrike mennesker. Forøvrig er jeg full av ærefrykt over at artikkelen er påtenkt som anbefalelsesverdig. Hilsen Roede 22. feb 2010 kl. 21:49 (CET)

Fint. Da følger jeg med, og avventer et klarsignal. Det er selvsagt hyggelig at du tar det alvorlig, men for å tone ned din ærefrykt noe: for deg som er vant til faglig forfatterskap ligger nok kravene til en slik AA/UA-artikkel innenfor vanlige minimumskrav til ryddig og saklig fremstilling. Mvh MHaugen 22. feb 2010 kl. 22:21 (CET)

Her legger du til at ørneversjonen av NS-merket også ble brukt som statssymbol. Har du noen referanser? Jeg ble spurt om dette var sant da jeg lagde en SVG-versjon av merket. På forhånd takk. - Ssolbergj 24. feb 2010 kl. 15:39 (CET)

Ørnen med solkors kan vel vanskelig bli bedre dokumentert som statssymbol enn ved å vise at det erstattet riksvåpenet med løve da Quisling ble «regjeringssjef» i 1942. Ørn med solkors inngikk også i merket på uniformsluene til Statspolitiet – se filmen om Karl Marthinsen. Jeg har ikke lett etter og derfor heller ikke funnet noe offisielt dokument med kunngjøring om at partiemblemet ble opphøyet til statssymbol, men det var kanskje unødvendig fordi NS var «statsbærende parti» og det eneste tillatte parti.

Roede 24. feb 2010 kl. 18:47 (CET)

Det virker som øren med solkors ble mer eller mindre brukt som et slags riksvåpen i praksis, men situasjonen var vel kanskje mer innviklet i og med at denne modifiserte versjonen av det tradisjonelle løvevåpenet (som du jo lastet opp selv) også ble brukt på frimerker? Ble symbolene rett og slett brukt om hverandre slik det måtte passe til ethvert propagandaformål? - Ssolbergj 25. feb 2010 kl. 04:02 (CET)

Det er den lille forskjellen at ørn-solkorsemblemet ble brukt på statstjenestens frimerker, mens løvefrimerket fra 1944 var til alminnelig bruk. Dette bekrefter for så vidt din formodning om at de ble brukt om hverandre, men kanskje for litt ulike formål. Kan NS-styret ha vært engstelig for å utfordre folk de kalte «jøssinger», som de håpet etterhvert å vinne som tilhengere? Da var det et klokt trekk å beholde det velkjente riksvåpenet. De beholdt jo også det trefargede flagget som nasjonalflagg, og lot det rød-gule korsflagget forbli partiflagg. Men jeg mistenker at det fantes krefter i NS som gjerne ville innføre flagget med «nasjonale» farger. Påfallende er det ellers at ørn med solkors særlig ble brukt av NS-statens maktapparat, som statspolitiet og andre væpnede avdelinger. Jeg ser at Politikompaniet på Østfronten brukte ørn og solkors på fanen, (Fil:Politikompaniet.svg). Førergarden også. Men Viken bataljon hadde løven i sin fane.Roede 25. feb 2010 kl. 11:14 (CET)

Veldig interessant... Tusen takk for svaret! Virker som dette ble klargjort. - Ssolbergj 26. feb 2010 kl. 18:12 (CET)

Hei, du hat tatt bort wiki-formateringen på dødsfall og fødselsdato i artikkelen om Wilhelm Gutzeit og tatt bort lenker til årstall i den om Hans Gutzeit. Hva er det som skjer, er det konsensus for å en slik praksis? Keanu 4. mar 2010 kl. 16:01 (CET)

Har sendt deg en mail, men usikker på om det er den adressen du sjekker mest. Si ifra om du trenger den til en annen adresse. -- Hans-Petter 26. mar 2010 kl. 15:21 (CET)

Jeg har den oppfatning at enhver artikkel blir bedre av en illustrasjon (bilde, kart osv) og til vår artikkel om Kristianiakrakket har jeg derfor forsøkt å finne noe passende, uten hell. Har du kjennskap til noe som kan passe, f.eks en bygård som ble bygget i forbindelse med jobbetiden før krakket, alternativt et bilde av en av de som mest forbindes med samme - hvem det måtte være. mvh - Ulf Larsen 3. apr 2010 kl. 12:22 (CEST)

Jeg er av samme oppfatning. Til å illustrere Kristiniakrakket har jeg noen forslag. Jeg har sett at det har vært illustrert med en annonseside (fra Aftenposten) med kunngjøring om konkurser, bl.a. for Chr. Christophersen. Den bør kunne letes fram. Jeg har ikke funnet portrett av mannen, men boligen hans kan vi fotografere: Drammensveien 19, nå Nobelinstituttet. Oslo Museum har et foto av Væring ca. 1900, OB.F01393. Det er bedre enn nyfotografering hvis man ønsker tidskoloritt. Det finnes antagelig på nettstedet Oslo-bilder og kan lastes ned derfra (i dårlig oppløsning, men kanskje god nok for formålet). Mht tidens bygårder er det uendelig mange "forretningspalasser" å velge mellom, eller mer eller mindre fornemme leiegårder. Christophersen hadde kontor i Akersgt. 8. Huset er forlengst revet; det lå der hvor restaurant Metropol lå senere. Oslo Museum har ett eneste bilde, som ikke finnes på Oslo-bilder. Jeg skal sende et utsnitt pr. e-post. Vennlig hilsen (og takk for i går) Roede 20. apr 2010 kl. 11:32 (CEST)

Hei Lars og Ulf og takk for årsmøtet i går! Fin jobb av valgkomiteen og bra nytt styre! Har lagt inn et bilde av en leiegård som fikk stå fritt fra den ble bygget en gang nokså kort tid før krakket ("branngavlenes by"). Bare ta det vekk hvis dere finner noe bedre. Helge Høifødt 20. apr 2010 kl. 15:37 (CEST)

Hei, artig å se pennetegninger i vår datatid! Ta ellers en titt på forslaget mitt om litt om vannproblemet. Ser at du nevner det, men jeg synes dette problemet ved torvtak bør synes litt mer da dette kanskje er noe av årsaken til så mange bølgeblikktak på gamle hus. (Som nettopp er reddet av bølgeblikk). Mvh KjellG 19. apr 2010 kl. 23:30 (CEST)

Kjempebra at du gikk gjennom Blaafarveværket! Sindre Skrede 12. mai 2010 kl. 09:59 (CEST)

Takk for interessant byvandring i Barcode i uken som gikk! Det var sterkt å se og føle at gigantomanien og mangelen på menneskelig skala er slik live som kritikerne har beskrevet den. Som alltid vil jeg sette pris på dine kommentarer til artikkeln jeg har lagt ut, kilder jeg ikke har fått med meg osv. Jeg skal jobbe mer med nettkilder fra debatten om Barcode, men der er det faktisk ikke så veldig mye å ta av?! Helge Høifødt 13. mai 2010 kl. 14:06 (CEST)

Takk selv, Helge (og Ulf), for framifrå artikkel om Barcode. Jeg kan ikke komme på forbedringer som ikke ville innebære sterke meningsytringer av det slaget som Wikipedia ikke tolererer. Så det eneste jeg kan foreslå er en kilde som ikke ser ut til å være innlenket:

http://www.skyscrapercity.com/showthread.php?t=774674.

Jeg hadde god bruk for den da jeg forberedte Kjenn-din-by-vandringen. Den har greie basis-opplysninger og avslørende illustrasjoner av redslene som skal komme. Roede 14. mai 2010 kl. 20:09 (CEST)

Jeg ser du har fjernet Bernt Anker fra listen over norske medlemmer av Royal Society of London, og redigert biografien hans med kildereferanse. Flott arbeid, men jeg tillater meg på betvile kilden du har brukt. Kilden jeg har brukt ved gjennomgang av listen over tidligere norske medlemmer i Royal Society er medlemslisten de selv har publisert: Lists of Royal Society Fellows 1660-2007. I følge denne ble han innvalgt 7. november 1782. Jeg foreslår at vi forholder oss til medlemslistene som den autorative kilden i dette tilfellet.Hstyri 20. mai 2010 kl. 21:50 (CEST)

Takk for nyttig opplysning. Jeg er helt enig, selskapets egen medlemsliste må være en bedre kilde enn Per Holcks bok og notater. Jeg skal korrigere mine egne korreksjoner i begge artikler. Roede 21. mai 2010 kl. 10:45 (CEST)

Det er mulig at slike motstridende detaljer i referansene bør nevnes på diskusjonssiden til den aktuelle artikkel for å påpeke disse opplysningene og for å unngå unødvendig redigering uten en forutgående kildekritisk diskusjon.Hstyri 21. mai 2010 kl. 19:03 (CEST)

Artikkelen om Torvtak, som du har bidratt aktivt til, er blitt anerkjent som en anbefalt artikkel. På vegne av alle oss som liker en god leksikalsk behandling av interessant stoff: Takk for innsatsen, og gratulerer med utmerkelsen. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg!? Mvh MHaugen 22. mai 2010 kl. 11:22 (CEST)

Hyggelig å lese kortintervjuet med deg i Morgenbladet denne helga! Og en god sak var det også; om din tippoldefar P.A. Munch. God jul! Mvh MHaugen 18. des 2010 kl. 21:43 (CET)

Spennende opplysning du har tilføyd om at stamfaren var en «ankersmed» ! Ukjent for meg - hvor fant du opplysningen ? Var det noen smeder som var bare en «ankersmed» og var dette da den vanlige betegnelsen ? Hans C 27. jan 2011 kl. 18:47 (CET)

Kunnskapen om ankersmeden har nok vært en tradisjon innen familien, men antagelig neddysset og underkommunisert. Conradine Dunker kjente den og skrev om ankersmeden på s. 162 i 1871-utgaven av sine erindringer. «Bernt Ankers Oldefader skal have været en tydsk Ankersmed og en riig Mand. Han flyttede til Christiania, hvor han giftede sig og havde flere Sønner, hvoriblandt Sognepræst Anker ...» Hun antok feilaktig at det var Bernts oldefar Erich Ancker som var ankersmeden, mens det i virkeligheten var dennes svenske far. Det vet Per Holck, som skriver om det i sin biografi over Bernt Anker fra 2005, s. 16. Men han trekker merkelig nok ikke konklusjonen, at navnet kommer fra stamfarens yrke, og ikke fra Bothwidaslekten. Det gjorde imidlertid jeg selv i fjorårets årsskrift fra Bogstad Stiftelse: To gårder - to brødre. Mye om Frogner og litt om Bogstad. Jeg skal legge inn referanse til Holck og Dunker i artikkelen om Ankerslekten. En ankersmed hadde et høyt spesialisert yrke; det finnes flere av dem i fortegnelsen over borgere i Christiania fra 1745 (hvis jeg husker årstallet riktig). Skipsankere kan være digre saker og ikke noe man kan hamre til i en hvilkensomhelst bakgårdssmie. Roede 27. jan 2011 kl. 21:39 (CET)

Takker ! Interessant dette her ! Jeg synes det ville være fint med en tilføyelse om dette under smed, eller en egen artikkel om ankersmed her på wikipedia. Tar du denne utfordringen ? Hans C 27. jan 2011 kl. 21:56 (CET)

Forresten: Hvor har Per Holck dette fra - annet enn muntlig tradisjon ? Jeg har ikke hans bok og kjenner ikke hvilken kilde han kan ha benyttet. Hans C 27. jan 2011 kl. 21:59 (CET)

Jeg vet dessverre ikke stort mer om ankersmeder enn jeg har skrevet ovenfor, men jeg skal kikke på artikkelen smed og se om den kan utvides. Heller ikke jeg har Holcks bok her hvor jeg skriver, og jeg får ikke tak i den før i neste uke. Jeg mener å huske at Holck har sin opplysning fra en troverdig svensk kilde. Ellers finnes gravsteinen til stamfar Erich Olsen Ancker, men for tiden på et utilgjengelig lager. Da Vår Frelsers kirkegård ble nedlagt i 1808 eller deromkring, ble gravsteinen solgt og brukt i en grunnmur. Den kom for dagen igjen hundre år senere og ble da innbrakt til Bymuseet, hvor den ble fotografert og deretter plassert sammen med Anker-kistene i Domkirkens kjeller. Fotografiet er dessverre meget dårlig, og steinen mangler et hjørne. Det er håp om at den kommer tilbake til domkirkekjelleren når den er ferdig utbedret. Den første som avsannet Ankerfamiliens avstamning fra den svenske Anckar-slekten, var Alf Collett i artikkelen «Gaarde Mandtal udi Christiania» i Personalhistorisk Tidsskrift, Kjøbenhavn 1889, s. 197-198. Roede 27. jan 2011 kl. 22:37 (CET)

Per Holck har sin viten om ankersmed Olof Erichsson i Göteborg fra Göteborgs rådhus- och kämnärsrätts renoverade domböcker i Göta Hovrätts arkiv i Jönköping. Han var født ca. 1615 og tok borgerskap i Göteborg i 1639. Han var kanskje av tysk avstamning, for i domsbøkene fra 1635-36 kalles han flere steder Oloff Schmidt - altså smed. Han kalles i kildene ankersmed, men Holck anser ham for ikke selv å ha stått ved ambolten, men for snarere å ha vært innehaver av en «manufaktur» eller protoindustribedrift for fremstilling av ankere. Han var dessuten eier av to sagbruk. Se Holck 2005: Bernt Anker - Samtid, liv og forfatterskap, s. 35-38. Roede 1. feb 2011 kl. 14:42 (CET)

Tusen takk for spennende opplysninger og referanser !Hans C 1. feb 2011 kl. 16:03 (CET)

Hei, ser du har hatt litt tilknytting til Norsk folkemuseum, har du (eller noen andre som leser dette) mulighet til å få tatt et bilde av den gamle stortingssalen som befinner seg der? Vurderer å skrive litt mer om valgordningen og Stortingshistorikk, hadde vært greit å ha et bilde av denne salen da. Mvh Røed (d) 25. feb 2011 kl. 13:31 (CET)

Vi burde tatt bilder av svært mange ting på folkemuseet. Alle husene ute i det minste burde det vært systematisk tatt bilder av. Men det før vel vente til litt penere vær, skjønt å ha vinterbilder av husene hadde selvsagt også vært greit. Haros 25. feb 2011 kl. 13:47 (CET)

Takker, skal se om jeg får brukt det litt mer når innleveringssesongen er ferdig for denne gang. Mvh Røed (d) 19. apr 2011 kl. 22:40 (CEST)

Hei, har lest artikkel i dagens utgave av Aftenposten om Høstadfunnet, noe vi burde ha artikkel om? mvh - Ulf Larsen 3. apr 2011 kl. 08:49 (CEST)

Hei, Lars. Har du sett denne saken? (også her). Et nederlandsk billedarkiv lastet opp 1.193 bilder til wikipedia, og økte bruken av bildene med 500 ganger. Dette kan være tall som er verdt å ta med i fremtidige diskusjoner med ulike etater og arkiv. Mvh --M Haugen 13. apr 2011 kl. 06:38 (CEST)

Takk for nyttig opplysning! Jeg skal ta den med meg som kraftig våpen i nye fremstøt for frislepp av norsk billedmateriale. Hilsen Lars Roede 13. apr 2011 kl. 10:20 (CEST)

Hei. Jeg har arbeidd en del med en lengre artikkel om dette sentrale strøket i hovedstaden og begynner å føle meg tom. Kunne du ta en kikk? Jeg er bare amatør på arkitektur og arkitekturhistorie, så det kan godt være at jeg bommer litt her og der. Og så hadde det naturligvis vært strålende med flere historiske bilder. Hilsen GAD 20. mai 2011 kl. 23:15 (CEST)

Hei selv, GAD. Jeg synes at resultatet av din innsats for Karl Johan-kvartalet er strålende, og jeg måtte lete lenge for å finne i det minste et par trykkfeil. Faktafeil klarer jeg ikke å finne. Bare i avsnittet Områdets tidlige historie kunne jeg bidra med en presisering. Det gjelder Haakon VIIs gate, som vel ikke inngikk i Linstows plan, selv om det ikke kan utelukkes at han hadde noe slikt i tankene. Den realiserte diagonalgaten mot Hammersborg og St. Olafs kirke ble imidlertid ikke den rette siktlinjen som var tenkt, for den fikk en knekk ved Pilestredet. Her har jeg tillatt meg å omskrive din tekst, og jeg håper du kan leve med det. Det du sikkert ikke kan leve med, er min håpløst arkaiske bokmålsrettskrivning. Men jeg behersker ikke din progressive, så jeg må overlate til deg å rette på det jeg har skrevet. (Du er forresten ikke helt konsekvent; det blir litt stilbrudd når du skriver -trukne og revet, og når du bruker ordet samt, som kommer rett fra tysk kansellistil.)

Du omtaler også rivningen av ymse gårder og strøk som sanering. Det er for så vidt i samsvar med datidens språkbruk, men nå i ettertid er det vel på tide å kalle en spade for en spade og rivning for rivning. Med grunnbetydningen «gjøre sunn» ble ordet sanering brukt som en eufemisme for å tilsløre og mildne de overgrepene som skjedde i saneringsideologiens tid mot bybilder eller beboere i såkalte saneringsstrøk. I bygningshistorisk sammenheng setter jeg alltid «sanering» i hermetegn for å signalisere at leseren bør reflektere over begrepet. Jeg bruker det uten hermetegn bare nå jeg skriver om insekt- og soppangrep. Men artikkelen er «din», så mine meningsytringer behøver du ikke å ta hensyn til.

Som kilde for inngrepet i avsnittet om St. Olavs gate har jeg brukt min egen artikkel i Byminner fra i fjor, selv om det kanskje er å overtre forbudet mot å publisere egen forskning.Roede 22. mai 2011 kl. 15:55 (CEST)

Hei hei. Takk for rask respons, pene ord og et veldig godt bidrag til artikkelen. Det med plasseringa av den katolske kirka forundra meg undervegs, og jeg omformulerte avsnittet flere ganger for å unngå direkte feil. Nå er det godt forklart. Når det gjelder Haakon VIIs gate, har du naturligvis også rett. Her har jeg mistolka Lie Christensen og trukket (ikke «trekt») ham for langt, når han sier at gata bidrog «til ytterligere å forsterke Linstows idé».

Språkformene skal jeg naturligvis ta meg av. Jeg har sansen for din kritikk av ordet «sanering», enda om det vel i dagens planleggingsklima har fått den negative klang det fortjener. Bør kanskje sette på ei forklarende note.

Egen forskning kan forresten godt brukes, så lenge den er publisert andre steder først.

Har du noen formening om det regnes som god (og lovlig) skikk å ta bilder fra Bymuseets eller Byarkivets nettsteder eller publikasjoner og legge dem ut på Commons? Jeg forutsetter da naturligvis at de er falt i det fri i forhold til fotografen. Hilsen og atter takk, GAD 22. mai 2011 kl. 18:18 (CEST)

Bymuseets og byarkivets bilder på Oslobilder.no er i prinsippet frigitt for bruk med CC-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge (CC BY-SA 3.0). Men dette frisleppet har ikke nedfelt seg på nettsiden oslobilder.no. Hvis du f.eks. søker opp Grand hotell, finner du et fint bilde fra ca. 1910 av den brente Rokokkosalen. Men hvis du henter det opp eller går videre til «utskriftsvennlig side», får du ingen opplysning om CC-lisens. Bare at bildet i bedre oppløsning kan kjøpes. Det er imdlertid helt ok å laste ned bilder til eget bruk, men kvaliteten er jevnt over for dårlig til trykning. Problemet for oss som driver med Wikipedia er at det ikke uten videre er så lett å laste dem opp på Commons, for du kan ikke svare ærlig på at du har rett til å gjøre det. Selv har jeg våget forsøket én gang, på artikkelen om Grand hotell. Der la jeg inn akkurat det bildet (av ukjent fotograf). Hvis du går til artikkelen og klikker på bildet, ser du at jeg tok meg den frihet å skrive «Released by Oslo Museum under license CC-BY-SA». Ingen har fjernet det ennå. Så det er mulig at vi kan gjøre det slik. Og du kan jo prøve selv. Men jeg ville være litt mer usikker med nyere bilder av nålevende eller nylig avdøde fotografer. Forøvrig jukset jeg litt. Fordi oslobilder.no hadde en dårlig oppløsning, brukte jeg min interne tilgang til databasen og hentet ut en bedre versjon, som jeg lastet opp i størrelse 1000 px på bredden. (Ikke fortell det til noen!) Det er visst den størrelsen en del andre offentlige arkiver bruker når de legger ut bilder på Commons.

Både ved Bymuseet og Byarkivet er de ansvarlige innstilt på å gi bedre tilgang, men de har ennå ikke funnet de praktiske løsningene. Det arbeides med saken, og Norsk Kulturråd er inne i bildet som pådriver. Det er håp.

Hvorvidt det er god tone å laste ned fre institusjonenes egne nettsider, er jeg usikker på. Det er vel ok til ditt eget foredrag med bilder, men kvaliteten er for dårlig til å trykke, og Commons vil neppe tillate opplasting hvis du skriver at bildet var «noe du fant på internett». Hilsen Roede 22. mai 2011 kl. 21:21 (CEST)

Hei Lars! Jeg oppdaget ved en tilfeldighet at det har blitt opprettet en substubb på Olaus Johnsens sønn; artikkelen ligger på O.B.T. Johnsen. Den ble opprettet på Olaf Bertram Tordenskjold, men jeg har flyttet den. Jeg har utvidet den litt med stoff jeg fant i artiklene våre om noen av bygårdene, info fra Geir Tandberg Steigan hos Arc! og Oslo byleksikon slik at den ikke blir slettet. Jeg ser at du har skrevet en del på artikkelen om faren og at du er oppført i litteraturlisten. Regner med du kjenner til materien da. Ler...! Steigan omtaler sønnen som O.B.T. Johnsen, det samme gjør Tvedt.

Kunne du ta en titt på artikkelen og rette på evt.feil osv. Om du mener han bør ligge på fullt navn er det jo bare til å flytte han. Håper forresten at du har det bra. Vi sees kanskje under Bokfestivalen. Mvh.Aso 10. sep 2011 kl. 15:33 (CEST)

Hei selv, Anne-Sophie! Jeg synes at artikkelen om Tordenskjold Johnsen bør bli liggende med initialene OBT i overskriften, siden det er slik han omtales i oppslagsverkene. Jeg vet ikke så mye om ham, men har kanskje noe mer stoff liggende på jobben. Grunnen til at jeg interesserer meg for ham, er at han vokste opp i St. Olavs plass 2, som hans far Olaus oppførte og eide. Og når jeg interesserte meg for Olaus, var grunnen at hans første eiendomsutviklerjobb på Meyerløkka var Wessels gate 15, som jeg var faglig ansvarlig for da den ble flyttet til Folkemuseet i 1999. Mens jeg utforsket gårdens historie, oppsøkte jeg folketellingen fra 1875, og da ble jeg ganske imponert over at Olaus' sønn ble bokført under navnet Tordenskjold Johnsen - intet mindre! Ekstra interessant var det jo også å oppdage at leieboeren vegg i vegg i gården på St. Olafs Plads 2 var Lars Roede, min oldefar, med sønnen Nils, min farfar. I forbindelse med forskningen om Olaus kom jeg i kontakt med en etterkommer som hadde adskillige opplysninger om ham, og som skaffet bildet jeg har lagt inn. Jeg antar at dette er den Aureus som har skrevet det meste om Olaus Johnsen og opprettet artikkelen om OBT. Jeg skal ikke røpe navnet hvis han ønsker å forbli anonym, men jeg kan ved leilighet spørre om han kan fremskaffe flere opplysninger - og kanskje et portrett. Selv har jeg neppe noe å bidra med - det måtte i så fall være å ta med noe av det som står i artikkelen om Olaus. Men i farten pyntet jeg litt mer på artikkelen om OBT. Ja, kanskje vi treffes på Bokfestivalen. Jeg skal prøve å finne tid, selv om jeg blir veldig opptatt som medansvarlig for en konferanse som skal avholdes omtrent samtidig. Hilsen Lars Roede 10. sep 2011 kl. 21:06 (CEST)

Artikkelen om Regjeringskvartalet, som du har bidratt aktivt til, er blitt anerkjent som en anbefalt artikkel. På vegne av alle oss som liker en god leksikalsk behandling av interessant stoff: Takk for innsatsen, og gratulerer med utmerkelsen. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg!? Mvh M Haugen 29. des 2011 kl. 18:07 (CET)

Hello, I am Wikipedian from Hebrew Wikipedia. I wrote the article aboute paper clips in Hebrew Wikipedia (you're welcome to be impressed by Google Translate). In my writing, I have relied on the English Wikipedia sources. I suppose the English Wikipedia sources was based on Norwegian Wikipedia sources. Because I have relied on sources that I did not read, my question is: Have you read about all the existing sources? (and in particular paragraphs: Norsk nasjonalsymbol, Binders som motstandssymbol under okkupasjonen and Norsk bindershistorie). Be glad if answer me quickly (Please Not on Saturday). אורח פורח 8. jan 2012 kl. 20:37 (CET)

Hello Hebrew-writing friend (from Israel)? I am not able to read Hebrew, but I can see from the article that you seem to have covered the subject thoroughly. As you have discovered, I have written significant parts of both the Norwegian and English articles. In the beginning, they both gave credit to the unfortunate Johan Vaaler, whose invention is not practical and was never used for any practical purpose. I made it my ambition to refute the myth that the paper clip was invented in Norway after reading Henry Petroski's book "The Invention of Useful Things". The true story has gradually been accepted even in Norway because of the WP article. Yes, I can solemnly confirm that I have read all sources listed in the Norwegian article, except the one about "Operation Paperclip", and most of the ones in the English as well. (Because I put them there in the first place). The story about paper clips worn as a symbol of resistance refers to the demonstrations by students of the Oslo University in the autumn of 1940. They protested against the attempt to nazify the University, and not againt persecution of Jews. The deportations took place two years later. Don't hesitate to as if I can be of help with anything else. Roede 9. jan 2012 kl. 12:43 (CET)

Help Google Translate to read my article, I added a few things that you might want add (http://translate.google.co.il/?hl=iw&tab=wT #). If I ask you, you can enter the Hebrew Wikipedia link and testify (in English) that you have read the sources and you confirm their readiness? (This is very important to me, because it could mean the difference between just a good article to the article recommended). אורח פורח 9. jan 2012 kl. 14:15 (CET)

I'll do that, but you will have to explain exactly where and how you want me to testify to the reliability of the sources cited. Could you perhaps propose a text in an answer to this message? And I need to know what you mean by "Hebrew Wikipedia link". I have translated your Hebrew text into English, and it seem all right – mostly. Except that Vaaler is transcribed both as "Waller" and "Valerie". The last version is impossible, but Waller would be a fairly close approximation to the Norwegian pronunciation of the name Vaaler. Also, the former name of the capital city Christiania (Oslo) is transcribed "Christine", which is very far off the mark. In addition, much of the text has turned out a bit strange, with word order reversed some places, but still understandable. The translation is about as good as could be expected from a machine. Roede 9. jan 2012 kl. 20:20 (CET)

Apparently not necessary that you testify in Hebrew Wikipedia. If you can write a quote from one of the sources (that are not online) on your talk page it would be good enough proof that the sources are Reliable and I can use them (basically, in the Hebrew Wikipedia, Who adds sources should confirm that he had read them before adding them).

Sorry for the spelling mistakes, if there is, my English is bad (so bad that in order to write to you and read what you wrote I use Google Translate). (I'm sorry if I sound like Google's sales agent, just for Hebrew speakers who do not know another language as a free translation options are few) אורח פורח 10. jan 2012 kl. 13:44 (CET)

If you have or you have future questions on Judaism, Jews, Israel and any subject that you think I understand him more than you I'll be glad to help. אורח פורח 10. jan 2012 kl. 13:54 (CET)

Thanks for your kind offer. I will contact you if necessary on matters dealing with Judaism etc. My main interest in this field is Judaism and Jewish history in Norway. It is quite a coindicence. Although I am not a Jew, I was a co-founder of the Jewish Museum in Oslo in 2003, together with members of the Mosaic Congregation (Det mosaiske trossamfunn, http://www.dmt.oslo.no). Norwegian WP has this article on the Museum: http://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8disk_Museum_i_Oslo. I was then the director of Oslo City Museum, which assisted in establishing the Jewish Museum. But now to the quotation.

I have chosen to quote a passage from The Evolution of Useful Things by Henry Petroski, 1993 edition (third printing), Chapter 4 From Pins to Paper Clips, pages 68-70:

"The Gem paper clip did not just quietly develop between the first and second editions of Webster's Unabridged, however. Indeed, in spite of the Norwegian claim to have produced the archetypal paper clip, the idea of the Gem was fully formed by the time of Vaaler's patent. It existed, at leaat on paper, as eartly as April 27, 1899, for it was on that date that William Waterbrook of Waterbury, Connecticut – a center of mechanized pin-making – filed a patent application for a "machine for making paper clips" and showed a perfectly proportioned Gem as the product of the machine. Since Middelbrook patented only the machine and not the clip itself, the Gem design may have predated his application and been already known to those practiced in the art.

Even though the paper clip shown in Vaaler's 1901 U.S.patent was not nearly so fully developed as the one pictured with Widdelbrook's machine, American manufacturers have remained cautious about making direct claims concerning the role of their predecessors in inventing the Gem. An anonymous history that appeared in a 1975 issue of Office Products does describe Brosnan's 1900 patent Konaclip as a "direct ancestor of hte Gem pattern", but Middlebrook's 1899 patent shows clearly that the ancestry was at best reversed. Another history – published in 1973 by a Smithsonian Institution staff member who would not admit to being a curator of paper clips but only to being "merely their protector" – states that not patented clip was "overwhelmingly successful until the beginning of the 20th century when the Gem pattern clip was introduced." The language is understandably ambiguous and vague as to the Gem's patent status and nationality, and this case study points out clearly the limitations of relying entirely upon the patent literature for tracing the evolution of artifacts. A search through U.S. patents for paper clips alone will never turn up an unadulterated Gem, and Middelbrook's patent for a machine for making them might easily be passed over as not directly relevant to the form of the artifact being manufactured.

The Gem paper clip appears to have its real origin in Great Britain, and the name is said by one international firm to have been "derived from the original parent company, Gem Limited." This is supported by the Army and Navy Co-operative Society's 1907 catalogue of the "very best English goods", which pictures only one style of modern paper clip – a perfectly proportioned Gem, which is described as the "slide on" paper clip thst "will hold securely your letters, documents and memoranda without perforation or mutilation until you wish to release them." As early as 1908, the clip was being advertised in America as the "most popular clip" and the "only satisfactory device for temporary attachment of papers." The ad copy went on to warn paper clip users against the use of other existing devices, whose shortcomings the Gem naturally did not share. "Don't mutilate your papers with pins or fasteners." "

Mazel tov! Roede 10. jan 2012 kl. 22:25 (CET)

Thank you very much! אורח פורח 11. jan 2012 kl. 18:23 (CET)

What is the quality of machine translation from English to Norwegian? (selected words are true, words written in correct order). אורח פורח 11. jan 2012 kl. 23:13 (CET)

Machine translations are getting better all the time, but word order is difficult to get correct. And special idioms even worse. Roede 12. jan 2012 kl. 14:48 (CET)

To show you what gets lost in translation, I have used Google to translate the text above into Norwegian and then back to English. The meaning does not come through quite clearly!

The Gem clip, not only the development of the first and second editions of Webster's Unabridged, however. In fact, despite the Norwegian claim to have produced the archetypal clip, the idea of ​​the Gem fully formed by the time Vaaler patent. There existed, at least on paper, as early as April 27, 1899, for it was on this date that William Water Brook of Waterbury, Connecticut - a center of mechanized pin-making - filed a patent application for a "machine for making paper clip" and showed a perfectly proportioned Gem as the product of the machine. Since Middlebrook patented machine only and do not cut yourself, Gem design has dated his application and is already known to those practiced in the art. Although the paper clip shown in Vaaler in 1901 USpatent was not nearly as fully developed as the one pictured with Middlebrook machine, U.S. manufacturers have been reluctant to make direct claims about the role of their predecessors in inventing Gem. An anonymous story that appeared in a 1975 edition of Office products describes Brosnan in 1900 patent Konaclip as a "direct ancestor of the Gem pattern", but Middlebrook's 1899 patent clearly shows that the author was at best reversed. Another story - published in 1973 by a Smithsonian Institution employee who would not admit to being curator of the clip, but just to be "only their protector" - says that it is not patented clip was "overwhelming success at the beginning of the 20th century when Gem pattern clip was introduced. "The language is understandable ambiguous and vague as to Gem patent status and nationality, and this case study points out clearly the limitations of relying entirely on the patent literature to trace the evolution of artifacts. A search through U.S. patents for paper clips alone will never turn up a unadulterated Gem, and Middlebrook patent for a machine to create them can easily be passed over as not directly relevant to the form of the object are produced. The Gem paper clip seems to have its true origins in the United Kingdom, and the name is said by an international firm to have been "derived from the original parent company, Gem Limited." This is supported by the Army and Navy Co-operative Society's 1907 catalog of "the very best English goods," which pictures only one style of modern paper clip - a perfectly proportioned Gem, which described as "pushing" clip that "keeps safe your letters, documents and notes, without perforation or mutilation until you want to release them." As early as 1908, the cut will be announced in America as "the most popular clips" and "only satisfactory device for temporary attachment of the papers. "The ad copy went on to warn users clip the use of other existing devices, which lack the Gem of course not share." Do not mutilate your papers with pins or fasteners.

Interesting: It works better from Norwegian to English than the opposite way. The English end result is more understandable than hte intermediate Norwegian text.Roede 12. jan 2012 kl. 15:08 (CET)

I mean, how much should fix what was translated to be normal Norwegian? Moreover, what level of translation from Bokmål to Norwegian and the opposite? What level of machine translation between one Germanic language to another Germanic language? If the translation is so close that even without editing the reading is simple and clear (although it takes editing to translation to be written correctly)? If the translation coming to such a level can be translated from the Germanic Wikipedia to another and create a situation that always when have article in Germanic Wikipedia one he'll be all of them (Sorry too excited about it, just I am frustrated that the translation from English to Hebrew is a bad level. I hope that one day the machine translation is such a high level simply will be translated and presto! You can read, without editing, without translating it manually, just Llhatik and read. If it tedious you can always ask me to stop, just sometimes I lack tact). אורח פורח 13. jan 2012 kl. 00:02 (CET)

Not to worry! I find our exchange very interesting. But now it is very late. Roede 13. jan 2012 kl. 00:42 (CET)

Hei. Takk for spennende omvisning i går. På grunn av en avtale fikk jeg dessverre ikke med meg aller siste stopp. Håper det derfor var veldig kjedelig. Forstod jeg det rett at du var på utkikk etter tidfesting av begrepet «Kvadraturen»? For Kristiansand finnes det nevnt i heftet Forhandlingerne paa den Norske Handelsstands Fællesforenings 4de ordinære Generalmøde i Kristiansand S. den 3.-6. August 1896, som finnes i den digitale bokhylla til Nasjonalbiblioteket. Av teksten ser det ut som det da var et kjent uttrykk. Hilsen GAD (diskusjon) 23. apr 2012 kl. 13:24 (CEST)

Hei selv, og takk for både gode ord og ny lærdom. Det var fint å vite at begrepet «Kvadraturen» kan tidfestes så tidlig som til 1896 i Kristiansand. Da gjetter jeg at det var der navnet oppsto, siden jeg ikke har støtt på det i Oslo før godt innpå 1900-tallet. Men alle muligheter må stadig holdes åpne. Det må vel bli litt redigering i Wikipedia etter dette. Hilsen Lars Roede (diskusjon) 24. apr 2012 kl. 15:08 (CEST)

Hei Lars! Collett & Leuch er vel i din gate, tro? ;-) Jeg har opprettet en liten artikkel om handelshuset basert på kilden i Oslo byleksikon og blir noe forvirret av årstallet som fremgår der. Det står at firmaet ble stiftet i 1755. Hvis du tar en titt på diskusjonssiden til artikkelen ved passende anledning hadde det vært fint. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 27. nov 2012 kl. 17:20 (CET)

Hei selv, Anne-Sophie. Jeg skal se på Collett & Leuch når jeg kommer hjem til Oslo. Akkurat nå er jeg i Ålesund som emissær for Wikipedia. I Molde i morgen. Hilsen Lars Roede (diskusjon) 28. nov 2012 kl. 07:14 (CET)

Takk skal du ha. Jeg har fått hjelp av GAD, han overvåker diskusjonssiden din vil jeg tro. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 30. nov 2012 kl. 14:26 (CET)

Hei, interessant artikkel om naustroser! Har du noen kilder for stoffet du kan legge inn? Dette vil både gjøre stoffet verifiserbart, og hjelpe den interesserte leser som vil finne ut mer. Kilder trenger ikke være tilgjengelig på nett. – Danmichaelo (δ) 2. des 2012 kl. 22:55 (CET)

Hei selv, Danmichaelo! Takk for gode ord – som jeg ikke har fortjent. Artikkelen om naustroser oppsto torsdag 29.11.2012 som produkt av et Wikipedia-kurs i Molde for ABM-medarbeidere i Møre & Romsdal. Kurset var et av de mange som er kommet i stand takket være Norsk kulturråds satsing på Wikipedia. Jeg var bare emissær og instruktør, men jeg tror det lyktes å lokke mange av deltakerne inn i flokken av aktive bidragsytere. Flere artikler ble påbegynt. Siden jeg tilfeldigvis var innlogget på fylkeshusets PC, ble jeg registrert som forfatter. Men de egentlige forfatterne er de neste bidragsyterne på revisjonshistorikken, særlig Øyvind H. Vestad og Tofle. De har opprettet egne brukersider, og jeg anbefaler at du sender en oppmuntrende melding og ber dem om å utvide artikkelen og underbygge den med litteraturhenvisninger. En av dem har skrevet om emnet i Romsdalsmuseets årbok og kan nok også vise til flere kilder. Hilsen Lars Roede (diskusjon) 3. des 2012 kl. 15:38 (CET)

Takk for tips, har forsøkt meg med meldinger til de nå. – Danmichaelo (δ) 19. des 2012 kl. 17:18 (CET)

Ser du er innom noen av artiklene om bygningsdeler i grindverk. Jeg har endel bilder fra et kurs på Vestlandsk kulturakademi på Voss i fjor høst med Kåre Herfindal. Det er jo litt vanskelig å skjønne sammenhengen ut fra slike bilder, men jeg kan gjerne legge dem på Commons om du tror det vil gavne artiklene å ha noen flere bilder? mvh, --Apple farmer (diskusjon) 12. mai 2013 kl. 13:02 (CEST)

Ja, jeg synes at vi kan trenge noen flere bilder av hus med grindverkskonstruksjon. Selv har jeg veldig få, og det er fint om du kan bidra. Det jeg særlig savner, er instruktive nærbilder av knutepunktet mellom stav, bete og stavlegje. Og skjematiske tegninger med termer for bygningsdelene inntegnet. Men du har kanskje ikke tegninger som kan frislippes på Commons? Når jeg får tid og overskudd skal jeg håndtegne noen skisser som forklarer bedre enn mange ord. Jeg har forresten en større økt i gang på mer enn grindverk, og særlig har jeg kastet meg over tak. Artikler om byggeskikk og byggeteknikk er til dels dårlige og mangelfulle, og det er behov for mye mer om slikt. Det er mye å hente fra artikler på andre språk. Hilsen Lars Roede (diskusjon) 12. mai 2013 kl. 14:24 (CEST)

Jeg har boka til Herfindal, som jeg også har lagt inn som litteratur på noen artiklene, men tegningene der kan jo ikke brukes på Commons. Om du kan håndtegne noe så er vel det det beste. Bildene som jeg tok på kurset kan jeg derimot legge opp, og jeg ser at jeg har ett der stav og bete er sammenføyd, og hvor man ser sporet der stavlegja skal nedi. Jeg har også flere bilder av stavlegjene med uthogde sperrehakk og hvor man ser spora som passer inn i toppen av stavene. Jeg har også bilder av sperrer, både fra topp med og med utskjæringene nederst som passer i sperrehakka i stavlegja. Skal se om jeg får lastet opp noe, så kan vi vurdere om noe av det er informativt. Jeg gir beskjed når det er gjort. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 12. mai 2013 kl. 15:36 (CEST)

Jeg har bedt om at slettingen av filen Kongeflagg.png tilbakestilles (commons:Commons:Undeletion_requests/Current_requests#File:Kongeflagg.png). Skal dette gjennomføres (og opprettholdes) så trenger jeg dokumentasjon om hvem som har laget filen, eventuelt at du selv har laget den, og at dette sendes til info-no@wikimedia.org. — Jeblad 2. jul 2013 kl. 00:36 (CEST)

Takk for hjelp og støtte fra en virkelig ringrev! Som du ser av dislusjonen om filen Kongeflagg.jpg og andre av samme slag, er dette en konflikt mellom to ulike syn på billedstoff. De vireklig flinke billedskaperne mener at SVG er best, og det har de rett i. Men de virkelig kunnskapsrike mener at et "riktig" bilde er bedre enn et som ikke stemmer med virkelighete.På Commoons var det ingen brukbar gjengivelse av det norske våpen fra 1905 og derfor heller ikke av kongeflaggene. Men det vrimlet av egenproduserte versjoner, og føsrt og fremst av versjoner basert på den fantasifulle og raggete løven fra Salmonsens Konversationsleksikon. Det plaget meg at artikler om våpen og flagg var illustrert med dette og andre fantasiprodukter. Derfor laget jeg en ny tegning av Den norske løve etter Eilif Peterssens originaltegning fraden kgl. res. av 14. desember 1905. Den ble ikke godt mottatt av Fry fra Canada, som mener at SVG alltid er bedre en andre filtyper, uansett innhold.

Spørsmålet mitt til deg er: Hvordan beviser jeg at jeg selv har laget denne filen? Jeg trodde at det var godt nok å bruke den nye Uploads Wizard og påstå "own work", og at mitt bidrag da ville bli utstyrt med den riktige CC-lisensen. Som du vil se av listen over mine bidrag har jeg også lastet opp en skannet versjon av Peterssens våpentegning fra 1905, uten at det har vært motarbeidet - foreløpig. Den har avgjort falt i det fri fordi den er publisert i et offentlig dokument for 108 år siden. Så hvorfor er det feil å avbilde samme tegning i egen strek og publisere den på Commons? Bør jeg nå laste opp samme tegninger og utstyre dem med en annen lisen? Og hvilken? Hilsen Lars Roede (diskusjon) 2. jul 2013 kl. 08:15 (CEST)

Vi trenger ugjendrivelige kilder, gjerne en svg-fil, og en epost til OTRS. Det ser ut som om de også krangler om hva som er riktig OTRS-kø, den er igrunnen ny… Jeg vil tro at originaltegninger fra kongelige resolusjoner er å regne som offentlig myndighetsutøvelse, men det er en grensegang der som er trøblete for noe kan være en del av en slik myndighetsutøvelse og fortsatt ha opphavsrett. Spørsmålet er om tegningen i dette tilfellet er lagd som del av myndighetsutøvelsen, noe jeg tror den er. Et forslag er at vi tar originaltegningen og konverterer den til svg om vi ikke får svar fra 'dem herrer i enden av Karl Johan. Joda, jeg har sendt dem en forespørsel. Hvor kan jeg få tak i Den norske løve etter Eilif Peterssens originaltegning fraden kgl. res. av 14. desember 1905, jeg vil trenge å dokumentere denne. Filen du har produsert er "own work", men hvis den er et derivat av en tidligere tegning må også denne oppgis fordi det du har skapt er et avledet verk. — Jeblad 4. jul 2013 kl. 03:20 (CEST)

Ser filene er tilbake så da gjør jeg ikke noe med det. Vil imidlertid anbefale å få på plass kilder i tilfelle diskusjonen blusser opp igjen. — Jeblad 4. jul 2013 kl. 04:09 (CEST)

Takk for gode råd og oppklarende opplysninger om opphavsrett og slikt. Når jeg får god tid skal jeg se nærmere på Lovtidende, hvor tegningen skal være publisert sammen med våpenresolusjonen. Eilif Peterssens tegninger til Kongebanneret som ble brukt ved kroningen i 1906 finnes forresten på Folkemuseet, i målestokk 1:1. De kom antagelig til museet fra verkstedet som sydde fanen. Det kan være en god kilde å avfotografere. Hilsen Lars Roede (diskusjon) 4. jul 2013 kl. 07:01 (CEST)

Here we go again… [11] — Jeblad 8. jul 2013 kl. 21:04 (CEST)

Jeg har nå fått en administrator til å låse den spanske artikkelen på ubestemt tid, så da er det bare den engelske igjen å følge med på. Haakon K (diskusjon) 30. okt. 2013 kl. 21:10 (CET)

Hei Lars. Jeg flyttet innlegget du hadde skrevet her Wikipedia:Interwiki til diskusjonssiden. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 24. jul 2013 kl. 13:15 (CEST)

Hei Lars! Jeg håper å se deg på årets Wikipedia Academy som arrangeres lørdag 14. desember på Arkitekturmuseet i Oslo. Styret har forespurt mange enkeltpersoner om programønsker, og forespurt hele nettsamfunnet gjennom innlegg på ting og torg. Vi har utfra dette lagt opp til et variert program med mange tema som forhåpentlig treffer wikipedianere. Vi skal se nærmere på, og diskutere, Wikidata, Visual Editor, botproduksjon, bruk av frie kartdata, kultursamarbeidet, wikipedianere som er utplassert i institusjoner, og vi skal få en presentasjon av den mye omtalte artikkelen om The decline of Wikipedia. Blant mange spennende foredragsholdere har vi hentet flere fra interne Wikipedia-rekker, men også eksterne foredragsholdere som vil rette sine blikk på Wikipedia utenfra. Det blir premiering av Årets wikipedianer og av vinnerne i Wiki Loves Monuments 2013. Etter akademiet går vi rett videre til årets Julebord, på Gamle Rådhus. Se det varierte programmet her. Lørdag 14. desember kan du treffe dine kolleger på Norges største kunnskapsdugnad! Vennlig hilsen, Bjoertvedt (diskusjon) 16. nov. 2013 kl. 02:11 (CET)

Jeg har skrevet en artikkel om Dyrlandloftet. Jeg får imidlertid hverken beskrivelsen eller bildet på kulturminnesøk til å stemme overens med det gamle bildet fra Riksantikvaren. Kunne du sett på Diskusjon:Dyrlandloftet og komme med en kvalifisert vurdering? - mvh 4ing (diskusjon) 4. jul. 2014 kl. 09:24 (CEST)

En klart feilaktig beskrivelse – bildet forestiller ikke et loft. Se diskusjonssiden. Jeg skal finne ut mer om dette i Riksantikvarens arkiv etter ferien.Roede (diskusjon) 4. jul. 2014 kl. 10:15 (CEST)

Tradisjonen tro blir Wikimedia Norges julebord også i år avholdt i andre etasje på Gamle Rådhus i Oslo, og det skjer 8. desember kl 18.00. Det blir premiering av vinnerne av Wiki Loves Monuments, og styret vil i tillegg markere valget av Årets Wikipedianer.

Det er valg mellom pinnekjøtt og lutefisk på Gamle Rådhus, og prisen for juletallerken per person er kr 400 for ikke-medlemmer, og kroner 200 for medlemmer. Drikke betales av hver enkelt. Påmelding kan skje innen 23. november enten ved å bruke skjemaet her (innlogget), eller ved å sende en mail til erlend@wikimedia.no.

Husk å oppgi navn og ønsket meny. Betaling skjer enten på forhånd (konto 1503 08 00866) eller kontant ved ankomst på Gamle Rådhus.

Med vennlig hilsen, Bjoertvedt (diskusjon) 14. nov. 2014 kl. 15:57 (CET)

Hi Roede! As a Steward I'm involved in the upcoming unification of all accounts organized by the Wikimedia Foundation (see m:Single User Login finalisation announcement). By looking at your account, I realized that you don't have a global account yet. In order to secure your name, I recommend you to create such account on your own by submitting your password on Special:MergeAccount and unifying your local accounts. If you have any problems with doing that or further questions, please don't hesitate to contact me on my talk page. Cheers, DerHexer (diskusjon) 17. jan. 2015 kl. 02:20 (CET)

Hei, jeg merka disse med fletting, og så at du har bidratt til én av dem (og trolig har mye peiling). Slik det ser ut for meg er det ikke tilstrekkelig forskjell mellom disse begrepene til at vi bør ha to artikler, men heller dekke begge deler i samme artikkel. Hva synes du? Jon Harald Søby (diskusjon) 3. mar. 2015 kl. 10:26 (CET)

Helt enig. Artikler om byggemåter og bygningsdeler har nokså forvirrende terminologi, og jeg har av og til tatt meg sammen og forsøkt å rydde litt opp. Jeg tror at det beste er å beholde Åstak og nenvise Ås (huskonstruksjon) til den. Da bør vi samme løsning for sperretak/sperre og for en rekke andre artikler. Det er også mye å gjøre med tegl, teglstein, murstein og murverk. Og med mange andre artikler med upresis terminologi. Jeg skal se på dette etter hvert. Hilsen Lars Roede (diskusjon) 3. mar. 2015 kl. 11:30 (CET)

Anbefaler at det sjekkes hvordan dette er løst på andre språkversjoner også. - 4ing (diskusjon) 3. mar. 2015 kl. 12:12 (CET)

Hei, du har bidratt til artikkel om 17. mai (grunnlovsdag) og deler av teksten du og andre har bidratt med har blitt brukt av firma Privatmegleren i en annonse over to sider i avisen Dagens Næringsliv 16. mai i år. Jeg har opprettet en tråd om dette på Torget og jeg har også fått kontakt med en advokat, Jon Wessel-Aas, som er villig til å følge opp saken for deg, i prinsipp vederlagsfritt.

Vi ønsker jo at vårt stoff brukes av flest mulig, slik sett er det hyggelig at firmaet Privatmegleren bruker vårt stoff. Mindre hyggelig er at de ikke viser til hvor det kommer fra, på tross av at de gjorde det samme i fjor og at jeg da skrev til de og påpekte saken, hvorpå de lovte «bot og bedring».

Annonsens fullstendige tekst finner du her (en underside av min brukerside). Jeg har gått gjennom alle revisjonene i artikkelen for å finne ut hvem som har lagt inn hva. De revisjonene jeg har funnet som passer har jeg lagt inn til høyre for tekstblokkene, så det er bare å klikke på de for å sjekke om du anser at det er korrekt.

Dersom du ønsker å følge opp saken så ta gjerne kontakt med meg, enten via min diskusjonsside eller via e-post, så skal jeg videreformidle det til nevnte advokatfirma. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. mai 2015 kl. 20:44 (CEST)

Jeg har nå fått svar fra advokatfirmaet, sitat:

«Vi har vurdert Roedes og Nyhus` bidrag i teksten opp mot hva som er gjengitt i Privatmeglerens annonse. Det mest hensiktsmessige vil være dersom Nyhus og Roede i fellesskap ønsker å rette en henvendelse til Privatmegleren, da de utvilsomt i fellesskap står for hoveddelene i teksten (selv om bidragene åpenbart kan skilles fra hverandre). Dersom dette er aktuelt, vil vi sende oppdragsbekreftelse til Nyhus og Roede, slik at en evt. henvendelse gjøres på deres vegne.»

Jeg har også lagt ut svaret i denne tråden på Torget. Dersom du ønsker å gå videre med saken kan jeg formidle kontakt med nevnte advokatfirma. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 27. mai 2015 kl. 16:08 (CEST)

Hei, stor takk for omfattende korrektur på artikler om Karl III Johan og Bodøsaken, begge er artikler jeg har arbeidet mye med. Jeg har sett gjennom hva du har bidratt med og stort sett synes det som artiklene har fått fjernet mye «rusk og rask» som jeg ikke har sett selv!

Jeg har et par punkter vedrørende artikkel om Karl Johan, om du ser på diskusjonssiden så har jeg nevnt to saker som jeg er usikker på, fint om du kan ta en titt på de. Igjen mange takk for din innsats, det er ikke så mange som orker å gi seg på slike gjennomganger! Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. jul. 2015 kl. 14:37 (CEST)

Takk til deg også, Ulf, for rettelser av feil jeg gjorde selv, og av feil jeg overså. Når det gjelder punktene du er uenig i, er jeg både enig og uenig. Se mitt svar på diskusjonssiden. Hilsen Lars Roede (diskusjon) 26. jul. 2015 kl. 22:02 (CEST)

Jeg ser at du slettet Kaupanger fra listen over Fortidsminneforeningens eiendommer. Den blir fortsatt brukt som sognekirke, men tilhører foreningen ifølge deres egen nettside. mvh --— Erik d.y. 16. sep. 2015 kl. 14:16 (CEST)

Hei, Erik d.y.! Honnør til deg for godt arbeid med å utvide en alt for kort artikkel om Kaupanger stavkirke. Men du tar feil om eiersdkapet. Jeg slettet den fra Foreningens eiendomslisten fordi den ikke tilhører Fortidsminneforeningen. Men Foreningen tar seg av driften som turistmål, og derfor er den med på nettsiden om eiendommer. På Sogndal kommunes nettside omtales dette slik: «Eigar: Kaupanger sokn. Vert forvalta av Sogndal og Leikanger kyrkjelege fellesråd. Omvising: Fortidsminneforeninga i Sogn og Fjordane.»

Jeg var generalsekretær i Foreningen på slutten av 1970-tallet og skrev det meste i medlemsbladet Fortidsvern nr. 1-1978 med eiendommene som tema. Der er alle eiendommene opplistet, alle med årstall for overtagelsen. Kaupanger står faktisk også der – uten årstall, men med forklaringen: Tilhører menigheten. Til jubileet i 1969 handlet Årboken om eiendommene. Der er bare de 8 egne stavkirkene nevnt: Torpo, Nore, Uvdal, Urnes, Borgund, Hopperstad, Rødven og Kvernes. Jeg kommer nok til å endre det som står i artikkelen om eierskapet. Hilsen Lars Roede (diskusjon) 16. sep. 2015 kl. 17:05 (CEST)

Hei, hvis mannen ikke var general er det vel et par kategorier som bør fjernes også? (uten at jeg har videre peiling!) Kjersti L. (diskusjon) 19. okt. 2015 kl. 13:03 (CEST)

Hei selv, Kjersti. Det er ordnet. Jeg har puttet ham inn i kategoriene Norske offiserer og Norske oberster. Mannen endte sin karriere som oberst og kommandant på Bergenhus. Grunnen til at han ble omtalt som general, må vel skyldes at noen har misforstått tittelen generalkvartermester. I dansk og engelsk Wikipedia er han ikke general, bare «quartermaster general» og ingeniøroffiser. De har en kategori for militæringeniører, hvilket vi ikke har på norsk Wikipedia. Hilsen Lars Roede (diskusjon) 21. okt. 2015 kl. 22:40 (CEST)

Nominerte commons:Commons:Deletion requests/File:Coat of arms of Oslo.svg for sletting. — Jeblad 11. jul. 2016 kl. 09:57 (CEST)

Min uforbeholdne støtte til din nominasjon for sletting av dette mislykte forslaget til «våpen» for Oslo. Jeg har forsøkt å finne ut av opphavshistorien til denne versjonen av byseglet i skjoldform, som figurerer i artikler om Oslo på flere språk. Robot Profbot satte det inn i Oslo-atikkelen 26. mai 2013. Det som da er underlig, er at Commons sier: Created by Ssolbergj 27. april 2016. Hvor fant Profoss det allerede i 2013? Oslos offisielle logo er et segl og ikke et våpen, men det blir ikke mer heraldisk av bli presset inn i et skjold. Hilsen Lars Roede (diskusjon) 11. jul. 2016 kl. 10:16 (CEST)

Det er to til på commons. File:Insigne Anslogae coronatum.svg og File:Insigne_Anslogae.svg. Trolig er jpg'en eller png'en sletta når svg-versjonene blei lagt inn. Historikken er i så fall vekk. 193.90.152.210 11. jul. 2016 kl. 10:27 (CEST)

Hei,

Behandles disse begrepene best som to separate artikler eller som én hvor begrepsbruken forklares? Og hvis de skal være to artikler, kunne du sjekke om iw-lenkene virker riktige? Det ser ut til at tysk har to ulike artikler, men er usikker på om det er tilsvarende skille. Svensk har kun én aritkkel etter hva jeg kan se. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 3. jul. 2017 kl. 13:41 (CEST)

hei, så du hadde gjort noe på Urnes stavkirke. Kan du fikse denne? En eller annen fyr hevder at teksta var intetsigende, men det var det ikke. Bara ille kort. 109.247.52.67 15. jul. 2018 kl. 16:47 (CEST)

Hei! Takk for ditt bidrag til stavkirke. Dette er en viktig artikkel som har blitt bedømt til UA. Vi må derfor være nøye med å opprettholde standarden blant annet ved å angi hvilken kilde opplysningene er hentet fra. --Vennlig hilsen Erik d.y. 7. sep. 2018 kl. 22:59 (CEST)

Hello Roede,

Really sorry for the inconvenience. This is a gentle note to request that you check your email. We sent you a message titled "The Community Insights survey is coming!". If you have questions, email surveys@wikimedia.org.

You can see my explanation here.

MediaWiki message delivery (diskusjon) 25. sep. 2020 kl. 20:53 (CEST)

Takk for ditt bidrag til Loft (bygning)! Jeg ser at du har gjort noen presiseringer som ser riktig ut. Det ser ut til at det du la er basert på Eilert Sundt, er det riktig? --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. nov. 2020 kl. 11:05 (CET)

Artikkelen om loft (bygning) trenger først og fremst litt mer struktur. Jeg har så langt fokusert på å legge inn stoff og utdype. Så fint om du bidrar til å dele opp teksten i passe undertema og bolker. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. nov. 2020 kl. 13:59 (CET)

Hello.

Can you translate and upload the articles en:Emblem of the Azerbaijan Soviet Socialist Republic, en:Anthem of the Azerbaijan Soviet Socialist Republic and en:Flag of the Azerbaijan Soviet Socialist Republic in Norwegian Wikipedia?

Yours sincerely, Multituberculata (diskusjon) 1. jul. 2021 kl. 15:02 (CEST)

Hei igjen, den 19. oktober blir det Wikitreff på Litteraturhuset i Oslo, treffet begynner klokken 17:00, se lenker under:

https://www.search.com.vn/wiki/no/Wikipedia:Wikitreff#Wikitreff_Litteraturhuset,_19._oktober,_kl_17:00

https://litteraturhuset.no/arrangement/kritisk-syn-pa-wikipedia/

Etter møtet blir det kaffe m.m i Kafe Oslo i første etasje, pleier å være både sosialt og interessant. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 1. okt. 2021 kl. 10:08 (CEST)