Florence Nightingale

pioner innen moderne sykepleie

Florence Nightingale (født 12. mai 1820 i Firenze i Toscana, død 13. august 1910 i Park Lane i London), kjent som The Lady With The Lamp, var en pioner innen moderne sykepleie. Hun er særlig kjent for tiden hun tjenestegjorde på det britiske feltsykehuset i Selimiye-brakkene i Scutari og for i 1860 å utvikle moderne og profesjonell sykepleie gjennom etableringen av sykepleieskolen ved St. Thomas' Hospital i London, den første sekulære sykepleierskolen i verden.

Florence Nightingale
Født12. mai 1820[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Firenze (Storhertugdømmet Toscana)[5][6]
Død13. aug. 1910[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (90 år)
London (England, Det forente kongerike Storbritannia og Irland)[6]
BeskjeftigelseSykepleier, statistiker, skribent, politiker, lærer Rediger på Wikidata
FarWilliam Nightingale[7][8]
MorFrances Smith[7][8][9]
SøskenFrances Parthenope Verney[7][8]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtWellow[10]
Medlem avRoyal Statistical Society
UtmerkelserOrder of Merit (1907)[8]
Fellow of the Royal Statistical Society (1858)[8]
Dekorasjon av det Kongelige Røde Kors (1883)
SpesialitetSykepleiehygiene
ArbeidsstedSelimiye-brakkene i Scutari
FagfeltHelsevesen
Kjent forÅ fremme moderne sykepleie
Signatur
Florence Nightingales signatur

Bakgrunn

Hun ble født inn en rik britisk familie med gode forbindelser i Firenze i Toscana. Hun ble kalt opp etter sin fødeby (som heter Florence på engelsk) i likhet med sin eldre søster Parthenope. Hun var en intelligent og viljesterk kvinne som gjorde opprør mot den forventede rollen for en kvinne av hennes status, som gikk ut på å bli en lydig kone.

Sykepleie som kall

Nightingale henga seg til sykepleien etter det hun selv oppfattet som et hellig kall. (Det første opplevde hun i en alder av 17 år i 1837 ved Embley Park, og hun fikk også kall senere i sitt liv.) Sykepleie var en karriere med dårlig rykte og bestod stort sett av fattigere kvinner. Tradisjonelt sett ble jobben som sykepleier utført av kvinner som fulgte med hæren. De kunne like gjerne fungere som kokker eller prostituerte. Nightingale var spesielt opptatt av de dårlige forholdene for medisinsk pleie av legionene av fattige og trengende. Hun la frem sin beslutning for sin familie i 1845 og vekket dermed harme og uro for disse, især hennes mor.

I desember 1844 førte døden til en tigger i et arbeiderhospital i London til en offentlig skandale. Som svar på dette ble Nightingale den ledende forkjemperen for bedret medisinsk pleie i hospitalene, og hun fikk snart støtte fra Charles Villiers, formannen i komiteen for The Poor Law Act. Dette førte henne til en aktiv rolle i reformasjonen av fattigdomslovene og gikk langt utover det å gi medisinsk pleie.

I 1846 besøkte hun Diakoniewerk Kaiserswerth nord for Düsseldorf, et foregangshospital grunnlagt av den protestantiske teologen Theodor Fliedner, som var starten på diakonissevirksomheten til den protestantiske kirken i Preussen. Hun var meget imponert over kvaliteten på den medisinske pleien og av engasjementet og praksisen til diakonissene. Sykehuset i Kaiserswerth er oppkalt etter sin mest berømte sykepleierelev, og heter Florence Nightingale Krankenhaus den dag i dag.

Myten og virkeligheten

Overklassekvinnen Florence Nightingale ble regnet som en myte og en legendarisk skikkelse allerede før hun var 40 år gammel. Myten ble skapt under Krimkrigen, da hun som en mild engel med lampe i hånden vandret gjennom de dystre sykehusstuene i Üsküdar og hvisket trøstende ord til sårede og syke britiske soldater.

Men virkeligheten er annerledes enn myten, og historikere gir et annet bilde av Nightingale. Hun var ikke den ømme og milde[trenger referanse], men den bestemte og autoritære administrator og organisator. Hun ville ha plan og orden på hospitalene og begrunnet hvor viktig det var med hygieniske tiltak som ordentlige latriner og sanitære anlegg, diettkjøkkener, rent sengetøy, vinduer som kan åpnes og slippe frisk luft inn – og minst mulig støy[11].

Statistikk

Hun regnes for å være skaperen av coxcomb-grafen samt en rekke andre statistiske konsept. De fleste av disse er forklart i Notes on Matters Affecting the Health, Efficiency and Hospital Administration of the British Army som Nightingale publiserte i 1858.

Referanser

Eksterne lenker