H.G. Wells
Herbert George «H.G.» Wells (født 21. september 1866, død 13. august 1946 i London) var en britisk forfatter. Han er kjent for sine fem science fiction-bøker Tidsmaskinen (1895), Doktor Moreaus øy (1896), Den usynlige mann (1897), Klodenes kamp (1898) og De første mennesker på månen (1901).
| H.G. Wells | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Herbert George Wells 21. sep. 1866[1][2][3][4]  Bromley[5][6][7] | ||
| Død | 13. aug. 1946[1][2][3][4] (79 år) London[6][7] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent,[8][9][10] historiker,[9] journalist, idist, science fiction-forfatter, romanforfatter, sosiolog,[9] manusforfatter | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktor nauk i biologi | ||
| Utdannet ved | Royal College of Science University of London | ||
| Ektefelle | Isabel Mary Wells (1891–1894) Amy Catherine Robbins (1895–1927) | ||
| Partner(e) | Amber Reeves Rebecca West Margaret Sanger Odette Keun Moura Budberg | ||
| Far | Joseph Wells | ||
| Mor | Sarah Neal[11] | ||
| Søsken | Francis Charles Wells Frederick Joseph Wells | ||
| Barn | Anthony West George Philip Wells Frank Wells | ||
| Parti | Labour Party | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Morsmål | Engelsk | ||
| Språk | Engelsk[12][13][14] | ||
| Medlem av | Fabian Society | ||
| Utmerkelser | Science Fiction and Fantasy Hall of Fame (1997) | ||
| Pseudonym | H. G. Wells, Reginald Bliss, Septimus Browne, Sosthenes Smith | ||
| Periode | 1800-tallet | ||
| Sjanger | Science fiction, biografi, essay | ||
| Debut | Tidsmaskinen (1895) | ||
| Debuterte | 1895 | ||
| Aktive år | 1895– | ||
| Notable verk | The Outline of History, Tidsmaskinen, Den usynlige mann, The Island of Dr Moreau, Klodenes kamp, The First Men in the Moon, The Shape of Things to Come, Marriage, The Soul of a Bishop | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Han var også en framtredende forfatter i en rekke andre sjangre, blant annet samtidsromaner, historie, politikk og sosiale kommentarer, også lærebøker og regelbøker for krigsspill. Wells er tidvis blitt kalt for «science fiction-litteraturens far», i likhet med Jules Verne og Hugo Gernsback.[15] Wells første spesialiserte utdannelse var i biologi, og hans tenkning innenfor etiske emner skjedde i en darwinistisk sammenheng.[16] Han var også fra svært tidlig av en framtredende og frimodig sosialist, ofte (men ikke alltid, som ved begynnelsen av den første verdenskrig) sympatiserte han pasifismen. Hans senere verker ble i økende grad politisk og didaktisk, og tidvis markerte han på offisielle dokumenter at hans yrke var «journalist».[17] De fleste av hans senere romaner var ikke science-fiction, og en del av dem beskrev nedre middelklasseliv, eksempelvis Kipps; The History of Mr Polly, noe som førte at han ble nevnt som en verdig etterfølger av Charles Dickens,[18] men Wells beskrev en utbredt rekke av sosiale samfunnslag og først faktisk som i Tono-Bungay (1909) å komme med en diagnose over det engelske samfunn som en helhet.
Privatliv
I 1891 giftet Wells seg med sin kusine Isabel Mary Wells. Paret ble enig om å skille seg i 1894 da han ble forelsket i en av sine studenter, Amy Catherine Robbins (kalt for Jane), og som han giftet seg med i 1895.[19] Skrøpelig helse tvang ham til Sandgate, i nærheten av Folkestone, hvor han fikk bygd et stor familiehjem, Spade House. Han fikk to sønner med Jane: George Philip (kjent som "Gip") i 1901 (død 1985) og Frank Richard i 1903 (død 1982). Ekteskapet varte fram til hennes død i 1927.
Med samtykke fra sin hustru Jane hadde Wells affærer med en rekke kvinner, inkludert Margaret Sanger, en amerikanske aktivist for fødselskontroll og prevensjon, og romanforfatteren Elizabeth von Arnim.[20] I 1909 ble han far til en datter, Anna-Jane, med forfatteren Amber Reeves,[21] hvis foreldre, William og Maud Pember Reeves, som han hadde truffet via Fabian Society; og i 1914 fikk han en sønn Anthony West (1914–1987) med romanforfatteren og feministen Rebecca West som var 26 år yngre enn ham.[22] Anthony ble også forfatter.
I sin selvbiografi, Experiment in Autobiography (1934), skrev Wells at «Jeg var aldri noen stor erotiker, skjønt jeg har elsket flere mennesker meget dypt.» [23]
Forfatterskap
Av hans verker oversatt på norsk, er novellen In the Abyss (1896), det populærvitenskapelige verket The Science Of Life (1929-30) i samarbeid med Julian S. Huxley og sin sønn zoologen G. P. Wells, War of the Worlds (1898), The Invisible Man (1897) og The Time Machine (1895). Han var også en produktiv forfatter innen mange andre sjangere. Han skrev blant annet moderne romaner og om emner som historie, politikk og sosiale kommentarer.
I The Shape of Things to Come fra 1933 spådde Wells at en «siste krig» ville bryte ut i januar 1940. Årsak til krigsutbruddet var i romanen at en polsk-jødisk forretningsreisende på jernbanestasjonen i Danzig forsøker å rette på sin brukne tannprotese, en gest som en tilstedeværende ung nasjonalsosialist feiltolker som en hånlig gest rettet mot ham som representant for Tyskland. Han skyter derfor ned polakken, og i løpet av to dager er hele Europa involvert i krigen.[24]
Wells skrev også en del sakprosa. Hans bestselgende trebinds verk, The Outline of History (1920), startet en helt ny retning av popularisert verdenshistorie. Bøkene fikk en blandet kritisk svar fra flere profesjonelle historikere. Wells gjentok sin disposisjon i 1922 med den mye kortere men mer populære verk, A Short History of the World, og den noe lengre boken The Science of Life (1930)
Wells var frittalende sosialistisk og sympatisk til de pasifistiske synspunktene, selv om han støttet den første verdenskrig da den først var kommet i gang, og hans senere verker ble stadig mer politisk og didaktisk. H. G. Wells var også et æresmedlem av Imperial College of Science and Technology i Storbritannia.
Wells hadde fått diabetes, og han var en av grunnleggerne av det som nå heter Diabetes UK som ble grunnlagt på begynnelsen av 1930-årene. Dette er en ledende veldedighetsorganisasjon for mennesker som lever med diabetes i Storbritannia. H. G. Wells er også blitt navnet på et stort krater som ligger på den andre siden av månen.
Mot slutten av den andre verdenskrig oppdaget de allierte styrkene at det tyske SS hadde utarbeidet flere lister over britiske politikere og intellektuelle personer som skulle pågripes umiddelbart etter den tyske invasjonen av England etter Operation Sea Lion som det ikke ble noe av. Navnet H. G. Wells dukket opp høyt oppe på disse listene. Hans forbrytelse skal ha vært at han var sosialist.
Wells i norsk sammenheng
Den norske professoren Ingvald Raknem var Wells-kjenner og utga H.G. Wells and His Critics (Universitetsforlaget, 1962)
I Norge er Wells også kjent for barneboka Tommy og elefanten som utkom i Thorbjørn Egners utvidede versjon i 1958.
Referanser
Litteratur
- Dickson, Lovat (1969): H. G. Wells: His Turbulent Life & Times.
- Gilmour, David (2002): The Long Recessional: The Imperial Life of Rudyard Kipling. New York: Farrar, Straus and Giroux, (uinnb., ISBN 0-374-18702-9); 2003 (uinnb., ISBN 0-374-52896-9).
- Gomme, Arnold Wycombe (1921): Mr. Wells as Historian. Glasgow: MacLehose, Jackson, and Co..
- Gosling, John (2009): Waging the War of the Worlds. Jefferson, North Carolina, McFarland, (uinnb., ISBN 0-7864-4105-4).
- Mauthner, Martin (2007): German Writers in French Exile, 1933–1940, London: Vallentine and Mitchell, ISBN 978-0-85303-540-4.
- McLean, Steven (2009): 'The Early Fiction of H. G. Wells: Fantasies of Science'. Palgrave, ISBN 9780230535626.
- Partington, John S. (2003): Building Cosmopolis: The Political Thought of H. G. Wells. Ashgate, ISBN 978-0754633839.
- Sherborne. Michael (2010): H. G. Wells: Another Kind of Life. London: Peter Owen, ISBN 978-0-72061-351-3.
- West, Anthony (1984): H. G. Wells: Aspects of a Life. London: Hutchinson.
- Foot, Michael (1985): H. G.: History of Mr. Wells. Doubleday, ISBN 978-1-887178-04-4), Black Swan, ny utg. oktober 1996 (uinnb., ISBN 0-552-99530-4)
Eksterne lenker
- Tekstsamlinger
- H. G. Wells papers ved Universitetet i Illinois
- (en) Verker av H.G. Wells i Prosjekt Gutenberg, før-1923.
- Verker av H. G. Wells hos Prosjekt Gutenberg Australia, etter 1923.
- Verker av H. G. Wells hos Internet Archive
- (en) H.G. Wells på Internet Speculative Fiction Database
- A Short History of the World, hos Bartleby.com.
- (en) Verk av eller om H.G. Wells i bibliotekene i (WorldCatkatalog)
- Katalog hos Prosjekt Gutenberg Canada
- Brev, essayer og intervjuer
- Archive of Wells's BBC broadcasts Arkivert 13. juni 2011 hos Wayback Machine.
- Filmintervju med H. G. Wells
- «Stephen Crane. From an English Standpoint», av Wells, 1900.
- Rabindranath Tagore: In conversation with H. G. Wells. Rabindranath Tagore og Wells i samtale i Genève i 1930.
- «Introduction», til W. N. P. Barbellions The Journal of a Disappointed Man, av Wells, 1919.
- «Woman and Primitive Culture», av Wells, 1895.
- Brev Arkivert 18. juli 2011 hos Wayback Machine., til M. P. Shiel, av Wells, 1937.
- New Statesman – In the footsteps of H G Wells hos www.newstatesman.com, H. G. Wells opprop for en lov om menneskerettigheter.
- Biografi
- «Wells, Herbert George» i: Encyclopædia Britannica (11. utg.). 1911. Via WikiSource
- Parrinder, Patrick: «Wells, Herbert George (1866–1946)» i: Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004; utgave online, januar 2011
- H. G. Wells-biografi hos Science Fiction and Fantasy Hall of Fame
- Kritiske essayer
- «An Appreciation of H. G. Wells» Arkivert 3. november 2013 hos Wayback Machine., av Mary Austin, 1911.
- «Socialism and the Family» (1906) av Belfort Bax, Part 1, Part 2.
- «H. G. Wells warned us how it would feel to fight a War of the Worlds» Arkivert 9. mars 2007 hos Wayback Machine., av Niall Ferguson, i The Telegraph, 24. juni 2005.
- «H. G. Wells's Idea of a World Brain: A Critical Re-assessment», av W. Boyd Rayward, i Journal of the American Society for Information Science 50 (15. mai 1999), s. 557–579
- «Mr H. G. Wells and the Giants», av G. K. Chesterton, fra hans bok Heretics (1908).
- «The Internet: a world brain?», av Martin Gardner, i Skeptical Inquirer, januar–februar 1999.
- «Science Fiction: The Shape of Things to Come» Arkivert 23. august 2006 hos Wayback Machine., av Mark Bould, i The Socialist Review, mai 2005.
- «Who needs Utopia? A dialogue with my utopian self (with apologies, and thanks, to H. G. Wells)» (PDF), av Gregory Claeys i Spaces of Utopia: An Electronic Journal, no 1, våren 2006.
- «When H. G. Wells Split the Atom: A 1914 Preview of 1945», av Freda Kirchwey, i The Nation, postet 4. september 2003 (opprinnelig i utgaven for 18. august 1945).
- «Wells, Hitler and the World State», av George Orwell. Først utgitt: Horizon. GB, London. august 1941.
- «War of the Worldviews», av John J. Miller, i The Wall Street Journal Opinion Journal, 21. juni 2005.
- «Wells' Autobiography», av John Hart, fra New International, Vol.2 No.2, mars 1935, s. 75–76
- «History in the Science Fiction of H. G. Wells», av Patrick Parrinder, Cycnos, 22.2 (2006).
- «From the World Brain to the Worldwide Web», av Martin Campbell-Kelly, forelesning ved Gresham College, 9. november 2006.
- «The Beginning of Wisdom: On Reading H. G. Wells», av Vivian Gornick, Boston Review, 2007.
- John Hammond, The Complete List of Short Stories of H. G. Wells
- Biografi ved et nettsted som undersøker arven etter The War Of The Worlds
- «H. G. Wells Predictions Ring True, 143 Years Later» hos National Geographic