1898

• 12. januar – Ito Hirobumi begynner på sin tredje periode som Japans statsminister.
• 12. februar – I England blir Henry Lindfield den første i verden som dør i en (automo)bilulykke.
• 16. mars – Holmenkollbanen åpner mellom Majorstuen og Slemdal stasjon.^[1] Dette var Nordens første forstadsbane.
• 21. april – Den spansk-amerikanske krigen begynner.
• 30. april – Alminnelig stemmerett for menn vedtatt i Norge.
• 17. mai - Johan O. Smiths omvendelse ombord i monitoren «Thor» danner begynnelsen for det eneste internasjonale kristne trossamfunnet med opprinnelse i Norge, Brunstad Christian Church.
• 31. mai – Holmenkollbanen åpnet fra Slemdal stasjon til Holmenkollen (nåværende Besserud stasjon).^[1]
• 12. juni – Filippinene erklærer seg uavhengig fra Spania. Amerikanske tropper i Manila nekter å godkjenne uavhengigheten, og Filippinene ble først anerkjent som selvstendig i 1946.
• 27. juni – Joshua Slocum fullførte sin verdensomseiling fra Briar Island, Nova Scotia, som første person som hadde reist denne reisen alene.
• 7. juli – USAs kongress vedtar å annektere Hawaii.
• 24. august - Tsar Nikolaj II innkalte til en fredskonferanse i Haag i Nederland. De trer sammen på tsarens bursdag 18. mai 1899. Denne fredskonferansen og den etterfølgende i 1907 (Haagkonferansen) førte til opprettelsen av Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie. Denne domstol ble i 1946 erstattet av Den internasjonale domstolen.
• 27. oktober – Norsk Skuespillerforbund stiftes.
• 10. desember – USA og Spania inngår fredsavtale i Paris for å avslutte den spansk-amerikanske krigen. Cuba blir et amerikansk protektorat, mens Puerto Rico og Guam blir avstått til USA.
• 10. desember – Lov om rent norsk flagg uten unionsmerke blir vedtatt.

Uten dato

• Kina avstår kolonier til mektigere europeiske stater for 99 år: Storbritannia får tilgang på Hongkong, Tyskland på Jiaozhou, og Frankrike på Guangzhouwan. Russland leier Dalian og Lüshunkou for 25 år.
• Bokseropprøret starter i Kina.
• USA besetter Cuba.
• Blaafarveværket legges ned.
• Norsk Kennel Klub dannes.
• Landskvindestemmeretsforeningen etableres.
• Aleister Crowley innvies i The Hermetic Order of the Golden Dawn, som frater Perdurabo.
• Saturn-månen Phoebe oppdages av W.H. Pickering.

• 13. januar – Kaj Munk, dansk forfatter og prest (d. 1944)
• 22. januar – Thor Modéen, svensk skuespiller (d. 1950)
• 22. januar – Sergej Eisenstein, russisk filmskaper (d. 1948)
• 3. februar – Alvar Aalto, finsk arkitekt og formgiver (d. 1976)
• 10. februar – Bertolt Brecht, tysk dramatiker og poet (d. 1956)
• 12. april - Ernst Orvil, norsk forfatter og lyriker (d. 1985)
• 3. mai – Golda Meir, israelsk politiker (d. 1978)
• 13. mai – Sultan Hisamuddin Alam Shah, malaysisk konge (d. 1960)
• 15. mai – Egil Andersen Hylleraas, norsk fysiker (d. 1965)
• 19. mai – Bjart Ording, norsk offiser og rytter (d. 1975)
• 23. mai – Josef Terboven, tysk nazist (d. 1945)
• 5. juni – Federico García Lorca, spansk dikter (d. 1936)
• 17. juni – Maurits Cornelis Escher, nederlandsk kunstner (d. 1972)
• 22. juni – Erich Maria Remarque, tysk-amerikansk forfatter (d. 1970)
• 3. juli – Donald Healey, britisk racerfører og bilkonstruktør (d. 1988)
• 13. august – Jean Borotra, fransk tennisspiller (d. 1994)
• 1. september – Marilyn Miller, amerikansk skuespillerinne (d. 1936)
• 6. september – Sonja Hagemann, norsk litterurhistoriker og litteraturkritiker (d. 1983)
• 26. september – George Gershwin, amerikansk komponist (d. 1937)
• 15. oktober – Boughera El Ouafi, algerisk friidrettsutøver (d. 1959)
• 21. november – René Magritte, fransk maler (d. 1967)
• 29. november – C. S. Lewis, britisk forfatter (d. 1963)
• 9. desember – Astri Taube, svensk kunstner (d. 1980)

Januar

• 14. – Lewis Carroll, britisk forfatter og matematiker (f. 1832)
• 23. – Otto Benjamin Andreas Aubert, norsk embetsmann (f. 1841)

Februar

• 2. – Johan Christian Johnsen, norsk journalist og politiker (f. 1815)
• 7. – Franz Heinrich Feddersen, norsk kjøpmann (f. 1818)
• 11. – Félix María Zuloaga, meksikansk general (f. 1803)
• 13. – Gustav Kálnoky, østerriksk-ungarsk statsmann og diplomat (f. 1832)
• 13. – Anders Rambech Nissen, norsk kjøpmann (f. 1832)
• 19. – Hans Rasmus Astrup, norsk filantrop og politiker (f. 1831)

Mars

• 4. – Wilhelm Conrad Holst, dansk skuespiller og forfatter (f. 1807)
• 10. – Emil Victor Langlet, svensk arkitekt (f. 1824)
• 11. – William Rosecrans, amerikansk oppfinner og politiker (f. 1819)
• 12. – Johann Balmer, sveitsisk matematiker og fysiker (f. 1825)
• 12. – Zacharias Topelius, finlandssvensk forfatter (f. 1818)
• 15. – Henry Bessemer, britisk ingeniør og oppfinner (f. 1813)
• 16. – Aubrey Beardsley, britisk illustratør (f. 1872)
• 19. – Henrik Reinaas, norsk politiker (f. 1826)
• 20. – Ivan Sjisjkin, russisk maler (f. 1832)
• 25. – Christian Olsen, dansk maler og fotograf (f. 1813)
• 25. – Andreas William Restorff, færøysk forretningsmann (f. 1846)
• 31. – Eleanor Marx, britisk forfatter, oversetter og sosialistisk aktivist (f. 1855)

April

• 14. – Elzéar-Alexandre Tascherau, kanadisk katolsk kardinal (f. 1820)
• 16. – Hans Tambs Lyche, norsk redaktør (f. 1859)
• 18. – Gustave Moreau, fransk maler (f. 1826)
• 30. – Philip Calderon, britisk maler (f. 1833)

Mai

• 19. – William Gladstone, britisk statsminister (f. 1809)
• 23. – Holm Munthe, norsk arkitekt (f. 1848)
• 29. – Prins Gong, mandsjuisk prins (f. 1833)
• 29. – Lyon Playfair, britisk baron og kjemiker (f. 1818)

Juni

• 3. – Samuel Plimsoll, britisk politiker (f. 1824)
• 17. – Edward Burne-Jones, britisk maler (f. 1833)

Juli

• 7. – Nikolaj Jarosjenko, russisk maler (f. 1846)
• 8. – Peter Birch-Reichenwald, norsk politiker (f. 1843)
• 18. – Axel Gudbrand Blytt, norsk botaniker (f. 1843)
• 29. – John Alexander Reina Newlands, britisk kjemiker (f. 1837)
• 30. – Otto von Bismarck, tysk kansler (f. 1815)

August

• 2. – Edward Aveling, britisk marxist (f. 1849)
• 4. – Sylwester Sembratowicz, polsk-ukrainsk katolsk kardinal (f. 1836)

September

• 9. – Stéphane Mallarmé, fransk forfatter (f. 1842)
• 10. – Elisabeth av Bayern, østerriksk keiserinne (f. 1837)
• 18. – Brynjulf Bergslien, norsk billedhugger (f. 1830)
• 19. – George Edward Grey, britisk oppdagelsesreisende og politiker (f. 1812)
• 20. – Theodor Fontane, tysk forfatter (f. 1819)
• 28. – Tan Sitong, kinesisk forfatter (f. 1865)
• 29. – Thomas F. Bayard, amerikansk advokat og politiker (f. 1828)
• 29. – Louise av Hessen-Kassel, dansk dronning (f. 1817)

Oktober

• 5. – John Stavnaas, norsk politiker (f. 1838)
• 20. – Henry Barkly, britisk politiker (f. 1815)
• 22. – Aniceto Esquivel Sáenz, kostarikansk president (f. 1824)
• 24. – Pierre Puvis de Chavannes, fransk maler (f. 1824)

November

• 7. – Eugenius Sophus Ernst Heltzen, dansk politiker (f. 1818)
• 14. – Carl Bille, dansk maler (f. 1815)
• 19. – Bernt Ulrik August Müller, norsk skipskaptein (f. 1837)
• 23. – Christiane Schreiber, norsk maler (f. 1822)

Desember

• 11. – Calixto Garcia, kubansk general (f. 1839)
• 16. – Pavel Tretjakov, russisk forretningsmann (f. 1832)
• 28. – Christian Henrichsen, norsk rektor (f. 1825)
• 30. – Benjamin Bent, britisk-amerikansk kornettist (f. 1847)

• 7. februar – Peder Østlund blir den første norske verdensmester i hurtigløp på skøyter under mesterskapet i Davos. Han vant 1500 meter på ny verdensrekord, 2.23,6.
• 26. februar – EM i kunstløp avholdes i Trondheim, det første ISU-mesterskapet i kunstløp som arrangeres i Norge. Ulrich Salchow blir europamester, hans første av ni EM-gull.
• 10. mars – Det første kjente åpne mesterskap i badminton arrangeres i Guildford.
• 14. mars – Den sveitsiske fotballklubben BSC Young Boys grunnlegges.
• 5. april – Den engelske fotballklubben Portsmouth blir stiftet.
• 8. mai – Genoa CFC vinner det første italienske fotballmesterskapet i en turnering i Torino.
• 25. mai – Den første fotballklubben i dagens Slovakia grunnlegges, som Eperjesi TVE i Eperjes (slovakisk: Prešov).
• 17. og 18. juni – US Open i golf avholdes for fjerde gang, og for første gang spilles en turnering over 72 hull. Skotske Fred Herd vant turneringen.^[2]
• 3. september – City Ground i Nottingham innvies, og blir hjemmebanen til fotballklubben Nottingham Forest.
• 22. oktober – Jüdischer Turnverein Bar Kochba blir grunnlagt i Berlin.
• 18. desember – Gaston de Chasseloup-Laubat setter den første offisielt godkjente (av ACF, senere FIA) hastighetsrekord på landjorden, med 63,13 km/t.
• Athletic Club blir opprettet som fotballklubb i Bilbao.
• Morgan Athletic Club, en forløper til Arizona Cardinals, grunnlegges som amerikansk fotballklubb i Chicago,

• Knut Hamsun – Victoria
• Amalie Skram – Afkom