Rabindranath Tagore

Bakgrunn

Han var sønn av filosofen Debendranath Tagore.

Rabindranath tilhørte den ansette og innflytelserike slekten Tagore (bengali: Thakur). Hans far Devendranath Tagore var grunnleggeren av den hinduiske reformbevegelsen Brahmo Samaj. Rabindranaths bror Jyotindranath ble komponist, og søsteren Swarnakmari ble en kjent romanforfatter. Familien var rik og dominerte tidvis Calcuttas kulturelle liv.^{[trenger referanse]}

Rabindranath var et følsomt og begavet barn som snart ble lei av skolelivet og dermed studerte i hjemmet.^{[trenger referanse]} Det var den gang vanlig for formuende bengalske familier å invitere til litterære aftener, konserter og soiréer, og hjemmemiljøet ga den unge mannen intellektuell stimulans.^{[trenger referanse]} Han fikk også følge sin far på reiser. Blant annet var de i Himalaya i 1873. Denne reisen gjorde sterkt inntrykk på Tagore.^{[trenger referanse]}

Virke

Da han var litt over tyve år gammel begynte Rabindranath Tagore å få dikt og noveller på trykk. Han ble fort kjent for sin enestående poetiske evne og sitt vakre bengali.^{[trenger referanse]} Engelsk var da et relativt vanlig omgangsspråk for mange familier i den indiske elite, men Tagore ble ansett som en virtuos i bengali.^{[trenger referanse]} Hans produksjon ble meget omfattende.

Gjennom sine kontakter og reiser fikk han også en stor skare europeiske beundrere, blant dem Yeats. Det synes imidlertid å ha oppstått en interessant kulturell misforståelse i denne relasjonen.^{[trenger referanse]} Tagore anla tidig et rikt skjegg og langt hår, noe som ikke var uvanlig i Bengal.^{[trenger referanse]} Selv om hans stemme var svært lys, gav hans dype blikk og generelle fremtoning inntrykk av en orientalsk visdomslærer og guru, av det slag mange europeere svermet for da.^{[trenger referanse]} På denne tiden besøkte han Amerika, der han ga ut dikt og holdt et foredrag med tittelen Sadhana (åndelige eller indre øvelser) som nok bidro til å etablere hans ry som en «orientalsk vismann».^{[trenger referanse]}

Den virkelige Tagore var imidlertid ikke rede til å spille rollen fullt ut.^{[trenger referanse]} Det er uvisst om han forstod hvordan han ble sett på i Vesten.^{[trenger referanse]} Han interesserte seg for vitenskapelige fremskritt og hadde radikale og moderne ideer om utdannelse og politikk. Han frasa seg sitt britiske adelskap etter massakren i Punjab i 1919 og var en god venn av Gandhi. De to var ikke alltid enige, men de ville begge ha slutt på britenes koloniherredømme. Tagore var imidlertid en like stor motstander av tradisjonens åk som av kolonistyret.^{[trenger referanse]} Hans oppfatning om hinduismen var sterkt preget av Brahmo-bevegelsens reformånd.^{[trenger referanse]}

Nobelprisen

Etter at Tagore hadde fått Nobelprisen i 1913, mest på grunn av sin egen engelske oversettelse av Gitanjali, vendte Yeats og hans europeiske beundrere seg mot ham og betvilte hans begavelse, tydeligvis skuffet over at han ikke var tilstrekkelig mystisk og verdensfravendt.^{[trenger referanse]} Det kan neppe fornektes at den engelske versjon av Gitanjali er langt underlegen den bengalske originalen,^{[trenger referanse]} men den øvrige litterære produksjon viser at Tagore var en svært fremstående forfatter. Han er notorisk vanskelig å oversette på grunn av den følsomme lyrisme som kjennetegner meget av den bengalske poesi og lett blir til sentimentalisme når den overføres til andre språk.^{[trenger referanse]}

Undervisning

Tagores teorier om betydningen av musikk og dikt i skolen førte til grunnleggelsen av Shantiniketan og Visha Bharati, en skole og et college, senere universitet, noe utenfor Calcutta. Han mente at menneskets skapende evne ikke ble stimulert i den formelle undervisning, men ofte ble kvalt. Mennesket trenger til nærhet til naturen og en undervisning som retter seg til hele mennesket og ikke bare til dets analytiske intellekt. Han ville med disse institusjoner kombinert den klassisk indisk utdannelse og den vestlige vitenskapelig og teknologisk innrettede utdannelse.^{[trenger referanse]} Man kan si at denne streben etter å forene Østerland og Vesterland syntes pregende Tagores hele liv.^{[trenger referanse]}

Billedkunst

Tagore reiste rundt i hele verden, blant annet til USA, Kina, Japan, Italia og Argentina, men han vendte alltid tilbake til Bengal, og bengalerne var hans henførte tilhengere. En av hans senere fortolkere, William Radice, har påpekt at Tagores anarkistiske, litt sarkastiske side kommer til uttrykk på uventet vis i tegningene og maleriene han begynte å lage da han var over 60 år gammel.^{[trenger referanse]} Han arbeidet svært ofte i svart/hvitt, og bildene hans kan være lekne, men iblant også litt urovekkende.^{[trenger referanse]} Han debuterte som billedkunstner med en utstilling i Paris i 1930, og regnes som en banebryter i den moderne indiske malerkunsten.^{[trenger referanse]}

Privatliv

Tagore hadde et smertefylt privatliv.^{[trenger referanse]} Bengalske familier lever ofte sammen i ett hus – gifte brødre og søstre, foreldre og andre familiemedlemmer under samme tak. Rabindranath var den yngste av fjorten barn. En av hans eldre brødre var gift med en kvinne på Rabindranaths alder, Kadambari, og det oppstod et intimt, men sannsynligvis kysk forhold mellom ham og svigerinnen. Et år etter at han hadde giftet seg med Mrinali Devi Raichaudhuri i 1883 begikk Kadambari selvmord.

Før 1908 hadde han også mistet to sønner, en datter og sin hustru.

— Alle utgivelser er skrevet på Bengali —

• (en) Rabindranath Tagore – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Rabindranath Tagore – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Rabindranath Tagore på Internet Movie Database
• (no) Rabindranath Tagore hos Sceneweb
• (en) Rabindranath Tagore hos The Movie Database
• (en) Rabindranath Tagore på Apple Music
• (en) Rabindranath Tagore på Discogs
• (en) Rabindranath Tagore på MusicBrainz
• (en) Rabindranath Tagore på Genius — sangtekster
• (en) Nobelprisen i litteratur 1913 hos Nobelprize.org
• (en) Rabindranath Tagore hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i litteratur 1913