Haifa

Det egentlige opphavet til Haifa er forblitt uklart. En teori er at det kan være avledet fra det hebraiske verbet חפה (hafa) i betydningen «å dekke» eller «å skjerme», det vil si slik Karmelberget skjermer Haifa;^[8] en annen forklaring er i det hebraiske חוֹף (hof), i betydningen «kyst», eller חוֹף יָפֶה (hof yafe), i betydningen «vakker kyst».^[9]

Haifa er Israels tredje største by, bestående av 103 000 husholdninger,^[3] eller en befolkning på 266 300 mennesker. Innflyttere fra det tidligere Sovjetunionen utgjør 25 % av Haifas befolkning.^[10] I henhold til Israels statistiske sentralbyrå utgjør israelske arabere 10 % av Haifas befolkning, og de fleste bor i nabolagene Wadi Nisnas, Abbas og Halissa.^[10]

Haifa er vanligvis framstilt som et godt eksempel på fredelig sameksistens mellom arabere og jøder, men en del spenning og fiendskap eksisterer fortsatt.^[11]

Mellom 1994 og 2009 hadde byen en nedadgående og aldrende befolkning sammenlignet med Tel Aviv og Jerusalem. Årsaken var at yngre mennesker flyttet til sentrum av landet for utdannelse og arbeid, mens yngre familier migrerte til boområdene i forstedene. Grunnet nye prosjekter og bedret infrastruktur har byen imidlertid greid å snu befolkningsnedgangen. Emigrasjonen er blitt redusert, samtidig som den har tiltrukket seg mer intern innflytning til bysentrum. I 2009 var det økning i befolkningstallet for første gang på 15 år.^[12][13]

Tidlig historie

En liten havneby som i dag er kjent som Tell Abu Hawam ble etablert i sen bronsealder (1300-tallet f.Kr.).^[4] I løpet av 500-tallet f.Kr. fortalte den greske geografen Skylaks i tiden under Perserriket om en by «mellom bukta og Zevs' forberg» (det vil si Karmelberget), hvilket kan være en referanse til Shikmona, en lokalitet i området Haifa.^[4] Ved hellenistisk tid hadde byen flyttet til et nytt sted sør for det som i dag er Bat Galim, ettersom havnen hadde blitt blokkert av sand.^[4] En gang på 200-tallet e.Kr. ble byen for første gang nevnt i jødisk talmudsk litteratur, da som en jødisk fiskerlandsby og hjemmet til rabbiner Avdimi og andre jødiske lærde.^[14] En gresktalende befolkning som levde langs kysten på denne tiden drev handel.^[15]

Haifa var lokalisert i nærheten av byen Shikmona, et senter for fremstilling av det tradisjonelle fargestoffet tekhelet (תכלת, «turkis/blå») benyttet for å farge særskilt tøy benyttet i religiøs sammenheng, blant annet klesdrakten til den jødiske ypperstepresten. Det arkeologiske stedet Shikmona ligger sørvest for Bat Galim.^[16] Karmelberget og elven Kishon er også nevnt i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamentet).^[17][18] En hule ved toppen av Karmelberget er kjent som «Elias grotte»,^[19] tradisjonelt knyttet til profeten Elia og hans lærling Elisja.^[17]

Under bysantinsk styre fortsatte Haifas befolkningstall å øke, men byen fikk ingen større betydning.^[20] Som følge av den arabiske og muslimske erobringen av Palestina på 630-tallet ble Haifa neglisjert som havneby til fordel for Akko.^[21] Under Rashidun-kalifatet begynte Haifa å utvikle seg som by. På 800-tallet under Umayyade- og Abbaside-kalifatet, etablerte byen handelsforbindelser med havner i Egypt og fikk flere skipsverft. Innbyggerne, jøder og stadig flere arabere, var engasjert i handel og sjøfart. Produksjon av glass og fargestoffer fra sjøsnegler var byens fremste industrier.^[22]

Korsfarer- og muslimsk tid

Byens framgang endte i 1100 da Haifa ble beleiret og erobret av vestlige korsfarere etter en hard kamp mot dens jødiske og muslimske befolkning.^[23] Under korsfarerne ble Haifa redusert til en landsby som drev jordbruk og fiske. Den ble en del av fyrstedømmet Galilea innenfor kongeriket Jerusalem. Som følge av seieren ved Hattin erobret Saladins hær Haifa i midten av juli 1187.^[24] Korsfarerne under engelske Rikard Løvehjerte gjenerobret Haifa i 1191. Karmelittordenen etablerte en kirke på Karmelberget i løpet av 1100-tallet.^[25] Under muslimsk styre ble kirken gjort om til moské og senere et sykehus. Først på 1800-tallet ble den gjenopprettet som karmelittisk kloster over grotten assosiert med Elia.^[26]

Byens festning ble ødelagt i 1187 av Saladin, og i 1265 ble Haifa erobret av Baibars' hær av mamelukker fra det muslimske Egypt. De ødela byens forsvarsverker som hadde blitt gjenreist av kong Ludvig IX av Frankrike, foruten også det meste av husene i byen for å forhindre ny bosetning.^[27] Under mamelukktiden mellom 1200- og 1500-tallet syntes det som om byen stort sett var forlatt.

Osmansk tid

I 1596 nevnes Haifa i osmanske skatteregistre med 32 muslimske husholdninger og betalte skatt på hvete, bygg, oliven, geiter og biavl.^[28]

I 1764-1765 var Haifa en landsby på rundt 250 beboere. I 1761 hadde Daher el-Omar, den muslimske herskeren av Akko og Galilea, flyttet befolkningen til et nytt befestet sted rundt 2,4 km mot øst og ødela det gamle stedet.^[29][30]Denne hendelsen var begynnelsen på byen i dens moderne lokalisering.^[29] Etter al-Omars død i 1775, forble byen under osmansk styre fram til 1918, med unntak av to kortere perioder.

I 1799 erobret Napoléon Bonaparte byen under hans ellers mislykte krig for å erobre Palestina og Syria (1798–1801), og trakk seg snart tilbake. Han krevde æren for å ha ødelagt festningsverkene i Kaïffa (slik Haifa blant annet ble stavet), foruten dem i Gaza, Jaffa og Akko. Mellom 1831 og 1840 hersket Muhammad Ali av Egypt over Haifa etter at hans sønn Ibrahim Pasja hadde erobret den fra osmanene.^[31]Da den egyptiske okkupasjonen ebbet ut og Akko fikk en nedgang, økte Haifas betydning. Ankomsten av en tyske protestantisk sekt, tempelgesellschaft, i 1868, ble et vendepunkt for Haifas utvikling.^[32]Tyskerne bygde og drev en dampdrevet kraftstasjon, opprettet fabrikker og startet vogntrafikk til Akko, Nasaret, og Tiberias, og spilte en viktig rolle i moderniseringen av byen.^[33]

De første europeiske jødene kom til Haifa mot slutten av 1800-tallet fra Romania. Det sentrale jødiske koloniseringssamfunnet i Romania kjøpte over 4 km² med land i nærheten av Haifa. I 1909 ble Haifa sentral for det religiøse trosfellesskapet Bahai, da levningene av deres profet Báb ble flyttet fra Akko til Haifa og de reiste en helligdom på Karmelberget. Det ble bygget jernbane mellom 1903 og 1905, noe som økte Haifas vekst.

Britisk mandat

Haifa ble frigjort fra osmanene i september 1918 av indisk kavaleri med spyd og sverd som tjenestegjorde i den britiske hæren.^[34]

Under det britiske mandatet av Palestina ble Haifa en industriell havneby.^[35] Technion ble bygget på denne tiden.^[32] I løpet av de neste tiårene økte antallet jøder jevnlig grunnet innflytning særlig fra Europa. Samtidig økte antallet arabere som kom fra landsbyer rundt og fra platået Hauran i Syria. Grunnen til den arabiske innflytningen var hovedsakelig at prisene på jordbruksavlinger hadde falt.^[36] Mellom 1922 og 1932 økte de muslimske, jødiske og kristne befolkningene med henholdsvis 217 %, 256 %, og 156 %.^[37]

Haifas utvikling skyldes mye de britiske planene om å gjøre byen til en sentral havn og et midtpunkt for utskiping av råolje fra Midtøsten. Britene bygde havnen og raffineringsanlegg, og la således grunnlaget for byens tungindustri. Haifa ble også en av de første byene som ble elektrifisert. Haifas elektriske kraftstasjon åpnet i 1925, noe som også ga økt industrialisering.^[38] Det statsdrevne jernbaneselskapet Palestine Railways hadde sitt hovedverksted i Haifa.

Ved 1945 hadde befolkningsfordelingen endret seg til 33 % muslimsk, 20 % kristne, og 47 % jødisk.^[39][40] I 1947 var det 70 910 arabere (disse fordelte seg på 41 000 muslimer og 29 910 kristne) og 74 230 jøder i Haifa.^[41] Det kristne samfunnet var hovedsakelig tilhørende den greske melkittiske kirke.

FNs delingsplan for Palestina i 1947 hadde fordelt Haifa til den foreslåtte jødiske staten. Den 30. desember 1947 kastet medlemmer av Irgun, en jødisk undergrunnsmilits, bomber på en gruppe arabere i Haifa, drepte seks og skadde 42. Som svar drepte araberne 39 jødiske ansatte ved oljeraffineriet i Haifa.^[42] En jødisk milits tok hevn ved å angripe en arabisk landsby. Å kontrollere Haifa var kritisk i den påfølgende arabisk-israelske krig i 1948, ettersom det var den fremste industri- og havnebyen i britisk Palestina.

Britiske tropper i Haifa omgrupperte den 21. april 1948 ved å trekke det meste av styrkene fra byen, men beholdt kontrollen over havneanleggene. To dager senere ble en kombinasjon av lokale og utenlandske styrker angrepet av en jødisk styrke ledet av Moshe Carmel.^[42] Operasjonen førte til en stor forskyvning av den arabiske befolkningen i Haifa. Den arabiske flukten fra Haifa var motivert delvis av frykt, men også av ordre fra de arabiske lederne som håpet å paralysere byen ved å etterlate den som en spøkelsesby.^[43]

Staten Israel

Etter den israelske selvstendighetserklæringen og etableringen av staten Israel den 14. mai 1948 ble Haifa inngangsporten for jødisk innflytning til Israel. Etter den arabisk-israelske krig bosatte de jødiske immigrantene seg i nye nabolag, blant dem Kiryat Hayim, Ramot Remez, Ramat Shaul, Kiryat Sprinzak, og Kiryat Eliezer. I 1953 ble det opprettet en plan for byplanlegging for transport og framtidig arkitektonisk formgivning.^[44]

I 1959 gjorde en gruppe marokkanske jøder opprør i Wadi Salib ved å hevde at staten diskriminerte dem. Deres krav om «brød og arbeid» var rettet mot statlige institusjoner, Arbeiderpartiet og Histadrut (organisasjon av fagforeninger).^[45] Tel Aviv fikk uansett økt status, mens Haifas rolle som regional hovedstad minsket. Åpningen av Ashdod som havn forsterket dette. Også turismen sank da israelske myndigheter vektla Tiberias som et turistsenter.^[46]

Fra 1999 til 2003 var det flere palestinske selvmordsangrep i Haifa som førte til drap på 68 sivile. I 2006 ble Haifa rammet av 93 raketter fra Hizbollah, en islamittisk terrororganisasjon i Libanon. Det førte til drap på 11 sivile, og store deler av befolkningen flyktet i den første uken av den andre Libanonkrigen.^[47]

• (ru) Offisielt nettsted
• (en) Haifa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Haifa – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Haifa Travel Guide Arkivert 30. mars 2014 hos Wayback Machine., reiseguide
• Bahai World Centre, Haifa, Bahais verdenssenter
• Places To Visit in Haifa Arkivert 9. august 2014 hos Wayback Machine., steder å besøke