Hideki Tōjō

Bakgrunn

Tōjō ble født i 1884 i bydelen Kōjimachi (som senere ble en del av bydelen Chiyoda), Tokyo, som tredje sønn av Hidenori Tōjō,^[9] en generalløytnant i den japanske hæren. Tōjōs to eldre brødre døde før han ble født. I 1905 ble han uteksaminert fra krigsskolen og begynte tjenesten som fenrik i infanteriet. I 1909 giftet han seg med Katsuko Ito og fikk tre sønner og fire døtre med henne.^[10]

Militær karriere

I 1935 nådde Tōjō, som også hadde gått stabsskolen, graden generalmajor og kommanderte militærpolitiet i Kwantungarmeen i den japanske marionettstaten Manchukuo, og i mars 1937 ble han Kwantungarméens stabssjef.^[11] I 1938 ble Tōjō visekrigsminister, men ble senere degradert til generalinspektør i hærens flyvåpen og sjef for dens hovedkvarter.^[12] I denne perioden var Tōjō også den reelle sjefen for Japans hemmelige tjenester.^{[trenger referanse]}

Tōjō var medlem av Tōseiha, en konservativ politisk fraksjon innen Japans hær.^[11]

Politisk karrière

Tōjō var som krigsminister i 1940 en av pådriverne for å knytte Japan til aksemaktene Tyskland og Italia. I 1941 ble Tōjō statsminister og tok full kontroll over Japans væpnede styrker. I tillegg til stillingen som statsminister ledet han også i ulike perioder andre ministerier, som utenriksministeriet, utdanningsministeriet, innenriksministeriet, handelsministeriet og rustningsministeriet.^{[trenger referanse]}

I februar 1944 tok Tōjō over stillingen som leder for generalstaben.^[13] Etter en rekke militære nederlag som kulminerte med tapet av Saipan ble han tvunget til å gå av den 18. juli 1944.^[14]

Krigsslutt

Etter Japan overgav seg i 1945 prøvde Tōjō å ta livet av seg ved å skyte seg, men mislyktes.^[15] Han ble arrestert av de amerikanske okkupasjonsstyrkene og anklaget ved International Military Tribunal for the Far East for krigsforbrytelser. Han ble funnet skyldig i følgende forbrytelser:

• nummer 1 – føre angrepskrig, og krigføring som bryter mot internasjonal lov
• nummer 27 – uprovosert krig mot Kina
• nummer 29 – angrepskrig mot USA
• nummer 31 – angrepskrig mot Storbritannia
• nummer 23 – angrepskrig mot Nederland
• nummer 33 – angrepskrig mot Frankrike
• nummer 54 – beordret, autoriserte og tillot inhuman behandling av krigsfanger og andre

Hideki Tōjō ble dømt til døden den 12. november 1948.^[16] Tōjō påberopte seg å handle på ordre fra den japanske keiseren Hirohito, som av de allierte ble gitt immunitet. Han ble henrettet ved henging i Sugamo fengsel, i bydelen Toshima, Tokyo, den 23. desember 1948.^[17]

• Courtney Browne: Tōjō: The Last Banzai. New York: Holt, 1967.

• (en) Hideki Tōjō – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Hideki Tojo på Internet Movie Database