Hundekjøtt

Hundekjøtt er kjøtt av tamhunder som holdes som matdyr og slaktes for å spises.

Hund som matdyr er vanligst i enkelte kulturer, først og fremst i Asia (Kina (狗肉/gǒu ròu), Korea (Gaegogi/개고기) og Vietnam (Thịt chó)) og visse land i Afrika, blant annet i Nigeria. I de kulturene der hunder anses som kjæledyr er det å spise dyrene vanligvis tabu. I land der hund spises anses dette som en delikatesse og spises som oftest ved høytider.^[1]

Det er skriftlig belagt at tilberedelse av hundekjøtt er en meget gammel kulinarisk tradisjon blant annet i Kina. I det 4. århundre før Kristus anbefales hund av filosofen Mengzi. En kinesisk encyklopedi fra 1600-tallet gjør nøye rede for hundekjøttets antatte særlige gunstige virkninger. Men vurderingene er nokså forskjellig internt i landet. Mandsjuene i det nordlige Kina foraktet sørkineserne for denne matskikken. Sun Yat-sen, den sørkinesiske store revolusjonære leder i kampen mot mandsjuenes keiserdynasti, innledet gjerne sine politiske sammenkomster med et hundemåltid, for å anskueliggjøre sin innstilling til de nordkinesiske herskere. Byen Yulin langt sør i Kina fremstiller seg som hundekjøttrettenes kulinariske vugge. Hvert år i juni arrangeres det en festival for hundekjøtt, og det slaktes i den forbindelse mange tusen hunder (i 2011: 15.000 hunder)^[2].

Kritikere av at hundekjøtt benyttes som mat hevder ofte at hunder er følelsesdyr og vennlige mot mennesker, eller at slaktemetodene er for grusomme.^[3][4][5][6]