Ishockey under Vinter-OL 2018

Ishockey under Vinter-OL 2018 – Pyeongchang
Nr.	Land	Gull	Sølv	Bronse	Totalt
1	Olympiske utøvere fra Russland (OAR)	1	0	0	1
	USA (USA)	1	0	0	1
3	Canada (CAN)	0	1	1	2
4	Tyskland (GER)	0	1	0	1
5	Finland (FIN)	0	0	1	1
Totalt		2	2	2	6

Medaljevinnere

Turnering	Gull	Sølv	Bronse
Menn detaljer	Olympiske utøvere fra Russland (OAR) Sergei Andronov – A Alexander Barabanov Pavel Datsjuk – C Vladislav Gavrikov Mikhail Grigorenko Nikita Gusev Egor Yakovlev Ilya Kablukov Sergey Kalinin Kirill Kaprizov Bogdan Kiselevich Vasily Koshechkin Ilja Kovaltsjuk – A Alexey Marchenko Sergei Mozyakin Nikita Nesterov Nikolai Prokhorkin Igor Shestyorkin Vadim Shipachyov Sergei Shirokov Ilya Sorokin Ivan Telegin Vjatsjeslav Vojnov Artyom Zub Andrei Zubarev	Tyskland (GER) Sinan Akdag Danny aus den Birken Daryl Boyle Yasin Ehliz Christian Ehrhoff – A Dennis Endras Gerrit Fauser Marcel Goc – C Patrick Hager – A Frank Hördler Dominik Kahun Marcus Kink Björn Krupp Brooks Macek Frank Mauer Jonas Müller Moritz Müller Marcel Noebels Leonhard Pföderl Timo Pielmeier Matthias Plachta Patrick Reimer Felix Schütz Yannic Seidenberg David Wolf	Canada (CAN) René Bourque – A Gilbert Brulé Andrew Ebbett – A Stefan Elliott Chay Genoway Cody Goloubef Marc-André Gragnani Quinton Howden Chris Kelly – C Rob Klinkhammer Brandon Kozun Maxim Lapierre Chris Lee – A Maxim Noreau – A Eric O'Dell Justin Peters Kevin Poulin Mason Raymond Mat Robinson Derek Roy – A Ben Scrivens Karl Stollery Christian Thomas Linden Vey Wojtek Wolski
Kvinner detaljer	USA (USA) Cayla Barnes Kacey Bellamy – A Hannah Brandt Dani Cameranesi Kendall Coyne Brianna Decker – A Meghan Duggan – C Kali Flanagan Nicole Hensley Megan Keller Amanda Kessel Hilary Knight Jocelyne Lamoureux-Davidson Monique Lamoureux-Morando Gigi Marvin Sidney Morin Kelly Pannek Amanda Pelkey Emily Pfalzer Alex Rigsby Maddie Rooney Haley Skarupa Lee Stecklein	Canada (CAN) Meghan Agosta Bailey Bram Emily Clark Mélodie Daoust Ann-Renée Desbiens Renata Fast Laura Fortino Haley Irwin Brianne Jenner – A Rebecca Johnston Geneviève Lacasse Brigette Lacquette Jocelyne Larocque – A Meaghan Mikkelson Sarah Nurse Marie-Philip Poulin – C Lauriane Rougeau Jillian Saulnier Natalie Spooner Laura Stacey Shannon Szabados Blayre Turnbull Jenn Wakefield	Finland (FIN) Sanni Hakala Jenni Hiirikoski – C Venla Hovi Mira Jalosuo Michelle Karvinen – A Rosa Lindstedt Petra Nieminen Tanja Niskanen Emma Nuutinen Isa Rahunen Annina Rajahuhta Meeri Räisänen Noora Räty Saila Saari Ronja Savolainen Eveliina Suonpää Sara Säkkinen Susanna Tapani Noora Tulus Minnamari Tuominen Ella Viitasuo Riikka Välilä – A Linda Välimäki

Format

Formatet var det samme som i 2014.^[3] I gruppespillet ble 12 lag fordelt på 3 grupper (med 4 lag i hver) som spilte tre gruppespillskamper mot på forhånd kjente motstandere. Med seier i regulær spilletid fikk laget 3 poeng, med seier på overtid eller etter straffer fikk laget 2 poeng og med nederlag på enten overtid eller straffer fikk laget 1 poeng. Nederlag i regulær spilletid ga null poeng.

De fire beste lagene i gruppespillet (det beste laget i hver gruppe (1D-3D) samt det beste laget på andreplass med det beste resultat) gikk direkte til kvartfinalene, mens de resterende åtte lagene måtte spille kvalifiseringskamper for å kvalifisere seg til de siste fire kvartfinaleplassene. Taperne av disse kvalifiseringskampene ble rangert fra 9.- til 12.-plass ut fra rangeringen deres i gruppespillet.

Etter kvartfinalene spilte de siste åtte lagene en elimineringsturnering. Vinnerne av kvartfinalene gikk videre til semifinalene, hvor de ​​to vinnende lagene spilte finale for å avgjøre gull- og sølvmedaljevinnerne, mens de ​​to tapende lagene i semifinalene spilte for bronsemedalje.

NHL trekker seg fra OL

Det var lenge usikkert om National Hockey League (NHL) ville frigi spillerne så de kunne delta i OL. Grunnen til dette var uenigheter om hvem som økonomisk skulle sikre spillernes transport og forsikring.^[4][5] Ved de siste fem vinterlekene (siden Nagano 1998) hadde Den internasjonale olympiske komité (IOK) og Det internasjonale hockeyforbundet (IIHF) bidratt økonomisk overfor NHL for å få verdens beste hockeyspillere til å delta i OL: ved Vinter-OL 2014 i Sotsji bidro IIHF med 18 millioner USD og IOK med 14 millioner USD for å sikre NHL-spillernes deltagelse.^[6]

Den 3. april 2017 offentliggjorde NHL sin avgjørelse om ikke å la ligaen ha en OL-pause i februar og dermed å ikke frigi spillerne til OL-turneringen. Blant argumentene imot å sette ligaen på pause og la NHL-spillerne få delta var at den 17 dager lange pausen i ligaen ligger i en økonomisk viktig periode etter at National Football Leagues (NFL) sesong var ferdigspilt og innen Major League Baseballs (MLB) sesongstart. Ifølge uttalelsen var de fleste klubbene i mot en pause, og i tillegg har undersøkelser hos fansen avslørt at flertallet av dem (73% i USA og 53% i Canada) også var mot en OL-pause. De nevnte også at en mere kompakt spilleplan som følge av OL-pausen kunne gjøre spillerne mer slitne, mer utsatt for slitasje og sjansen for skade ville bli større. Påvirkningen OL-pausen har på de ulike lagene alt etter hvor mange spillere som blir sendt ble også nevnt. Økonomiske årsaker omfattet også at NHLs ikke har tjent på deres spilleres deltagelse i turneringen, og at NHL-spillernes deltagelse i OL-turneringene siden 1998 ikke har bidratt nevneverdig til sportens markedsføring og utbredelse.^[7][8]

Kvalifisering

De åtte beste landene ifølge IIHFs verdensranking 2015 (etter ishockey-VM 2015) var direkte kvalifisert til turneringen, samt vertsnasjonen Sør-Korea (23 på verdensrankingen, seedet som nummer 12 i turneringen). Kvalifiseringsturneringer ville deretter avgjøre de siste tre plassene. Kvalifiseringsturneringene var organisert således at 12 lag møttes i 3 forskjellige turneringer med 4 lag i hver, hvorav vinneren av hver turnering kvalifiserte seg til OL.^[3]

Kvalifiserte nasjoner

Gruppe A	Gruppe B	Gruppe C
Canada	OAR	Sverige
Tsjekkia	USA	Finland
Sveits	Slovakia	Norge
Sør-Korea	Slovenia	Tyskland

Sluttplassering

Plass Lag OAR  Tyskland  Canada 4.  Tsjekkia 5.  Sverige 6.  Finland 7.  USA 8.  Norge 9.  Slovenia 10.  Sveits 11.  Slovakia 12.  Sør-Korea

Gullmedaljevinner i ishockey for menn under de 23. olympiske vinterleker Olympiske utøvere fra Russland (OAR) 1./9. tittel[N 1]

Format

Formatet var det samme som i 2014. I gruppespillet ble åtte nasjoner fordelt på to grupper (med fire lag i hver) som spilte tre gruppespillskamper mot på forhånd kjente motstandere. Lagene rankert 1-4 spilte i gruppe A mens lagene rankert 5-8 spilte i gruppe B. Med seier i regulær spilletid fikk laget 3 poeng, med seier på overtid eller etter straffer fikk laget 2 poeng og med nederlag på enten overtid eller straffer fikk laget 1 poeng. Nederlag i regulær spilletid ga null poeng.

De to best plasserte landene i gruppe A (1A og 2A) kvalifiserte seg direkte til semifinalene, mens de to lavest plasserte lagene i gruppe A (3A og 4A) spilte kvartfinalekamper mot de to beste lagene i gruppe B (3A mot 2B og 4A mot 1B). Vinneren av 4A mot 1B spilte semifinale mot 1A mens vinneren av 3A mot 2B spilte mot 2A; taperne av kvartfinalene spilte en plasseringsrunde om 5.- og 7.-plassen. De ​​to vinnende lagene spilte finale for å avgjøre gull- og sølvmedaljevinnerne, mens de ​​to tapende lagene i semifinalene spilte for bronsemedalje.

Kvalifisering

De fem beste lagene ifølge IIHFs verdensranking for kvinner 2016 (etter ishockey-VM for kvinner 2016) var direkte kvalifisert til turneringen. Vertsnasjonen Sør-Korea (nr. 23 på verdensrankingen) var direkte kvalifisert til turneringen. Kvalifiseringsturneringer ville deretter avgjøre de siste to plassene. Kvalifiseringsturneringene var organisert således at 12 lag møttes i 2 forskjellige turneringer med 4 lag i hver, hvorav vinneren av hver turnering kvalifiserte seg til OL.

Gruppe A	Gruppe B
USA (1)	Sverige (5)
Canada (2)	Sveits (6)
Finland (3)	Japan (7)
OAR (4)	Korea (23)

Sluttplassering

Plass Lag  USA  Canada  Finland 4. OAR 5.  Sveits 6.  Japan 7.  Sverige 8. Korea

Gullmedaljevinner i ishockey for kvinner under de 23. olympiske vinterleker USA 2. tittel

• «Pyeongchang – Ice Hockey» (engelsk and koreansk og fransk). Pyeongchang 2018 Olympic Winter Games. Arkivert fra originalen 16. september 2016. Besøkt 6. september 2016.