Jie av Xia
Jie (kinesisk: 桀, pinyin: Jié; også romanisert Chieh) var den siste av det kinesiske Xia-dynastiets konger og tilskrives ansvaret for dets sammenbrudd. Kung Jie er blitt beskrevet som en svært grusom tyrann[1][2] som var besatt av vin og kvinner.[3]. Han skal ha regjert i ca 31 år rundt året 1600 f.Kr.[4]
Hans personnavn var Lü Gui (forenklet kinesisk: 履癸; pinyin: Lǚ Guǐ).[5]
Kong Jie tiltrådte som konge etter sin far (eller bror[3]) Kong Fa.[6][5]
Ifølge kilder fra Qin-dynastiets dager skal Jies siste regjeringsår ha vært fylt av dårlige omen: Det iset til i sommernettene, det var frost i juli måned. Kraftig regnvær fikk bygninger til å bryte sammen, varmt og kaldt vær skiftet, avlingene slo feil. Noen forskere mener at disse mytene kan henge sammen med en vulkansk vinter som etterfulgte det store vulkanutbruddet på Thera i Egeerhavet ca. 1628 f.Kr.
Kongen lot oppføre palasser og paviljonger som Qingpalasset (傾宮) og Yaoterrassen (瑶臺) i hovedstaden Zhenxun som ble finansiert av høye skatter.[3] Fra kong Jies femtende år som regent og i fem år fremover arbeidet rådgiveren Yi Yin i hoffet, men Yi Yin returnerte deretter til stammen Shang og bistod Cheng Tang med å planlegge maktovertagelsen fra kong Jie.[7][8]
Shangfolkets anfører Cheng Tang klarte derpå å nedkjempe Jie på slagmarken. Etter slaget ved Mingtiao flyktet kong Jie til Nanchao (dagens Chaohu i Anhui).[9][3] Dette ble Xia-dynastiets endelikt, og Shang-dynastiets fødsel.
Referanser
Litteratur
- Shiji, 史记 (kinesisk). Chinese Text Project.
- THE HISTORY AND CIVILIZATION OF CHINA (engelska). 中央文献出版社. 2003. ISBN 7-5073-1360-3.
- The Chinese Classics, volume 3, part 1 (engelska). Hong Kong University Press. 1895.
- The Jesuit Reading of Confucius (engelska). BRILL. 2015. ISBN 978-9004289772.