Johann Bernoulli

Johann begynte å studere medisin ved universitetet i Basel. Faren hans ønsket at han skulle studere handel og ta over familiens krydderhandel, men Johann Bernoulli mislikte handel, og overbeviste faren om at han skulle la ham studere medisin i stedet. Men Johann Bernoulli likte ikke medisin heller, og begynte å studere matematikk på siden, sammen med sin eldre bror..^[12] Mens han studerte på Universitetet i Basel, brukte Bernoulli-brødrene mye tid på å studere matematisk analyse som nylig var oppdaget. De var blant de første matematikerne som ikke bare studerte og forstod matematisk analyse, men som også anvendte det til diverse problemer.^[13]

Etter at han avsluttet utdannelsen på Universitetet i Basel, flyttet Johann Bernoulli til Genève for å undervise i differensialligninger. Senere, i 1694, giftet han seg med Dorothea Falkner, og kort tid etterpå aksepterte han en stilling som professor i matematikk på universitetet i Groningen. Etter forespørsel fra sin svigerfar, dro han ut på en reise tilbake til sin hjemby Basel i 1705. Like etter at han dro ut, fikk han vite at broren hadde dødd av tuberkulose. Johann Bernoulli hadde planlagt å bli professor i gresk på Universitetet i Basel, men kunne istedenfor ta over professoratet i matematikk, som var hans brors tidligere stilling. Som en student av Gottfried Leibniz’ matematisk analyse, tok Johann Bernoulli parti med ham i 1713 i debatten mellom Newton og Leibniz, om hvem som hadde rett til å regnes som oppdageren av matematisk analyse. Johann Bernoulli forsvarte Leibniz ved å vise at han hadde løst visse problemer med metodene sine, som Newton ikke hadde klart å løse.

Familierivaler

Selv om Jakob og Johann arbeidet sammen før Johann ble ferdig med studiene på Universitetet i Basel, utviklet de snart et forhold preget av misunnelse og konkurranse. Johann var misunnelig på Jakobs stilling og de to prøvde ofte å overgå hverandre. Etter Jakobs død gikk Johanns sjalusi over til hans talentfulle sønn, Daniel. I 1738 publiserte faren og sønnen nesten samtidig hvert sitt verk om hydrodynamikk. Johann Bernoulli prøvde å ta presedens over sin sønn, ved å tilbakedatere verket med to år.

I 1691 ga Johann Bernoulli næring til spenningen mellom han selv og broren, da han løste katenoide-problemet, som Jakob hadde stilt. I 1696 stilte Johann brakistokronproblemet, selv om han allerede hadde løst problemet selv. Innen to år mottok han fem svar, et av dem fra sin eldre bror Jakob.

L’Hôpital-kontroversen

Bernoulli ble ansatt av Guillaume François Antoine de L'Hôpital for å undervise ham i matematikk. Bernoulli og L'Hôpital skrev under en kontrakt som ga L'Hôpital lov til å bruke Bernoullis oppdagelser som det passet ham. L'Hôpital skrev den første læreboken i matematisk analyse, som hovedsakelig bestod av Bernoullis arbeider, inklusive det som nå er kjent som L'Hôpitals regel.^[14][15][16]

• (de) Fritz Nagel: «Bernoulli, Johann» i Historisches Lexikon der Schweiz
• (de) Otto Spiess: «Bernoulli, Johann.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955, ISBN 3-428-00183-4, s. 130 f. (digitalisering).
• (de) Moritz Cantor: «Bernoulli, Johann». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 2, Duncker & Humblot, Leipzig 1875, s. 473–476.

• Johann Bernoulli hos Mathematics Genealogy Project
• Golba, Paul, "Bernoulli, Johan'"
• "Johann Bernoulli"
• C. Truesdell The New Bernoulli Edition Isis, Vol. 49, No. 1. (Mar., 1958), pp. 54-62, discusses the strange agreement between Bernoulli and de l'Hôpital on pages 59-62.