Leonhard Euler

sveitsisk matematiker og fysiker

Leonhard Euler (født 15. april 1707 i Basel, død 7. septemberjul./ 18. september 1783greg. i St. Petersburg) var en sveitsisk matematiker, fysiker, astronom, geograf, logikker og ingeniør.

Leonhard Euler
Født15. apr. 1707[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Basel (Basel, Old Swiss Confederacy)[5][6][4][7]
Død18. sep. 1783[1][8][9][10]Rediger på Wikidata (76 år)
St. Petersburg (Det russiske keiserdømmet)[11][4][12][13]
BeskjeftigelseMatematiker, fysiker, universitetslærer, skribent, musikkteoretiker, astronom, naturviter, oppfinner, executive, geograf Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d.[14]
Utdannet vedUniversitetet i Basel (1720–)[15]
Doktorgrads-
veileder
Johann Bernoulli[16][17]
EktefelleSalomea Abigail Euler (1776–)
Katharina Euler (1733–)[4][15]
FarPaul III Euler[18]
MorMarguerite Brucker[18]
BarnJohann Euler
Christoph Euler
Carl Euler
NasjonalitetOld Swiss Confederacy[15]
Det russiske keiserdømmet
Kongeriket Preussen
GravlagtSmolenskaya lutherske kirkegård (–1957)[6]
Lazarevskoje kladbisjtsje (1957–)
Medlem av
7 oppføringer
Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1741–)[19]
Kungliga Vetenskapsakademien
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg (1730–)[20]
Det franske vitenskapsakademiet (1755–)[21]
American Academy of Arts and Sciences (1782–)[22]
Royal Society (1747–) (Fellow of the Royal Society)[20]
Accademia delle Scienze di Torino (1760–)[12]
UtmerkelserMedlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow (1782–)[23][22]
Fellow of the Royal Society
ArbeidsstedVitenskapsakademiet i St. Petersburg
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Academic University at the St. Petersburg Academy of Sciences
FagfeltMatematisk analyse,[24] tallteori, skipsbygging, variasjonsregning, astronomi,[24] mekanikk,[24] differensialligningsteori, ballistikk, optikk,[24] matematikk,[24] musikkteori, differensialregning,[24] grafteori,[24] fysikk,[24] logikk[24]
Kjent for
20 oppføringer
Eulers teorem
Euler's rotation theorem
Euler's theorem in geometry
Euler's sum of powers conjecture
Eulers polyedersetning
Euler-Lagrange equation
Cauchy–Euler equation
Eulers totientfunksjon
Eulers likhet
Euler's four-square identity
Eulers formel
Euler's theorem
gammafunksjon
Gauss-integral
Euler-Mascheronis konstant
lucky numbers of Euler
Euler-diagram
nipunktsirkel
Euler-linje
Eulervei
Signatur
Leonhard Eulers signatur

Leonhard Euler

Liv og virke

Han vokste opp og studerte i Basel, og flyttet i 1727 til St. Petersburg hvor han gjorde tjeneste i marinen fram til 1730. Fra 1730–33 var Euler professor i fysikk ved vitenskapsakademiet i St. Petersburg, og fra 1733 fikk han et professorat i matematikk samme sted.

Euler flyttet til Berlin i 1741 og arbeidet der fram til 1766 da han etter 25 år returnerte til St. Petersburg. Ved vitenskapsakademiet i byen fikk han en strålende mottakelse. I begynnelsen arbeidet han ved det første kunstmuseet i landet (kalt Кунсткамера, jfr. tysk Kunstkammer), og levde sammen med sin sønn Johann Albrecht i et palass som keiserinne Katarina den store skjenket ham og som lå rett ved Neva. Keiserinne Katarina kalte ham sin «matematiske kyklop» etter at han i 1735 hadde mistet synet på det ene øyet som følge av overanstrengelse. Tapet av ett øye avfeide han med at det betydde «færre distraksjoner», men som eldre mann fikk han grå stær på det øyet han så med.[25]

Leonhard Euler var gift med Katharina Gsell, datter av maleren Georg Gsell fra hans første ekteskap med Marie Gertrud van Loen. Paret fikk mange barn.[26] Etter hennes død giftet han seg med hennes halvsøster Salomea Abigail, datter av Georg Gsell og hans tredje hustru Maria Dorothea Gsell,[26] datter av Maria Sibylla Merian.

Det franske akademi hadde utlovd en pris for løsningen av et matematisk problem, og Euler vant prisen etter tre døgns intenst arbeid.

I 1771 var han blitt fullstendig blind. Likevel fortsatte han sin forskergjerning med stor styrke. Han fikk hjelp fra sønnene Johann Albrecht, Karl og Christoph og fra sekretæren Nikolaus Fuß. Til tross for sin vitenskapelige produktivitet ble han aldri universitetets president. Dette embetet gikk for det meste til en av keiserinnens favoritter, men Eulers stilling ved universitetet var likevel nokså sentral.

Euler var kanskje historiens mest produktive matematiker, og han forble produktiv til det aller siste. Til tross for at han ble blind på sine eldre dager, fortsatte han ufortrødent med hjelp av en sekretær å produsere nye matematiske resultater. Euler regnes som en av de aller største matematikerne som har levd.

Euler var den første etter Fermat som greide å gjøre noen framskritt i å bevise Fermats siste teorem. Han fant et bevis for tilfellet n=3 ved å videreutvikle ideer av Pierre de Fermat som hadde et bevis for n=4.

Han viste for øvrig at Broene i Königsberg-problemet ikke lot seg løse. Dermed lanserte han grafteori, en gren av anvendt matematikk.

Den greske bokstaven φ (phi) brukes i matematikken for å betegne Eulers totientfunksjon.

I 1783 døde Euler etter en hjerneblødning. Han ble begravet ved siden av sin kone på den lutherske Smolensk-kirkegården på Vassiljevski-øya i Sankt Petersburg. I sovjettiden ble levningene flyttet til Lasarus-kirkegården ved Aleksandr Nevskij-klosteret.

Eulers tall

Utdypende artikkel: e (matematikk)

Eulers tall, e, er definert som

Ved å sette x = 1 framkommer e også i denne rekkeutviklingen:

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker

(en) Author:Leonhard Euler – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden