Marmarahavet

Marmarahavet,[a] i antikken kalt for Propontis,[b] er et innhav, fullstendig innenfor grensene av Tyrkia. Det forbinder Svartehavet med Egeerhavet, og således adskiller Tyrkias asiatiske og europeiske deler. Marmarahavet er forbundet med Svartehavet i nordøst gjennom Bosporosstredet og i sørvest med Egeerhavet gjennom Dardanellene. Bosporos deler byen Istanbul i en asiatisk og en europeisk side.

Marmarahavet
Satellittbilde av Marmarahavet (det lyse feltet midt på bildet). Nederst i s.v. sees Lésvos.
LandTyrkia
TypeInnhav
Areal11 350 km²[1]
Lengde280 km[1]
Bredde80 km[1]
Dybde1 135 m (maks)[1]
494 m (snitt)[1]
Volum3 378 km³ 
Nedbørfelt11 500 km²
Salinitet22  [2]
TilløpSimav Çayı, Biga Çayı, Nilüfer Çayı
InnløpBosporos
UtløpDardanellene
SkillerEuropa og Asia
ForbinderSvartehavet og Egeerhavet
ØyerMarmaraøya, Avşa, İmralı, Prinseøyene, Paşalimanı, Ekinlik
Del avMiddelhavet
Kart
Marmarahavet
40°45′N 28°00′Ø

Marmarahavet fra akterstavnen av en båt, og med utsikt mot Yassiada, en av Prinseøyene.

Areal

Arealet til Marmarahavet er på 11 350 km². Det er 280 km langt fra nordøst til sørvest og rundt 80 km bredt på det bredeste. Gjennomsnittsdybden er på 494 meter, og havet er 1 135 meter dypt på det dypeste.[1] Det er to store øygrupper i havet, Prinseøyene og Marmaraøyene.

Jordskjelv

Den nordanatolske forkastning går under Marmarahavet. Forkastningen har utløst mange jordskjelv, det siste av katastrofalt omfang skjedde 17. august 1999 og hadde sitt episenter i Izmitområdet.[3][4]

Omfang

Den internasjonale hydrografiske organisasjon har definert omfanget av Marmarahavet som følgende:[5] I vest: Dardanellene grenser mot Egeerhavet (en linje sammenføyer Kum Kale (26°11'E) og Kapp Helles). I nordøst: En linje sammenføyer Kapp Rumili med Kapp Anatoli (41°13'N).

Navn

Marmarahavet har sitt navn fra øya Marmaraøya som har rike kilder på marmor, fra gresk μάρμαρον, mármaros, «marmor».[6]

Havets opprinnelige navn, antikkens greske Propontis er avledet fra pro- (før) og pontos (hav). Det oppsto fra det faktum at grekerne seilte gjennom det for å komme til Svartehavet, Pontos. I gresk mytologi brakte en storm i Propontis argonautene tilbake til en øy de hadde forlatt, framskyndet en kamp hvor enten Jason eller Herakles, i henhold til ulike kilder, drepte kong Kyzikos som ved en feiltagelse trodde de var hans fiender pelasgere.[7][8]

Fotnoter

Type nummerering

Referanser

Eksterne lenker