Dardanellene
Dardanellene (tyrkisk: Çanakkale Boğazı), tidligere Hellespont, er et smalt strede nordvest i Tyrkia. Stredet forbinder Egeerhavet med Marmarahavet.
| Dardanellene | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Tyrkia | ||
| Type | strede | ||
| Lengde | 61 km | ||
| Dybde | 103 m (maks) 55 m (snitt) | ||
| Skiller | Anatolia og Trakia | ||
| Forbinder | Egeerhavet og Marmarahavet | ||
| Del av | Marmarahavet, Svartehavet | ||
 Dardanellene 40°12′N 26°24′Ø | |||
Sundet er 61 kilometer langt og 1,2 til 6 kilometer bredt,[1] i gjennomsnitt 55 meter dypt med en maksimal dybde på 103 meter på det smaleste punktet ved Nara Burnu, på siden av Çanakkale. Det er to hovedstrømmer gjennom sundet: en overflatestrøm flyter fra Svartehavet mot Egeerhavet, og en mer saltholdig understrøm flyter i motsatt retning.[2]
På samme måte som Bosporos, deler Dardanellene Europa (her ved Gallipoli-halvøya) fra Asia. Den største byen i nærheten av Dardanellene er Çanakkale, som har fått navnet sitt fra byens berømte festning (kale betyr «borg»).
Terminologi
Det tyrkiske navnet Çanakkale Boğazı er avledet fra byen som ligger ved stredet, Çanakkale. Navnet har i seg selv betydningen «keramikkborgen» — fra چاناق (çanak, «keramikk») + قلعه kale, borg) — med henvisning til områdets berømte keramikk- og keramikkvarer, og det landemerke osmanske festningen Sultaniye.[3][4]
Dardanellene er forkortelse fra Dardanellestredet. Under osmansk tid var det en borg på hver side av sundet. Disse ble til sammen kalt for Dardanellene,[5][6] sannsynligvis avledet fra den antikke greske byen Dardanos (også stavet Dardania) som lå ved kysten av stredet.[7] en mytologisk sønn av Zevs og nymfen Elektra.
Navnet Hellespont var oldtidens greske navn, Ἑλλήσποντος, Hellespontos, betyr «Hellesjøen», som var det antikke navnet på det trange sundet. Den ble navngitt på forskjellige måter i klassisk litteratur Hellespontium Pelagus, Rectum Hellesponticum og Fretum Hellesponticum. Stredet fikk i henhold til gresk mytologi navnet fra Helle, datteren til Athamas, som ble druknet her i mytologien om det gylne skinn.[8]
Historie
Stredet har hatt en strategisk rolle opp igjennom historien. For eksempel fant den trojanske krigen sted på den asiatiske siden av Dardanellene.
Herodotos forteller at perserkongen Xerxes I, sønn av Dareios I, i ca. 482 f.Kr lot to broer bygges over stredet ved Abydos for at den fem millioner store hæren (i virkeligheten var hæren trolig på en halv million) hans skulle komme seg over stredet til Hellas.[9] Men en storm ødela begge broene. Sjøen ble straffet med 300 piskeslag og ved at et par kjettinger ble kastet uti, og etter dette gjorde bygningsarbeiderne broene ferdig. I tillegg til å straffe Hellespont, fikk Xerxes byggelederne halshugget. Herodots historieverk gir en detaljert beskrivelse av brobyggingen.
Det var også over Hellespont Leander måtte krysse for å ha stevnemøte med sin elskede, prestinnen Hero.[10] I nyere tid har Lord Byron gjort en berømt svømmetur over Hellespont.[11][12]
Stredet var svært viktig for den osmanske dominansen over det østre Middelhavet, derfor forsøkte de allierte å erobre Dardanellene under første verdenskrig, i slaget ved Gallipoli. Angrepet mislyktes, og de store tapene gjorde nesten ende på karrieren til Winston Churchill.[13][14]
Forbindelser
Çanakkalebroen som forbinder Gelibolu i Øst-Trakia med Lapseki i Troas ble åpnet av president Recep Tayyip Erdoğan 18. mars 2022.[15] Brua er den lengste hengebrua i verden med et hovedspenn på 2 023 meter mens total lengde er 3 623 meter.[15]