Matsuo Basho
Matsuo Bashō (japansk: 松尾芭蕉, født 1644, død 28. november 1694) var kunstnernavnet til en japansk dikter i Edo-perioden. Han er ofte kreditert for å ha perfeksjonert haikudiktingen, men mens han levde var Bashō mest kjent som en dyktig dikter av haikai no renga, halvkomiske verselenker som vanligvis ble laget av flere diktere sammen.
| Matsuo Basho | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 金作 1644[1][2][3][4]  Bashō's birth house (Iga-provinsen, Tokugawa-shōgunatet) | ||
| Død | 28. nov. 1694[5][6][7] Midōsuji (Settsu Province, Tokugawa-shōgunatet) | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker,[8] skribent | ||
| Nasjonalitet | Japan | ||
| Gravlagt | Gichū-ji | ||
| Morsmål | Japansk | ||
| Språk | Japansk[9][10] | ||
| Pseudonym | 甚七郎, 甚四郎, 俳聖 | ||
| Periode | Shōfū haikai | ||
| Sjanger | Haikai | ||
| Notable verk | Oku no Hosomichi, The Seashell Game, Nozarashi Kikō | ||
I vår tid er Bashō hovedsakelig kjent for de elegante haikuene han skrev. Han utviklet diktformen fra det morsomme, underholdende verset til seriøs kunst med inspirasjon fra zen-buddhismen. Egentlig var ikke diktene hans rene haiku, men de første tre linjene fra lengre renga. De har likevel blitt samlet og publisert som haiku flere ganger, og har hatt sterk innflytelse på senere diktere, som Kobayashi Issa og Masaoka Shiki. Mange av dem er òg oversatt til norsk.
Et av de mest kjente diktene til Bashō, om frosken i den gamle dammen (boksen), er holdt frem som et av mesterverkene innen haikudikting, og er kanskje blitt det best kjente diktet av denne typen.
«Matsuo» var familienavnet til dikteren, men han er vanligvis bare kalt «Bashō», uten etternavnet. Han var kjent som Kinsaku som barn, og senere som Munefusa. Han tok mange kunstpseudonymer i livet sitt. Et tidligere pseudonym, Tosei, betyr ferskenkart (eller fersken i blått), og er en hyllest til den kinesiske dikteren Li Po: Navnet Li Po betyr plomme i hvitt. Han tok navnet bashō, som betyr banantre, fra et tre en elev gav ham og plantet i nærheten av hytta der han bodde. Historien forteller at klimaet var for kaldt til at dette treet bar frukt, og at han mente å kalle frem bildet av en ubrukelig dikter med dette.
Vestlige stavemåter for Basho er uvanlige, men kan inkludere Matuo Basyou, når man bruker Nihon-shiki, eller Matuwo Baseu om man bruker en transliterasjon som svarer mer nøyaktig til stavingen som var i bruk på hans tid.
Basho på norsk
Ingen av bøkene hans er oversatt til norsk i sin helhet, men haiku av Basho finnes blant annet følgende steder:
- Dørumsgård, Arne. Under kirsebærtreet: Japansk lyrikk i norsk gjendiktning (Dreyer, 1954) s. 119–123.
- ____. Fra duggens verden: Basho i norsk gjendiktning. (Dreyer, 1985).
- Haugen, Paal-Helge. Haiku: 200 norske versjonar ved Paal-Helge Haugen (Bokkubbens lyrikkvenner, 1992), diktene 3–17.
- De samme diktene finnes i en tidligere versjon av samme gjendikter: Blad frå ein austleg hage: 100 haiku-dikt (Det norske Samlaget, 1965)
- Ingen av disse er oversatt fra originalspråket.
Referanser
Eksterne lenker
 | (en) Wikiquote: Matsuo Basho – sitater |
- Oku no Hosomichi på japansk og engelsk.
- Klassisk japansk database — ulike dikt av Bashō i originalform og oversettelse