Narmada

Narmada eller Nerbudda (hindi: नर्मदा – narmadā, uttales: nʌɽmʌdɑː) er en av Indias hellige elver. Den renner fra det sentrale India i vestlig retning, og munner ut i Det arabiske hav. Den er 1 312 km lang, med et nedbørfelt på 96 260 km². Den er en av bare tre større elver som renner øst-vest i India, og ligger i en riftdal. Fordelingen av vassdraget er på Madhya Pradesh (1 077 km, 85 000 km²), Maharashtra (74 km, 2 000 km²), Gujarat (161 km, 9 000 km²).

Narmada har sitt utspring i den nordlige delen av delstaten Madhya Pradesh, ved toppen av Amarkantak. Elven slynger seg over de første 320 km av sitt løp mellom åsene i Mandlahøylandet, som utgjør begynnelsen på Satpurafjellene. Den renner deretter forbi Jabalpur gjennom vakre marmorklipper (Bheraghat) som kiler seg inn mot Narmada elveløp. Elven renner deretter i sørvestlig retning gjennom dalen som dannes av Vindhya- og Satpurafjellene. Den rundt 20 km lange munningen ligger nord for Surat i Khambhatgulfen i Det arabiske hav.

Nedbørfeltet omfatter de nordlige utløperne av Satpurafjellene. Den lengste sideelven er Tawa. Sammen med Vindhyafjellene danner Narmada en slags grense mellom det nordlige India (spesielt Gangessletta) og det sydlige India (Deccan). Elven brukes ikke bare til irrigasjon, men også til båttrafikk. I regntiden kan også større skip fra tid til annen trafikkere deler av elven.

Narmada er nest etter Ganges ansett som Indias helligste elv. Det befinner seg derfor langs elveløpet mange pilegrimssteder, som for eksempel Maheshwar i Madhya Pradesh. Når de spesielt fromme skal gjøre sin valfart reiser de fra kilde til munning og tilbake på motsatt side av elven. Disse pilegrimsreisene kan ta opptil to år å gjennomføre.