Verdensbanken

Verdensbankgruppens fem organisasjoner er:^[1]

• Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (IBRD)
• Det internasjonale utviklingsfondet (IDA)
• Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC)
• Det multilaterale garanti-instituttet (MIGA)
• Det internasjonale senteret for løsning av investeringstvister (ICSID)

Begrepet Verdensbanken refererer vanglivis til IBRD og IDA, mens «Verdensbankgruppen» brukes som betegnelse på alle fem. Den opprinnelige og «egentlige» verdensbanken er Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling.^{[trenger referanse]}

Verdensbankens (det vil si IBRD og IDA) har hovedvekten av sin innsats i utviklingshjelp. Innsatsområder er støtte til utdanning, helsevesen, miljøvern (reduksjon av forurensning) og jordbruk (som vanningsanlegg). IBRD og IDA gir lavrentelån til medlemsland, og direkte pengestøtte til de fattigste landene. Lån eller støtte gis til enkeltprosjekter.

IFC investeringer i privat sektor og MIGA gir forsikringstjenester.

Verdensbankens hovedkontor er i Washington D.C., i USA.

For å bli medlem av Verdensbanken må et land også være medlem av Det internasjonale pengefondet, IMF. 185 stater er medlem i IBRD, og de andre fire organisasjonene har mellom 140 og 176 medlemmer. Øverste myndighet er et årsmøte (guvernørforsamling) av representanter fra medlemsstatenes regjeringer (vanligvis en finansminister). Til daglig ledes Verdensbanken av et styre på 24 medlemmer der hvert medlem har sin myndighet delegert fra sin regjering, eller vedkommende representerer en gruppe av land.

Verdensbankgruppen ledes av en president som velges for fem år. Ettersom USA er største innskyter av kapital i banken, har alle tidligere presidenter vært amerikanere. Bankpresidenten har derfor blitt utpekt av den amerikanske regjeringen, men dette valget må senere godkjennes av bankens styre.

I 2005 ble tidligere viseforsvarsminister i USA, Paul Wolfowitz, sjef for Verdensbanken. I mai 2007 ble han presset til å trekke seg på grunn av en korrupsjonssak.

President George W. Bush nominerte 29. mai 2007 Robert Zoellick som kandidat for å erstatte Paul Wolfowitz som leder for Verdensbanken. Nominasjonen ble godkjent av bankens styre, og Zoellick tiltrådte 1. juli 2007. I februar 2012 varslet Zoellick at han kommer til å gi seg når hans fem år lange mandat går ut 30. juni 2012. Jim Yong Kim ble valgt til etterfølger.^[2]

Verdensbankens presidenter Navn Periode Nasjonalitet Eugene Meyer 1946 – 1946  USA John J. McCloy 1947 – 1949  USA Eugene R. Black, Sr. 1949 – 1963  USA George D. Woods 1963 – 1968  USA Robert McNamara 1968 – 1981  USA Alden W. Clausen 1981 – 1986  USA Barber Conable 1986 – 1991  USA Lewis T. Preston 1991 – 1995  USA James Wolfensohn 1995 – 2005  USA  Australia Paul Wolfowitz 2005 – 2007  USA Robert Zoellick 2007 – 2012  USA Jim Yong Kim 2012 –  USA  Sør-Korea

Verdensbankens sjefsøkonomer Navn Periode Nasjonalitet Hollis Chenery 1972 – 1982  USA Anne Osborn Krueger 1982 – 1986  USA Stanley Fischer 1988 – 1990  Israel Lawrence Summers 1991 – 1993  USA Michael Bruno 1993 – 1996  Israel Joseph E. Stiglitz 1997 – 2000  USA Nicholas Stern 2000 – 2003  Storbritannia François Bourguignon 2003 – 2007  Frankrike Justin Yifu Lin 2008 – 2012  Kina Kaushik Basu 2012 – 2019  India David Malpass 2019 –  USA

Siden 1980-tallet har Verdensbanken i samarbeid med IMF ført en politikk overfor u-land som har gått ut på å slette gjeld eller gi nye lån mot at landene gjør reformer i sin økonomi. Denne politikken blir kalt strukturtilpasning, og har blitt hyppig kritisert av motstandere av nyliberalisme som hevder denne politikken kun tjener interessene til multinasjonale selskaper og elitene i u-land.

En annen kritikk har gått på at mye av gjelden ikke er legitim, fordi den er tatt opp av diktatorer (som general Suharto i Indonesia) som brukte pengene på å berike seg selv og undertrykke egen befolkning. Banken har erstattet sine strukturtilpasningsprogrammer med såkalte Poverty Reduction Strategy Papers (PRSP), noe som ifølge Verdensbanken selv skal gi landene mer medbestemmelse. Mange har imidlertid kritisert disse programmene for å stille like strenge krav til u-landene som strukturtilpasningsprogrammene.

Norsk kritikk

Under Verdensbankens konferanse i Oslo i 2002 arrangerte en koalisjon av norske fagforeninger, politiske ungdomsbevegelser, miljøbevegelsen og mange andre NGOer en demonstrasjon som en protest mot Verdensbanken, WTO og IMF, og disse tre institusjonenes innvirkning på verdens fattige land. Koalisjonen ble kalt Oslo2002. Demonstrasjonen trakk til seg mer enn 10 000 deltagere^[3] i Oslo den 24. juni 2002.

Under ledervalget i verdensbanken i juni 2012, var flere norske organisasjoner opptatt av at den nye lederen ikke burde utpekes av USA, og at valget måtte være åpent, demokratisk og basert på kvalifikasjoner.^[4]

• Den europeiske bank for gjenoppbygning og utvikling

• (mul) Offisielt nettsted
• (ja) Offisiell blogg
• (en) World Bank – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• FN-sambandet om Verdensbanken^{[død lenke]}
• Utenriksdepartementets informasjon om internasjonale utviklingsbanker