Nord Stream
Nord Stream, også kjent som Den nordeuropeiske gassledningen, på svensk også kjent som Östersjöledningen, er flere rørledninger bygget for transport av naturgass fra Russland til Tyskland gjennom Østersjøen. Nord Stream 1 er to rørledninger som var i bruk fra 2011 og 2012 til 2022. Nord Stream 2s to gassrørledninger sto ferdig i 2021, ble trykksatt med gass, men ble ikke tatt i bruk til gasstransport. Alle fire rør i Nord Stream 1 og 2 ble utsatt for antatt sabotasje i september 2022 med påfølgende gasslekkasjer.
| Nord Stream | |||
|---|---|---|---|
| Andre navn | Severny potok | ||
| Type | rørledning | ||
| Strekning | Russland–Tyskland | ||
| Operatører | Nord Stream AG | ||
 Nord Stream 58°N 20°Ø | |||
Beskrivelse
Nord Stream 1 består av to rørledninger mellom Vyborg i Russland og Greifswald i Tyskland. Leggingen startet i 2005, og de ble tatt i bruk i 2011 og 2012.[1] Rørledningene er 1222 km lange, og de var de lengste undersjøiske rørledningene i verden da de ble åpnet.[2]
Prosjektet ble hardt kritisert av miljøbevegelsen som var urolig for at arbeidet med legging av ledningen kunne berøre miner, kjemiske stridsmidler og tungmetaller som ligger på havbunnen.
Gassledningen ble bygget av selskapet Nord Stream, hvor hovedeier er den store russiske gassprodusenten Gazprom med 51 %. Tyske Wintershall Holding eier 15,5 %, tyske E.ON Ruhrgas 15,5 %, nederlandske Gasunie 9 % og franske GDF Suez 9 %.
Nord Stream 2 med to 1234 km lange rørledninger mellom Ust-Luga i Russland og Greifswald i Tyskland ble lagt 2018–2021.[3] Den 22. februar 2022 stanset den tyske kansleren Olaf Scholz godkjenningsprosessen av Nord Stream 2 som et svar på den sikkerhetspolitiske situasjonen i forbindelse med den russisk-ukrainske krisen 2021–2022.[4]
Den 31. august 2022 stoppet Gazprom gassleveransen gjennom Nord Stream 1, først for tre dager deretter på ubestemt tid.[5]
Gasslekkasjer i 2022
Mandag den 26. september 2022 ble det registrert store uforklarlige trykkfall i både Nordstream 1 og 2, og samme dag og dagen etter ble det oppdaget store gasslekkasjer på havoverflaten fire forskjellige steder i dansk og svensk økonomisk sone. Det ble 26. september oppdaget tre lekkasjer: en fra Nord Stream 2 sørøst for Bornholm og lekkasjer fra både Nord Stream 1 og 2 nordøst for Bornholm. Dagen etter ble det oppdaget en fjerde lekkasje, fra Nord Stream 1 nordøst for Bornholm.[6] Lekkasjene skjedde i internasjonalt farvann.
Seismologer registrerte samme dag to kraftige eksplosjoner ved rørledningene. Den første ble registrert klokken 0203, den andre klokken 1903. Den sterkeste hadde en styrke på 2,3.[7] Rørledningene transporterte ikke gass ved hendelsen, men var trykksatt med gass.
Det har fra flere hold blitt antatt at lekkasjen ble forårsaket av en sabotasje.[8][9]
27. september meldte Jonas Gahr Støres regjering at hendelsene kunne tyde på sabotasje og at beredskapen på norsk sokkel ble skjerpet.[10]
Den 5. oktober 2022 meldte russiske myndigheter at det ene røret i Nord Stream 2 var helt.[11]
Den 18. november 2022 meldte den svenske Åklagarmyndigheten "att händelsen rör sig om grovt sabotage".[12][13]
I april 2023 meldte Danmarks forsvars ledelse, at det russiske spesialfartøyet SS-750 (en), som er utstyrt med miniubåten AS-26, var observert nær Nord Stream rørledningene fire dager før de ble sprengt. Danmarks forsvars ledelse meldte også, at patruljefartøyet P524 Nymfen den 21. september seilte fra Rødbyhavn og at mannskapet neste dag nær rørledningene tok 26 bilder av SS-750 og også 86 bilder av andre russiske fartøyer.[14]
Referanser
Eksterne lenker
- (en) Nord Stream – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Nord Stream offisielt nettsted (engelsk, russisk og tysk)
- (en) Sweden and the NEGP: A Pilot Study of the North European Gas Pipeline and Sweden’s Dependence on Russian Energy, Base data report by Robert L. Larsson. June 2006
- (en) Protect the Baltic Sea A petition demanding an independent environmental impact assessment of the Nord Stream gas pipeline project.
