Pagan-dynastiet

Pagan-dynastiet (burmesisk: ပုဂံခေတ်; IPA: bəɡàɴ kʰɪʔ) eller Paganriket (også stavet Bagan), også kjent som Det første burmesiske imperiet i sin storhetstid, var det første kongedømmet som forente regionene som i dag utgjør det moderne landet Burma (i dag Republikken Unionen Myanmar), og eksisterte fra 849 til 1287 (mens Pagan-kongefamiliens historie kan spores tilbake til det andre århundre). Pagan styrte over Irrawaddy-regionen i 250 år, og la slik grunnlaget for spredningen av burmesisk språk og kultur, førte til at etniske burmesere (bamarer) befolket Øvre Burma og til at theravadabuddhismen vokste på det sørøstasiatiske fastlandet. Kongedømmet kollapset etter en Yuán-mongolsk invasjon i 1287, og ble etterfulgt av en 250 år lang periode hvor landet var oppløst, som varte fram til midten av det sekstende århundre, da Taungoo-dynastiet gjenforente Burma.

Pagan-dynastiet
ပုဂံခေတ်

Kart over Pagan-dynastiet

Grunnlagt23. desember 849 (Julian)
Opphørt17. desember 1297 (Julian)
HovedstadPagan
StyreformMonarki
StatsoverhodeKonge
Offisielle språkBurmesisk, mon, pyu, andre.
StatskirkeTheravadabuddhisme, mahayanabuddhisme, tantriske og brahmiske religioner, animisme.
Eksisterte8491287

Historie

Templer i Pagan, 2006.

Kongedømmet hadde sitt opphav i en liten befestet bosetning kalt Pagan, som burmeserne grunnla i 849, etter at de nylig hadde kommet til sentralsletteområdet rundt Irrawaddy fra Kongedømmet Nanzhao i dagens Yunnan. I løpet av de neste to hundre årene utvidet kongedømmet seg til de nærliggende områdene, og i 1057 erobret kong Anawratha Thaton-kongedømmet i Nedre Burma. Fram til slutten av det tolvte århundre hadde Anawrathas etterfølgere utvidet rikets innflytelse lengre sørover til den øvre delen av Malayahalvøya, og i alle fall til Salween i øst, den nåværende grensa mot Kina i nord og i vest til det nordlige Arakan og chinenes hauhområder. De burmesiske krøniker hevder at Pagan også hadde suzerenitet over hele Chao Phrayaelvedalen og over det nedre Malaya ned til Malakkastredet. På midten av 1100-tallet var det meste av det sørøstasiatiske fastlandet kontrollert enten av Pagankongeriket eller av Khmerriket.

Det burmesiske språket og kulturen ble gradvis dominerende i hele Irrawaddy-dalen, og overtok der etter pyu-, mon og palikulturene fram til slutten av det tolvte århundre. Theravadabuddhisme ble spredt helt ned på landsbynivå, selv om tantriske og brahmiske religioner, mahayanabuddhisme og animisme også ble praktisert på alle samfunnsnivå. Pagankongene bygde over 10 000 buddhistiske templer i hovedstadsområdet rundt Pagan, hvorav omtrent 3000 har overlevd fram til i dag. De velstående donerte også skattefrie land til religiøse autoriteter.

Fra det trettende århundre gikk riket inn i en nedgangstid siden den stadig økende skattefrie religiøse rikdommen – i 1280-åra hadde to tredjedeler av Øvre Burmas dyrkbare jord blitt overdratt til religiøse autoriteter – påvirket kongens evne til å sikre lojaliteten til rikets soldater. Dette førte til om omfattende sirkel av indre stridigheter og ytre press fra monene, mongolene og shanene.

Fra begynnelsen av det trettende århundre hadde shanene begynt å omringe Paganriket fra nord og øst. Mongolene, som tidligere hadde erobret Yunnan, burmesernes tidligere hjemland, startet sine invasjoner av Burma i 1277, og i 1287 inntok de hovedstaden, som førte til slutten på Pagans 250 år lange styre over Irrawaddy-dalen og områdene rundt denne. Kongedømmet ble delt inn i en rekke mindre riket, og det kom til å ta ennå 250 år før riket igjen ble gjenforent, da av Taungoo-dynastiet.

Konger

Buddhastatue i Anandatempelet (ca. 1090) i Pagan, 2004.
Gawdawpalintempelet (begynnelsen av 1200-tallet) i Pagan, 2006.
Shwezigonpagoden fra 1102, Pagan, 2006.
Thatbinnyutempelet fra 1100-tallet, 2006. Dette er med sine 61 m Pagans høyeste tempel.
Buddha i Htilominlotempelet fra 1218, Pagan, 2006.
Inskripsjon fra Myazeditempelet (ca. 1113) i Pagan. Denne såkalte Yazakumar-inskripsjonen eller Gubyaukgyi-inskripsjonen er skrevet på fire språk: burmesisk, pyu, mon (siden her vist) og pali. Steinen er den eldste inskripsjon på burmesisk, og gjorde at man kunne lese det skrevne pyuspråket.
NavnPeriodeSlektsforholdNotater
Thamudarit107-152 ADGrunnla Pagan, den første paganbystaten, som besto av nitten løst sammenbundne landsbyer i Yon-Lutt-Kyon-området.
Yathekyaung152-167Pyusawhtis lærer
Pyusawhti167-242Thamudarits svigersønnOmdøpte byen til "Ar-Yee-Ma-Da-Na."
Htiminyin242-299Sønn
Yinminpaik299-324Sønn
Paikthinli324-344Sønn
Thinlikyang344-387SønnGrunnleggeren av den andre paganbystaten, omdøpt som "Thiripyatsaya."
Kyaungdurit387-412Sønn
Thihtan412-439Sønn
Thuyai439-494Ikke beslektetTre ikkekonglige troneranere (Rakhaman, Mookhaman og Thuyai) overtok tronen. Mookhaman ble konge i tre måneder, men så vant Thuyai maktkampen.
Tharamunhpya494-516Thihtans sønn
Thaiktaing516-523SønnGrunnleggeren av den tredje paganbystaten og omdøpt som "Tanpawadi."
Thilikyaungnge523-532Sønn
Thinlipaik532-547Bror
Hkanlaung547-557Bror
Hkanlat557-569Bror
Htuntaik569-582Sønn
Htunpyit582-598Sønn
Htunchit598-613Sønn
Popa Sawrahan613-640Troneraner; prest
Shwe Onthi640-652Svigersønn
Peitthon652-660Bror
Peittaung660-710Sønn
Ngahkwe710-716Bror
Myinkywe716-726SvigersønnIkke kongelig, tilranet seg tronen, slaveetterkommer.
Theinkha726-734Kongelig, valgt av hoffet.
Theinsun734-744Sønn
Shwelaung744-753Sønn
Htuntwin753-762Sønn
Shwemauk762-785Sønn
Tun Lat785-802Bror
Sawkhinhnit802-829Sønn
Hkelu829-846Sønn
Pyinbya846-878SønnFlyttet hovedstaden fra Tampawadi (i dag Pwsaw) til Pagans nåværende beliggenhet i sitt tredje år som konge. Den tredje paganbyen.
Tannet878-906Sønn
Sale Ngahkwe906-915Kongelig troneraner
Theinhko915-931Sønn
Nyaung-u Sawrahan (Taungthugyi)931-964Troneraner
Kunhsaw Kyaunghpyu964-986Tannets sønnGiftet seg med alle de tre dronningene til Nyaung-u Sawrahan.
Kyiso986-992Nyaung-u Sawrahans sønn
Sokkate992-1044Bror
Anawrahta1044–1077Kunhsaw Kyaunghpyus sønnPaganrikets grunnlegger
Sawlu1077–1084Sønn
Kyanzittha1084–1113Valgt
Alaungsithu1113–1160Barnebarn
Narathu1160–1165Sønn
Naratheinkha1165–1174Sønn
Narapatisithu1174–1211Bror
Htilominlo (Nanntaungmyarmin)1211–1230Sønn
Nayatheinkha-Usana (Minyin)1231-1235Sønn
Kyaswa1234–1250Bror
Uzana1250–1256Sønn
Minyin1256SønnStyrte i kun to måneder.
Narathihapate1256–1287BrorPagans siste uavhengige konge.
Kyawswa1287–1298Narathihapates sønnMongolenes vasall
Sawhnit1298–1325SønnPagans visekonge under Myinsaing.
Sawmonhnit (Uzana II)1325–1369SønnPagans visekonge.

Eksterne lenker