Nonansyre
Nonansyre, som også går under navnet pelargonsyre, er en karboksylsyre.[1] Der karboksylsyrer er organiske syrer. Nonansyre er en alifatisk syre, som består av ni karbonatomer.[1] Der den enkleste alifatiske syren er maursyre og et stykke lenger ut er fettsyrer, som gjerne har femten og flere karbonatomer. Nonansyre er her en «mellomting». Nonansyre er fortsatt såvidt løselig i vann, men har også egenskaper lignende fettsyrer. Nonansyre kan reagere og danne salter med kationer altså positivt ladde ioner som litium–, natrium–, kalium–, rubidium–, cesium–, og ammoniumioner, som da har egenskaper som såpe.
| Nonansyre | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Andre navn | |||
| Pelargonsyre | |||
| Identifikatorer | |||
| CAS-nummer | |||
| PubChem | |||
| ChemSpider | |||
| ChemIDplus | |||
| SMILES | CCCCCCCCC(=O)O | ||
| InChI | 1S/C9H18O2/c1-2-3-4-5-6-7-8-9(10)11/h2-8H2,1H3,(H,10,11) | ||
| InChI nøkkel | FBUKVWPVBMHYJY-UHFFFAOYSA-N | ||
| UNII | |||
| Kjemiske egenskaper | |||
| Formel | C8H17COOH | ||
| Molar masse | 158,24 g/mol | ||
| Smeltepunkt | 285,45 K (12,3 °C) °C | ||
| Kokepunkt | 527,65 K (254,5 °C) °C | ||
| Damptrykk | 0,219 98 Pa (ved 298,15 K (25 °C)) | ||
| kH | 0,164 146 5 Pam3/mol (ved 298,15 K (25 °C)) | ||
| Løselighet | 0,284 g/l vann (ved 293,15 K (20 °C)) | ||
| pKa | 4,95 (ved 298,15 K (25 °C)) | ||
Nonansyre kan danne estere med diverse alkoholer, og kan da lukte svært godt. Men i ren form og som såpe har nonansyre en ubehagelig lukt, noe fettsyrer i fett også ofte får, når fettet spaltes til glycerol og fettsyrer. Dette er en prosess om kalles harskning. Der det er de frie fettsyrene som gir den harske, ofte vemmelige, aromaen og lukten.
Nonansyre er temmelig lite toksisk, dyreforsøk viser disse LD50 verdiene:
Forekomst
Nonansyre forekommer i flere forskellige planter, men som det gamle navnet pelargoniumsyre tilsier, finner en nonansyre i arter i slekten Pelargonium, men da bundet i estere som sammen med terpener med på å danne aromaer disse plantene har.[1] Men nonansyre er ikke kun et aromastoff, men blir også brukt til kjemisk forsvar av plantene også. Noe som kommer frem under kapitlet bruk. Men en finner nonansyre i mange andre planter og matvarer også, men da bundet i estere da som aromastoffer, eller estere med glycerol som fett.Her er noen eksempler:[3]
| Navn på matvare eller krydder | Minimumsinnhold | Maksimumsinnhold | Kommentar | |
|---|---|---|---|---|
| Kumelk | 0,0397 | 0,1013 mg/l | (omregnet fra 0.25100–0.64000 μM) | |
| Smør | 2 200,000 | 2 630,000 | ||
| Kjernemelk | 16,000 | 16,000 | ||
| Kasjunøtter (Anacardium occidentale) | 17,000 | 132,000 | ||
| Ost | 12,000 | 1380,000 | ||
| Kassiakanel (Cinnamomum cassia) | forventet å inneholde nonansyre, men kvatifiseringsdata er ikke funnet. | |||
| Kakao (Theobroma cacao) | 0,000 | 112,000 | ||
| Ceylonkanel (Cinnamomum zeylanicum) | 5,000 | 5,000 | ||
| Arter i sildefamilien | 0,000 | 112,000 | ||
| Kakaobønner | forventet å inneholde nonansyre, men kvatifiseringsdata er ikke funnet. | |||
| Kokosnøtt (Cocos nucifera) | 2 570,000 | 6 000,000 | ||
| Oregano (Oreganium vulgare) | 0,09000 | 0,09000 | ||
| Mais (Zea mays) | 0,000 | 660,000 | ||
| Fløte | 281,000 | 1 240,000 | ||
| Tamsvin | 0,000 | 32,000 | ||
| Tørrmelk | 24,000 | 836,000 | ||
| Ekte fiken (Ficus carica) | 0,000 | 56,000 | ||
| Hvitløk (Allium sativa) | 2,000 | 3,000 | ||
| Kakao (drikk) | 16,000 | 55,000 | ||
| Isop (Hyssopus officinalis) | forventet å inneholde nonansyre, men kvatifiseringsdata er ikke funnet. | |||
| Kefir | 112,000 | 112,000 | ||
| Brennevin | 0,000 | 336,000 | ||
| Arter i sitrusslekta (mandarin, appelsin, klementin og tangerin (Citrus) | 0,000 | 0.100 | ||
| Margarin | 0,000 | 130,000 | ||
| Margarine-like spread | 1 670,000 | 1 670,000 | ||
| Melk (fra andre pattedyr | 284,000 | 284,000 | ||
| Palmeolje | 0,000 | 3 700,000 | ||
| Eau de Cologne mynte (Mentha ×piperita) f. citrata | 0,105 | 0,105 | ||
| Annet dyrefett | 0,000 | 66,000 | ||
| Andre fermenterte melkeprodukter | 109,000 | 112,000 | ||
| Paprika (C. frutescens) | forventet å inneholde nonansyre, men kvatifiseringsdata er ikke funnet. | |||
| Potet (Solanum tuberosum) | 0,000 | 15,000 | ||
| Salatsennep (Eruca vesicaria tidl. Eruca sativa også kalt rukkola/ruccola) | forventet å inneholde nonansyre, men kvatifiseringsdata er ikke funnet. | |||
| Hibiscus sabdariffa | forventet å inneholde nonansyre, men kvatifiseringsdata er ikke funnet. | |||
| Rugbrød 0,000–26,000 mg/100 g | ||||
| Laubær (Laurus communis) | forventet å inneholde nonansyre, men kvatifiseringsdata er ikke funnet. | |||
| Søtpotet (Ipomoea batatas) | 0,000 | 1,000 | ||
| Hvete (Triticum aestivum) | 0,000 | 18,000 | ||
| Hvetebrød | 0,000 | 4,000 | ||
| Loff | 1,000 | 1,000 | ||
| Hvitsenepp (Brassica alba) | forventet å inneholde nonansyre, men kvatifiseringsdata er ikke funnet. | |||
| Yoghurt | 0,000 | 240,000 | ||
| Lakkjuke (Ganoderma lucidum) | 300,000[4] | 300,000[4] |
Ellers så er det også bundet nonasyre i et stoff med nonivamid, her er det bundet med stoffet vannilylamin. Vannilylamin er også forløper til alkaloidet capsaicin, som gir den sterke smaken i diverse chili. Det er også gjerne litt nonivamid i chili, men blir en del brukt i pepperspray.
Bruk
Matindustri
Estere av nonansyre er også brukt som aromastoff i næringsmiddelindustrien, slik som metylnonanat.[1]
Plantevern
Det er en rekke plantevernmidler på markedet, som inneholder salt av perlargonsyre.[5][6] De fleste middlene er for hobbybruk,[5] men det er også 10 forskjellige plantevernmidler for profesjonell bruk, og det kreves plantevernsertifikat for å anskaffe og bruke dem.[6]Til hobbybruk er det også kommet plantevernmidler, som ikke inneholder glyfosat eller isopropylamidsalt av glyfosat, men har kun salter av nonansyre som virkemiddel, sammen med overflatebehandlingsmiddel og vann.[7]Salter av nonansyre virker mot planter, men også mot moser og algesopp.[5] Oftest er det ammoniumsaltet av nonansyre, som brukes.[8] Altså det blir saltet ammoniumnonanat, som også kalles ammoniumpelargonat om du vil. Virkningen er at dette saltet, som også kan karaktiseres som en såpe, fjerner det beskyttende vokslaget med navn kutikula, så mangelen av dette gir forstyrrelse av cellevirksomhet, leksajer inn og ut av cellen og/eller celledød.[8]
Referanser
Litteratur
- Ziegenbein, Fernando Campos; Hanssen, Hans-Peter; König, Wilfried A. (13. desember 2005). «Secondary metabolites from Ganoderma lucidum and Spongiporus leucomallellus». Phytochemistry. 67 (2): 202–211. doi:10.1016/j.phytochem.2005.10.025.
