Russlands væpnede styrker

7. mai 1992 signerte Boris Jeltsin dokumentet som etablerte Russlands væpnede styrker, en prosess som startet når russiske soldater utstasjonert i de tidligere sovjetrepublikkene og andre land (slik som Gruppen av sovjetiske stridskrefter i Øst-Tyskland, hvor de fleste var) ble trukket tilbake til russisk territorium.

Omtrent 30 divisjoner med infanteri, stridsvogner og luftbårne styrker, over 50 brigader med artilleri og luftvern og over 60 regimenter med luftstridskrefter ble returnert tilbake til Russland i de påfølgende to årene. Over 45 000 enheter med tyngre våpen og nesten fire millioner tonn strategiske reserver ble også trukket tilbake. Dette ble den største militære omdisponeringen i historien.

Helt siden Sovjetunionen hadde brutt sammen hadde russiske ledere diskutert hvordan de skulle få til et enhetlig og troverdig forsvar ut av restene av de tidligere sovjetiske styrkene. Den nye russiske doktrinen krevde et mindre, lettere og mer mobilt forsvar, med høyere grad av vervede og større evner til å raskt mobilisere.

Den svake russiske økonomien på 1990-tallet vanskeliggjorde reformer og modernisering. Forsvarsbudsjettet var lavt, noe som førte til kutt i trening, reduksjoner i lønn og boligmangel for militært personell. Dette gikk hardt utover moralen og effektiviteten i forsvaret, men økte budsjetter de siste årene har gjort litt for å bedre situasjonen.

Når Putin tok over presidentskapet i 2000 var tilstanden til det russiske forsvaret omtrent det samme som når Sovjetunionen kollapset. Mye av utstyret var minst et tiår gammelt, og bare deler av dette kunne fremdeles kalles effektivt. Korrupsjon var også et problem, og den første Tsjetsjenia-krigen tappet reserver og utstyr fra forsvaret. Putin selv karakteriserte militærvesenet på den tiden som «et tungrodd og ekstravagant militærapparat». Militær- og politivesenet på den tiden brukte over en tredjedel av nasjonens budsjett. I Putins første term ble forsvaret omorganisert, og redusert i størrelse med opp til 30%.

Militærreformen fra 2008

Fra 2007 ble en sivil forsvarsminister (Anatolij Serdjukov) utpekt med oppdrag i en betydlig reduksjon av de russiske væpnede styrker fram til 2016, og denne reformen skjøt fart fra 2009 med sentralisering av enheter og reduksjon av personell^[2].^[3][4]

De militære styrker skulle reduseres etter følgende plan:^[5]

Forsvarsdepartementet er administrativ ledelse for de militære styrkene. Siden sovjettiden har generalstaben fungert som operativ ledelse, men for tiden er generalstaben redusert til å være departementets avdeling for militær planlegging, og ministerens selv har større operativt ansvar for styrkene. Andre avdelinger innen departementet inkluderer personalavdeling, avdeling for forsyning, avdeling for jernbanestyrker og avdeling for ingeniørstyrker.

Marinene består av fire flåter; Østersjøflåten (hovedkvarter ved Baltijsk), Stillehavsflåten (Vladivostok), Nordflåten (Severomorsk) og Svartehavsflåten (Sevastopol i Ukraina). Det er også Kaliningrad spesialområde, som er under kommando av Østersjøflåten, som har integrerte bakke- og luftstyrker.

Forsvarsgrener

• Hæren
• Marinen
• Luft- og romfartsstyrkene
• Strategiske rakettstyrker
• Luftlandestyrkene

• Den keiserlige russiske hær, hærstyrkene i Det russiske keiserriket 1721-1917
• Den røde armé, hærstyrkene i Sovjetunionen 1918-1945
• Sovjethæren, hærstyrkene i Sovjetunionen 1946-1991
• Den russiske hæren utgjør det meste av landstyrkene til Den russiske føderasjonen fra 1991 og er en del av Russlands væpnede styrker.

• (ar) Offisielt nettsted
• (en) Armed Forces of the Russian Federation – kategori av bilder, video eller lyd på Commons