Sidney Poitier

Bakgrunn

Han ble født (to måneder før termin) i Miami og ble da automatisk statsborger i USA. Han var samtidig borger av det britiske Bahamas, der han vokste opp i fattige kår. Hans foreldre dyrket tomater ved Arthur's Town på Cat Island. Han sluttet på skolen da han var 13 år.^{[17][20][21][22]}

Noen antar at Poitiers forfedre hadde tilflyttet fra Haiti,^[23] og antagelig var rømte slaver som hadde etablert maroonbosettinger rundt om på øyene, blant dem på Cat Island. Poitier er et fransk navn, og det er ingen hvite Poitier-er på Bahamas.^[24] Imidlertid hadde det en gang vært en hvit Poitier på Cat Island — navnet kom fra plantasjeeieren Charles Leonard Poitier, som hadde tilflyttet fra Jamaica tidlig på 1800-tallet. I 1834 hadde hans hustrus eiendom på Cat Island 86 svarte slaver som brukte navnet Poitier, et navn som var blitt introdusert i anglosfæren i forbindelse med normannernes erobring av England på 1000-tallet.^[25]

Femten år gammel flyttet han til USA og bodde først i Florida før han flyttet til New York City. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han på et sykehus for sårede soldater på Long Island (han var 16 år gammel og løy på alderen for å bli innrullert).^[17][20][21] Bahamas var på den tiden en britisk koloni.^[26] Bahamas, som hadde et klart flertall svarte, praktiserte segregering av svarte og hvite. Den lokale administrasjonen under britisk styre var dominert av svarte medarbeidere.^[22]

Han var som stjerne nøye med å skjerme familien og privatlivet. Poitier trivdes ikke med den offentlige eksponeringen som fulgte med å være stjerne.^[27] I New York livnærte han seg først som vaskehjelp.^[18]

Skuespiller

Poitier begynte som skuespiller på American Negro Theatre i New York.^[20] Opprinnelig ble han ansatt på teateret som vaktmester for å kunne lære skuespill. Der ble han kjent med skuespilleren Harry Belafonte (senere kjent særlig som sanger).^[18]

Special is as special does, and Sidney Poitier is special for very specific reasons. Few can honestly say they have actually changed something of great importance to the world at large. Poitier can easily say that, without however much blush would show on his indelibly black skin. The reason is that he has walked the walk, talked the talk, and beaten cliches and stereotypes as though they hade stolen something, which is what things substantially removed from the facts of life always does.

Stanley Crouch (2011)^[28]

Hans sjarmerende, intense, men beherskede, elegante og verdige fremtoning på skjermen og scenen overvant rasebaserte stereotyper der svarte ble oppfattet som impulsive og fremstilt i mindreverdige eller ubetydelige roller. Poitier var kjent for en melodiøs stemme som var påvirket av hans oppvekst på Bahamas og hans anstrengelser for å lære seg smidig og behagelig talemåte som de hvite radiostjernene i USA. I det mer radikaliserte miljøet på 1960-1970-tallet ble Poitier oppfattet som «for hvit» av en del svarte aktivister. De fleste av hans kjente filmer handler om relasjonen mellom svarte og hvite.^{[29][30][31][32][33][34]}

Sin Broadwaydebut hadde han i 1946 og fire år senere debuterte han i filmsammenheng. Filmdebuten var i Ingen utvei (1950) av Joseph L. Mankiewicz der regissøren bruker konvensjoner fra film noir for å utforske fordommer. Poitier fremstiller den unge legen Luther Brooks som sofistikert, intelligent, vittig, kompetent og samvittighetsfull i jobben - noe som var første gangen en svart skuespiller fremstilte en svart karakter på denne måten.^[28]

Mankiewicz oppdaget at Poitier hadde altfor mørk hud til å bli filmet i en planlagt scene ved en kullbinge; scenen ble derfor sløyfet fra manus. Nærbildene av Poitier var uvanlige fordi så mørkhudete menn på den tiden ikke ble ansett som pene eller attraktive. I Edge of the City (1957) av Martin Ritt spilte han mot Ruby Dee og John Cassavetes, og den fremstående filmkritikeren Pauline Kael skrev at Poitier var forbløffende god i rollen.^[28][35]

Han fikk sin banebrytende filmrolle som gymnaselev i filmen Vend dem ikke ryggen (1955). I 1958 spilte Poitier mot Tony Curtis rømte straffanger i Lenken, som fikk ni Oscarsnomineringer. Begge skuespillerne fikk en nominering for Oscar for beste mannlige hovedrolle. Dette var første gang en svart skuespiller ble nominert til denne utmerkelsen^[29][36] (Hattie McDaniel fikk Oscar for beste kvinnelige birolle i 1940).^[37]

Han er kjent for rollen som Porgy i filmen Porgy and Bess (1959) og som politietterforsker Virgil Tibbs i filmen Natten var het (1967), hvor han hadde Rod Steiger som motspiller. Poitier spilte dr. John Prentiss i filmen Gjett hvem som kommer til middag (1967), med Katharine Hepburn og Spencer Tracy som ekteparet Drayton, hvor han som afroamerikaner forelsker seg i en hvit kvinne, Draytons datter (Katharine Houghton).

Regissør

I 1972 regisserte han sin først film, westernfilmen Pistolpredikanten, med Poitier, Belafonte og Ruby Dee i hovedrollene.^[29] På 1970-tallet regisserte Poitier blant annet Uptown Saturday Night (med Belafonte og Bill Cosby) og Let's Do It Again (med Cosby og Jimmie Walker). Den siste filmrollen hadde han i Sjakalen (1997).^[20]

Han etablerte filmselskapet First Artists i 1969 sammen med Barbra Streisand og Paul Newman.^[38]

Politisk virke

Poitier støttet, sammen med sin gode venn Harry Belafonte, borgerrettsbevegelsen som vokste frem samtidig med hans egen karriere. I 1962 vitnet han for kongressen om situasjonen for svarte skuespillere i Hollywood.^[29]

Han deltok i Martin Luther Kings March on Washington i 1963 og deltok i Kings gravferd i 1968. Poitier og Belafonte reiste sommeren 1964 til Mississippi for å støtte «Freedom Summer» etter drapene på borgerrettsaktivistene Chaney, Goodman og Schwerner. De støttet arbeidet for stemmerett økonomisk. Potitier og Belafonte skal såvidt ha unnsluppet da de ble forfulgt av Ku Klux Klan.

Poitier var nøye med å velge roller som ikke formildet stereotyper av svarte.^[39][40] I flere hans viktige filmer fremstilte han anstendige menn som med talent og innsats hadde blitt ledende i sitt fag.^[28]

Diplomat

Mellom 1997 og 2007 var han Bahamas' ambassadør til Japan,^[21][41] men han bodde ikke i Japan i perioden fordi Bahamas ikke hadde ambassade i Japan.^[39] Mellom 2002 og 2007 var han også Bahamas' ambassadør til UNESCO.^[42]

• 1955 – Vend dem ikke ryggen
• 1959 – Porgy and Bess
• 1963 – Langskipene
• 1967 – Natten var het
• 1967 – Gjett hvem som kommer til middag
• 1980 – To tufser bak gitter
• 1982 – Hanky Panky
• 1985 – Stå på!
• 1988 – Dødsjakten
• 1997 – Sjakalen

Poitier har en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1974 ble han utnevnt til Knight Commander of the British Empire. I 1999 ble han kåret til tidenes 22. største mannlige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.^[19]

• 1958 British Academy Film Award for Best Actor in a Leading Role for The Defiant Ones
• 1958 Sølvbjørnen for Beste skuespiller (Berlin Filmfestival) for The Defiant Ones
• 1963 Golden Globe Award for Best Actor in a Motion Picture Drama for Lilies of the Field
• 1963 Sølvbjørnen for Beste skuesoiller (Berlin Filmfestival) for Lilies of the Field
• 1964 Academy Award (Oscar) for Best Actor in a Leading Role for Lilies of the Field
• 1974 Knight Commander of the Order of the British Empire (KBE)
• 1982 Golden Globe Cecil B. DeMille Award^[43]
• 1992 AFI Life Achievement Award
• 1995 Kennedy Center Honors
• 1999 SAG Life Achievement Award
• 2000 NAACP Image Award for Outstanding Actor in a Television Movie, Mini-Series or Dramatic Special for The Simple Life of Noah Dearborn
• 2001 NAACP Image Award – Hall of Fame Award
• 2001 Grammy Award for Best Spoken Word Album – Rick Harris, John Runnette (produsenter) og Sidney Poitier for The Measure of a Man
• 2002 Honorary Oscar – "For his extraordinary performances and unique presence on the screen and for representing the industry with dignity, style and intelligence"
• 2009 Presidential Medal of Freedom^[44]
• 2011 Film Society of Lincoln Center Gala Tribute^[45]
• 2016 BAFTA Fellowship

Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til:

Sidney Poitier

• (en) Sidney Poitier – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Sidney Poitier på Internet Movie Database
• (sv) Sidney Poitier i Svensk Filmdatabas
• (da) Sidney Poitier på Filmdatabasen
• (da) Sidney Poitier på Scope
• (fr) Sidney Poitier på Allociné
• (en) Sidney Poitier på AllMovie
• (en) Sidney Poitier hos Turner Classic Movies
• (en) Sidney Poitier hos Rotten Tomatoes
• (en) Sidney Poitier hos The Movie Database
• (en) Sidney Poitier hos Internet Broadway Database
• (en) Sidney Poitier på Discogs
• (en) Sidney Poitier på MusicBrainz