Silvio Berlusconi
Silvio Berlusconi (1936–2023)[23] var en italiensk politiker og forretningsmann. Han var Italias statsminister i tre perioder, fra 1994 til 1995, fra 2001 til 2006 og fra 2008 til 2011. Han var også majoritetseier i selskapene Mediaset og A.C. Milan. Berlusconi er den statsminister som har sittet lengst i etterkrigstidens Italia, og den tredje lengst sittende i hele Italias historie, etter Benito Mussolini og Giovanni Giolitti.
| Silvio Berlusconi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. sep. 1936[1][2][3][4] Milano (Kongedømmet Italia)[5][6][7] | ||
| Død | 12. juni 2023[8] (86 år) San Raffaele Hospital[8][9][7] Milano[10] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, gründer, mediabaron, association football executive | ||
| Utdannet ved | Università degli Studi di Milano (–1961) (doktorgradsveileder: Remo Franceschelli, akademisk grad: laurea, studieretning: juss) | ||
| Ektefelle | Veronica Lario (1990–2014)[11] Carla Dall'Oglio (1965–1985) | ||
| Partner(e) | Marta Fascina (2020–2023)[8] Francesca Pascale (2012–2020)[12] | ||
| Far | Luigi Berlusconi[13] | ||
| Mor | Rosa Bossi | ||
| Søsken | Maria Antonietta Berlusconi Paolo Berlusconi | ||
| Barn | Pier Silvio Berlusconi Barbara Berlusconi Marina Berlusconi Luigi Berlusconi Eleonora Berlusconi | ||
| Parti | Forza Italia (1994–2009) Il Popolo della Libertà (2009–2013) Forza Italia (2013–2023) (avslutningsårsak: død) | ||
| Nasjonalitet | Italia[14][7] | ||
| Medlem av | 9 oppføringer Propaganda Due[15] Europarådets parlamentarikerforsamling 12th Legislature of Italy 13th Legislature of Italy 14th Legislature of Italy 15th Legislature of Italy 16th Legislature of Italy 17th Legislature of Italy 19th Legislature of Italy | ||
| Utmerkelser | 14 oppføringer Abdulaziz-ordenen Stara Planina-ordenen 2. klasse av Trestjerneordenen (2005)[16] Member of the National Order of Merit (2004)[17] Storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden Storkors av republikken Polens fortjenstorden (2002)[18] Storkors av Stjerneordenen (2002)[19] Storkors av Piusordenen (2005)[20] Arbeidets fortjenstorden (1977–2014) Konstantinordenen International Emmy Directorate Award Storkors av Solordenen Storkorset av Infante Dom Henriks orden (2005)[21] Republikken Uruguays medalje (2003)[22] | ||
| Nettsted | www | ||
| Italias statsminister | |||
| 8. mai 2008 – 16. november 2011 | |||
| Forgjenger | Romano Prodi | ||
| Etterfølger | Mario Monti | ||
| 11. juni 2001 – 17. mai 2006 | |||
| Forgjenger | Giuliano Amato | ||
| Etterfølger | Romano Prodi | ||
| 10. mai 1994 – 17. januar 1995 | |||
| Forgjenger | Carlo Azeglio Ciampi | ||
| Etterfølger | Lamberto Dini | ||
| Signatur | |||
 | |||
Berlusconi var fra 2009 leder for partiet Il Popolo della Libertà. Han ledet tidligere partiet Forza Italia som han grunnla da han gikk inn i politikken i 1993. Berlusconi eide også en stor del av italienske medier og hadde gjennom disse gode muligheter til å påvirke italiensk opinion. Han hadde dessuten interesser i mange andre deler av næringslivet. På slutten av 1970-tallet begynte han i mediebransjen, og i 1980 startet han landets første kommersielle TV-kanal, Canale 5, og hans selskap Mediaset kontrollerer tre (Italia 1, Rete 4 og Canale 5) av de syv store TV-kanalene i Italia. Han var hovedaksjonær i Italias største forlag, Mondadori, og eide blant annet fotballklubben AC Milan, forsikringsselskaper og reklamebyråer.
I november 2011 kunngjorde Berlusconi at han ikke ville stille til nyvalg som statsminister.[24]
Biografi
Berlusconi ble født i Milano i 1936, som sønn av Luigi Berlusconi (1908–1989) og Rosa Bossi (1911–2008). Faren jobbet i en bank, og moren var hjemmeværende. Han var den eldste av tre søsken, hans søster Maria Francesca Antonietta Berlusconi (født 1943) døde i 2009, mens hans bror Paolo Berlusconi (født 1949) lever fremdeles. Begge var entreprenør av yrke.
Etter å ha fullført videregående skole studerte han på Università Statale hvor han skrev en avhandling om juridiske finurligheter innad i reklamebransjen. Etter å ha fullført skolen i 1961 unngikk han den italienske verneplikten som var på ett år.
I 1965 giftet han seg med Carla Elvira Dall'Oglio og fikk to barn. Maria Elvira født i 1965 og Pier Silvio (født 1969). Han etablerte et forhold med skuespillerinnen Veronica Lario i 1980 som han fikk tre barn med. Barbara (født 1984), Eleonora (født 1986) og Luigi (født 1988). Han giftet seg med Lario i 1990, etter å ha blitt skilt fra sin første kone i 1985. De skilte seg i 2009 etter at flere av Berlusconi sine sidesprang kom fram i media.
Etter valget i 2006, ble han igjen president i AC Milan (Associazione Calcio Milan) og fortsatte å lede opposisjonsalliansen Casa delle Libertà («frihetenes hus») i parlamentet.
I mai 2008 ble han igjen statsminister etter å ha vunnet parlamentsvalget som ble avholdt den 13. og 14. april samme år. Valget ble avholdt etter en regjeringskrise som oppsto da daværende statsminister Romano Prodi tapte en avgjørende avstemning i senatet 6. februar.
I mars 2009 ble Berlusconi valgt til leder for det nye partiet Il Popolo della Libertà («Frihetens folk», PdL), som ble dannet ved at Forza Italia slo seg sammen med de andre partiene i Casa delle Libertà, med unntak av Lega Nord som valgte å fortsette som et selvstendig parti.
Han var tiltalt for korrupsjon flere ganger, og skulle igjen møte i retten i november 2006 for anklager om skatteunndragelse.[25] Under et valgmøte i Milano den 13. desember 2009 ble han angrepet av en miljø-aksjonist og stygt skadd i kjeve og munn-partiet. Talspersoner for Berlusconi sier at angrepet kan sees i lys av hatretorikk rettet mot Berlusconi fra politiske motstandere og andre hold. Angrepet har fra ministerhold også blitt omtalt som en terrorhandling.[26]
Berlusconi ble 26. oktober 2012 av en domstol i Milano dømt til fire års fengsel for skattesvik. Gjennom en amnestiregel ble straffen redusert til ett år.[27] Italiensk høyesterett opprettholdt ved en avgjørelse kunngjort 1. august 2013, den avsagte straffedom fra underinstansen.[28] 1. august 2013 ble dommen rettskraftig, men på grunn av sin høye alder fikk Berlusconi sone i husarrest og med pålegg om allmennyttig arbeid.[29][30] Han ble dømt til å hjelpe til på et aldershjem, men fikk anledning til å avslutte arbeidet 8. mars 2015, halvannen måned før dommens opprinnelige utløp.
I januar 2013 ble han i skilsmissesaken dømt til å betale tre millioner euro månedlig i underholdsbidrag til Carla. En senere rettsinstans reduserte beløpet til 1,4 millioner euro.[31]
Berlusconi pådro seg covid-19 i september 2020, med dobbeltsidig lungebetennelse. Han slet senere med senskader av covid-19 og var innlagt på sykehus en del ganger.[32]
Han hadde fem barn fra sine to ekteskap.
Berlusconi døde i Milano 12. juni 2023, det ble erklært landesorg, og han ble bisatt på statens bekostning i katedralen Duomo di Milano to dager senere.[33]
Se også
Referanser
Eksterne lenker
- (it) Offisielt nettsted
- (en) Silvio Berlusconi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Silvio Berlusconi – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Silvio Berlusconi på Internet Movie Database
- (fr) Silvio Berlusconi på Allociné
- (en) Silvio Berlusconi hos The Movie Database
- (en) Silvio Berlusconi på Discogs
- Silvio Berlusconi på Twitter
- Silvio Berlusconi på Facebook
- Silvio Berlusconi på Instagram
- Silvio Berlusconi på TikTok
- (en) Silvio Berlusconi hos Europaparlamentet
- (en) Silvio Berlusconi hos Europarådets parlamentarikerforsamling
- (en) Profile: Silvio Berlusconi, BBC
- (it) Offisiell biografi fra Forza Italias hjemmesider.