Stormfugler
Stormfugler (Procellariiformes) er orden av pelagiske fugler, hvorav de fleste er pelagisk overflatebeitende sjøfugler. Fuglene tilbringer mesteparten av året svevende på lange, smale og spisse vinger over åpent hav, der de aller fleste fanger blekkspruter, fisker, krepsdyr og andre virvelløse dyr fra vannoverflaten. Noen få arter dykker også etter maten.
| Stormfugler | |||
|---|---|---|---|
 Grålire (Puffinus griseus) | |||
| Nomenklatur | |||
| Procellariiformes Fürbringer, 1888 | |||
| Populærnavn | |||
| stormfugler[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Gruppe | Austrodyptornithes | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 138–145 | ||
| Habitat: | pelagisk | ||
| Utbredelse: | alle verdenshav | ||
| Inndelt i | |||
Taksonomi
Neoaves separerte i to linjer for cirka 79,6 millioner år siden. Den ene ledet fram til Passeriformes, den andre til Falconiformes, Charadriiformes, Procellariiformes (stormfuglene), Gaviiformes, Ciconiiformes og Sphenisciformes.[2].[3]
Pingviner (Sphenisciformes) og stormfugler (Procellariiformes) inngår videre i gruppen Austrodyptornithes,[4][5] fordi man tror at disse fuglene hadde en felles progenitor som levde på Gondwana for omkring 71 millioner år siden, den gang Australia, Antarktika og Sør-Amerika hang sammen og den store landmassen lå lenger mot sør.[2].[3]
Biologi
Stormfuglene er glimrende flygere, men nokså ubehjelpelige på land. Samtlige arter legger kun ett eneste egg hvert år – eller annethvert år. Til gjengjeld har de voksne fuglene noen av de høyeste overlevelsesratene blant fuglene (opp mot 98 % per år).
Et karakteristisk trekk er den rørlignende forstørrelsen av neseborene. Funksjonen er fremdeles uviss. De brukes muligens for å avsondre overflødig salt. De kan derimot også stå i sammenheng med stormfuglenes usedvanlig godt utviklete luktesans.
Stormfuglene mangler krås, man har en unik lomme i spiserøret, der de lagrer maten, som delvis blir omgjort til energirik olje. Dette gjør det mulig for de voksne å fly både langt og lenge mens de samler mat til ungene. Ungene er på sin side avhengig av å overleve foreldrenes lange fravær, og er derfor også henvist til å kunne lagre maten.
Stormfugler brukes også som betegnelse for en delgruppe av Procellariiformes, se stormfuglfamilien (Procellariidae). De andre delgruppene er albatrosser, som har fugleverdens største vingespenn (vandrealbatrossens vingespenn kan bli mer enn 350 cm[6]); stormsvaler, som bare blir 32 cm store; sørstormsvaler, som tradisjonelt ble regnet til stormsvalene; og dykkpetreller, som også går under navnet alkestormfugler.
Det er uklart hvor mange arter gruppa omhandler, men det er trolig cirka 138–145. Hovedvekten av stormfuglartene treffes på sørhalvkula. I Norge hekker havhest, havsvale og stormsvale. Havlire sees regelmessig langs kysten, men den hekker ikke her.[7]
Inndeling
Inndelingen følger Prum et al. (2015).[8]
- Austrodyptornithes, 156–163 arter
- Sphenisciformes, pingvinfugler, 18 arter
- Procellariiformes, stormfugler, 138–145 arter
- Diomedeidae, albatrossfamilien, 15–22 arter
- Oceanitidae, oseansvalefamilien, 9 arter
- Hydrobatidae, stormsvalefamilien, 18 arter
- Procellariidae, stormfuglfamilien, 96 arter
Referanser
Eksterne lenker
- (en) stormfugler – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) stormfugler i Encyclopedia of Life
- (en) stormfugler i Global Biodiversity Information Facility
- (no) stormfugler hos Artsdatabanken
- (sv) stormfugler hos Dyntaxa
- (en) stormfugler hos Fossilworks
- (en) stormfugler hos ITIS
- (en) stormfugler hos NCBI
- (en) Kategori:Procellariiformes – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Procellariiformes – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Procellariiformes – detaljert informasjon på Wikispecies
