Synkehull

Synkehull,^[1] jordfallshull^[2] og doline^[3] er begreper for landskap som synker fordi jordsmonnet i området er blitt undergravd. Synkehull oppstår særlig hvor undergrunnen inneholder mye kalkstein, og hvor kalken er skylt vekk av vann, eller hvor det er eller har vært gruvedrift. Når det renner vann ned i steinlaget, vil vannet oppløse kalken og man vil få hull/grotter under jorden. Etterhvert som vannet har lagd store hull i bakken, vil jordmassen over svikte, og bakken vil falle ned i dypet. Synkhull kan også oppstå ved at det i istiden ble dannet en isblokk i morenedannelser som siden smeltet bort. De øverste jordlag faller sammen og ned hulrommet.

De fleste synkehull er forårsaket av karstprosesser^[4] og er vanligvis sirkulære og varierer i størrelse fra titalls til hundrevis av meter både i diameter og dybde, og varierer i form fra jordforede skåler til bergkantede kløfter. Synkehull kan dannes gradvis eller plutselig, og finnes over hele verden.^[5] Synkehull som oppstår på bunnen av grunne hav kalles blå hull.^[6][7] Dean’s Blue Hole i Bahamas er det nest dypeste kjente synkehullet under havet, dybde 203 meter, og er populært sted for verdensmesterskap i fridykking, samt rekreasjonsdykking.^[8]

I 2010 oppstod det et synkehull i Guatemala by som var 60 meter dypt^[9]. Dette var forårsaket av store vannmengder. I Danmark finnes det synkhull i skogene bak Møns Klint^[10] og i området ved Mønsted Kalkgruber vest for Viborg. «Røverstuen» i Rold Skov er et synkhull som ligger Himmerland.^[11]

Omkring Dødehavet er det grunnet den synkende vannstanden dannet mer enn 3000 synkhull.^[12]